Ganske sliten i dag, der ukas jobbreise tok på en gammel kropp. Var på tur sammen med en ung og lovende kollega som spiller i bandet Peevish penfriend. Søker en opp bandet på nettet finner en ganske mange artikler, hvor bandet beskrives som meget lovende. Bandets første cd er i produksjon, og forhåndsbestillinger kan jeg nok videreformidle.
httpv://www.youtube.com/watch?v=HyGpLiaAvbs
Mandag morgen var det tid for konferanse, hvor fullcosting og benchmarking sto på programmet. På kvelden var det mottakelse og gallamiddag på Signet Library, før vi slo oss med en del finske «kolleger» på pubrunde. Folk fra Finland er ganske morsomme, hvor de kan fremstå som verdens kjedeligste personer helt til promillen melder sin ankomst.
Tirsdag var det mer konferanse før vi tok flyet sørover til Birmingham (Englands nest største by) og toget til Coventry (en meget grå og trist by). Formålet var å besøke University of Warwick, et av de mer anerkjente universitetene i England. Etter møtet var vi ferdig med alt faglig, og på vei til Gatwick rakk vi en tur innom Salisbury og Stonehenge. På kvelden traff vi en ung britisk jente som feiret bursdagen til sin noe eldre venn. Vi ble invitert med på feiringen og det var bare såvidt vi rakk flyet og kom oss hjem……
I dag drar til til Skottland, før jeg reiser sydover til University of Warwick på Onsdag og hjem til gamlelandet igjen på Torsdag. Så da blir det neppe feiring eller sutring over valgresultatet på mandag.
I dag hadde vi eiendomsmegler på besøk, og vi signerte kontrakt for salg av bolig. Så om et par uker er nok annonser og prospekt ute, og vi venter spent for å se hva boligen vår kan være verdt. Litt morsomt at alle meglere ønsker å bruke en pris på under 3 mill. kr. uansett hvor mye en anser boligen å være verdt. Link til prospekt kommer når det er klart.
Så nå er vi på jakt etter bolig. Denne ble akkurat lagt ut nå og er vel en av flere muligheter;
Er det en menneskegruppe jeg er skeptisk til så er det eiendomsmeglere. Nå vurderer vi igjen å selge bolig, og har gjort ny kontakt med meglere. Eiendomsmegler1 v/Ingunn Bjørnseth; Ønsker å sette takst til 2 950 000 for å tiltrekke seg kjøpere. De mener at 3 mill. er en magisk grense når folk søker etter bolig på finn.no. Jeg forteller at vi ikke vil selge for under 3,3 mill., der hun svarer at om vi setter taksten til 2,95 må vi godta bud over det for ellers blir det «lurestakst» (som er ulovlig). Hun fortsetter med å si at nesten alt i dagens marked går en halvmillion over takst, så dermed kan vi regne med opp mot 3,5 mill. Jeg svarer at om hun mener at dagens markedsverdi er en halvmillion over den taksten hun vil gi, som skal gjenspeile markedsverdi, er det ikke da en luretakst? Megleren blir usikker og gjentar at hun anser markedsverdien for 2,95 mill. selv om hun mener markedsverdien er 3,5 mill. Jeg trekker på smilebåndet, hvor hun begynner å forstå hvor dumt det hun sier faktisk er. Heimdal eiendomsmegling v/Frode Helmersen er hakket bedre hvorav megleren skriver; «Vi vurderer at eiendommen i dagens marked til å kunne omsettes for et sted mellom kr. 3.000. 000,- og opp mot 3.600.000,- Anbefaler å gå nøkternt ut i markedet på. 2.950.000,- Uansett, bestemmer du selv hvilken prisantydning dere ønsker å gå ut med».
Det anbefales med andre ord å gå ut med en lavere prisantydning enn vurdert markedspris, noe som forsåvidt er i orden så lenge det ikke utløses honorar før vi oppnår den prisen vi faktisk ønsker……..
Andre erfaringer med eiendomsmeglere
Megler; Det har kommet inn bud på boligen på takst.
Jeg; Javel, hva er tidsfristen på det budet da.
Megler; Øh, det er et åpent bud uten tidsfrist.
Jeg; Javel, et skriflig bud uten tidsfrist?
Megler; Øh, nei det var et muntlig bud.
Eller enda værre;
Vi var midt i en budrunde som sto mellom oss og en annen budgiver. Megler opplyste om at det var et bud uten forbehold som var bedre enn vårt. Ettersom vi hadde nådd vår makspris stoppet vi, hvor megler like etter ringer tilbake og sier at budet over vårt var trukket tilbake. Jeg blir litt skeptisk, og spør om hva som er høyeste eksisterende bud foruten vårt, hvor jeg hører at megler blir usikker. Dermed spør jeg om videre budrunder per e-mail sånn at jeg ihvertfall har det skriftlig. Like etter ringer megler og sier at selger ikke ønsker å selge til vårt bud og spør om vi vil gå høyere. Jeg gjentar at vi hadde nådd vår makspris og det ble ikke enighet om kjøp. Jeg etterspurte budprotokoll, noe megler ikke ønsket å gi ut ettersom budrunde ikke gav salg…….
Moralen er; stol aldri på en eiendomsmegler.
Jeg innrømmer det, jeg har ikke peiling på musikk. Når jeg en sjelden gang hører musikk så er det gjerne noe spesielt som skjer. Er jeg litt sint, frustrert eller deprimert kan det for eksempel gå i Vangelis.
httpv://www.youtube.com/watch?v=WYeDsa4Tw0c&feature=related
Er jeg litt sliten kan det jeg kanskje høre på Josh Groban (som Veronica insisterte å høre på under Noahs alt for lange fødsel).
httpv://www.youtube.com/watch?v=aJxrX42WcjQ&ob=av2e
Skal jeg rydde eller vaske gulv foretrekkes noe jeg kan synge til i mens langkosten svinges over gulvet. Det kan være noe så ekstremt som Åge Aleksanderen, Vømmøl eller Øystein Sunde til gamle slagere av Metallica eller U2. Har en spilleliste som også inneholder slagere av R.E.M, Guns N Roses, Led Zeppelin, Pink Floyd, Queen og The Rolling Stones. Skal jeg ut på biltur er Bob Marly eller The Eagles aktuelle, noe jeg tror henger igjen etter roadtrips i Australia engang for lenge siden. For å si det veldig enkelt; jeg er i ferd med å bli veldig gammel og holder slett ikke tritt på musikkfronten.
Til neste år skal jeg jo gifte meg, og til et bryllup trengs det jo musikk. Da har jeg valget mellom å stole på at Veronica ordner den biten, eller å surfe litt på nettet etter gode tips. Den første linken jeg kom til var siden; «musikken som ødelegger bryllupet ditt», men heldigvis fant jeg også mer informative sider. Vi må nok lage en egen spilleliste, og da mottas tips med takk.
Det er 10 år siden vi var ferdige med studier i Stavanger, og 5 av oss har til en viss grad klart å holde kontakten. Helgeturen gikk til Vidars (og fru Skjærviks) idylliske rorbu på Bømlo. Fisken var bitevillig, maten smakte godt, drikke ble konsumert og det ble store doser skitsnakk. Ble kanskje i overkant mye politikk i år, men så er det da tross alt valgår.
Nå har jeg vært jobbtur til Tromsø. Foruten dager med faglig aktivitet brukte vi også en dag til såkalt teambuilding. Poenget var vel å ta oss ut fra vår komfortsone og tvinge oss til å gjøre morsomme og ukomfortable ting sammen. Vi måtte blant annet lage kamprop og teaterstykke vi måtte fremføre for alle de andre (men med alt for kort forberedelsestid). Vi fikk også muligheten til å kaste oss ut fra en rampe 13-14 meter over bakken, noe de med høydeskrekk fant utfordrende. Teambuilding er ofte veldig dyrt, der målet gjerne er å få kolleger til å bli godt kjent slik at de jobber bedre sammen. Hvorvidt vi lyktes med målet gjenstår vel å se.
I Tromsø møtte jeg også Stephanie, ei jeg var mye sammen med i Australia (2003). Med skigal ektemann havnet de på tur i Lyngsalpene (begge er fra Frankrike), og når han fikk jobb i Tromsø Villmarkssenter ble værende der oppe. De fikk en datter for et år siden, som fikk det typisk franske navnet Eva Ingebjørg.
Mitt hovedargument for at de rødgrønne i Trondheim ikke fortjener ny tillit er deres dårlige økonomistyring, eller økonomisk vanstyre som jeg kaller det.
Kostnadene til Trondheim kommune var i 2010 på ca. 11,2 mrd. kroner, ca. 1,3 mrd. til investeringer og det øvrige til løpende drift. Ved utgangen av 2010 hadde Trondheim kommune 11,7 mrd. i gjeld. Det vil si at de rødgrønne over tid ikke har klart å tilpasse utgiftene til inntektene. Nå skal alle parti (de rødgrønne inkludert) gjennomføre en rekke nye kostbare tiltak, uten at de sier et ord om hvor vi skal få pengene fra.
Her i Trondheim snakker AP stadig om hvor fint det bare hadde vært om høyresiden ikke solgte kraftaksjer i 2002. Dette til tross for at gjennomsnittlig avkastning etter opprettelsen av fondet er høyere enn den var før salget av aksjer.
I 2001 ble det vedtatt at aksjene i Trondheim Energiverk skulle selges, og Trondheim Kommunale Kraftfond (TKK) ble opprettet i desember 2001 med en kapital på 5,16 milliarder kroner. I årene 2002-2008 har TKK totalt gitt et utbytte til Trondheim kommune på over 2,3 milliarder kroner. Hvert eneste år i denne perioden har Trondheims ordfører kunnet bruke i snitt ca 328 millioner kroner herfra. Snittet for årene før salget av aksjene lå på ca 250-275 millioner kroner. Først i 2009 begynte sutringen fra Rita og de rødgrønne, ettersom overskuddet fra kraftfondet uteble. Da begynte en plutselig å snakke om at aksjene aldri skulle vært solgt, noe en ikke nevnte med et ord i den perioden AP kunne øse ut penger som følge av TKK. I 2010 leverte TKK et overskudd på 322,6 milloner kroner. Trondheim kommune har altså tjent store penger i alle år unntatt ett etter salget og opprettelsen av TKK. Samtidig går pengene fra gamle Trondheim Energiverk via Statskraft og inn i statskassa (den store felleskassa) – til drift av landet Norge.
Ja, kraftmarkedet har i perioden utviklet seg bedre enn det øvrige markedet (som TKK har investert i). Hadde vi visst vinnertallene i lotto før vi tippet hadde det ikke vært vanskelig å tjene penger. Aksjer blir kjøpt og solgt til de gjeldende markedspriser, hvor det blir tåpelig å være etterpåklok når markedene endrer seg anderledes enn de gjeldende forventninger.
Konklusjonen er at jeg tror det er på tide at vi overlater drift av felleskassa til Trondheims innbyggere til noen andre. Da helst noen som er bedre til å planlegge over tid, og som forstår at utgifter må betales med en inntektsside. Noen som forstår at det å stadig låne penger til å dekke utgiftene før eller senere vil straffe seg.
Høyre ønsker effektivisering (konkurranseutsettelse) og å satse på næringslivet (som skaper verdier), og fremstår på meg som et bedre alternativ enn et fortsatt rødgrønt styresett. Samtidig må det nok en del upopulære tiltak til for å få Trondheimsskuta på rett kjøl igjen, uansett hvilke parti vi overlater ansvaret til.