Alle innlegg av Tomas

Politikk

Arbeiderpartiet i sterk fremgang

Legg igjen en kommentar

I dag ble det offentliggjort at Arbeiderpartiet økte sin oppslutning med 10% etter terroraksjonen. Det er selvsagt fint for Arbeiderpartiet med oppmuntringer i en vanskelig tid, men for demokratiet er det direkte deprimerende. Dette viser vel hvor lite politikken og meningene til partiene har å si for deres faktiske oppslutning.

Jeg har ofte vist til undersøkelser som sier at religiøst og politisk standpunkt svært ofte er arvelig. Foreldre har stor innflytelse og er ofte forbilder for sine barn. Det som er enda mer skremmende er at enkelte undersøkelser viser at 8 av 10 ikke kjenner et eneste standpunkt til partiet de stemmer på. Heldigvis er forskjellene på de norske partiene relativt små og heldigvis har vi funnet nok olje til å finansiere økonomisk vanstyre og elendig styresett.

Politikk

Hvorfor lukker vi rettsaken?

Legg igjen en kommentar

Vi er mange som har vært nysgjerrige på Breiviks manifest, og det sprer seg som ild i tørt gress på internett.  Så hører vi at han blir nektet åpen høring, og at han blir nektet å lese opp fra manifestet sitt. Hadde det ikke vært bedre at manifestet hadde blitt tygd sønder og sammen av det åpne samfunn enn at det leses og tolkes i mer lukkede miljø? Ja, jeg er klar over at Breivik ønsker å bli hørt, men jeg er redd han lykkes bedre om han bare får frem sitt budskap i lukkede miljø. Han var klar over at han ville bli sett på som et monster, og jeg tror han også forsto at de fleste av hans ønsker neppe ville bli oppfylt. Så når han spør om åpen høring tror jeg han forsto at dette ble nektet, og at nysgjerrigheten i de mange lukkede rom ble desto større.

Politikk

Åpenhet mot terror?

Legg igjen en kommentar

Antall døde etter bomben i regjeringskvartalet og drapene på Utøya øker stadig. Den verste terrorhandlingen utført av et enkeltmenneske etter andre verdenskrig. Mennesker møtes for å bearbeide inntrykk, sorg og for å vise medfølelse for hverandre. Det arrangeres fakkeltog i by etter by, og sammen bearbeider vi sorg og viser avsky.

Jeg er skeptisk til fundamentalister, kanskje spesielt fra enkelte kristne og islamske grupperinger. Jeg er først og fremst skeptisk ettersom slike miljø ikke har rom for kritiske spørsmål og debatt. Jeg velger å tro at det er større rom for åpen diskusjon nå enn det var i tiden for korstog eller hekseprosesser. Vi vet for eksempel også at kirken anklaget mennesker for kjetteri og dømte folk til døden for å si at jorda var rund. Jeg velger å tro at gamle Sharia-lover og krigersk jihad blir stadig mindre vanlig, ved at også muslimer har rom for å stille kritiske spørsmål mot slik praksis.

Jeg forstår godt at mange er redde for å stille kritiske spørsmål ved marxisme, kommunisme og Arbeiderpartiet. At vi ikke våger å debattere norsk innvandringspolitikk eller nasjonalistiske synspunkter i frykt for å bli stemplet og latterliggjort. Spørsmålet er vel om et mer åpent samfunn, kan hindre fundamentalisme og grusomme handlinger.

Åpenhet kveler fundamentalisme.

Bryllup, Politikk

Kronprins Haakon har bursdag

Legg igjen en kommentar

Det å ha offisielle flaggdager midt i fellesferien er lite gunstig. I dag tidlig så jeg til min forundring svært få flagg, hvor ikke engang NTNU hadde heist flagget. Jeg tok affære, og redningsaksjoner ble iverksatt. Delegasjoner med flaggheisende ferievikarer ble sendt ut både på NTNU og andre steder. Ser en på lovteksten er dette faktisk en ganske alvorlig forbrytelse. Lov fra 10. desember 1898, §1, relatert flagging på offentlige bygninger avslutter med følgende setning; “Overtredelse av denne lov eller medvirkning hertil straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder.”

Ser en på andre kriminelle handlinger og straffeutmåling så ble for eksempel voldtekt i flg. Magnus Lagemøtes landslov kalt “ubotamål” som kunne føre til at en ble dømt til døden. Denne loven ble myket opp i 1582 hvor en gjerningsmann kunne slippe fra det med livet i behold ved å inngå ekteskap. Videre oppmyking av straffene ledet til fengsel og i mer moderne tid er betinget soning heller regelen enn unntaket. Er ekteskapet virkelig verre enn soning i fengsel? Søker en på “ekteskap” og “kloke ord” blir en mildt sagt skremt, hvor dette er noen utdrag (klikk for større utgave);
12 mnd. og 26 dager igjen til bryllupet og jeg har allerede kalde føtter.

Familie, Penger

Vi maler huset grått, hvitt og svart

Legg igjen en kommentar

I dag skal jeg skrive om noe jeg kanskje burde holde for meg selv. De siste dagene har vi nemlig fått huset malt, hvor arbeidsfolket kommer fra Polen. Sist benyttet vi folk fra Sverresborg Malerservice, og dermed har jeg et slags sammenligningsgrunnlag. Mine polske arbeidsfolk tok ca. 1/5 av timeprisen (under hundrelappen), de jobbet over 12 timer pr. dag og hadde 7 dagers arbeidsuke. Kvalitetsmessig ble arbeidet utført tilfredsstillende fra begge parter. En annen viktig forskjell var at jeg aldri fikk regning fra de polske arbeiderne, det vil si at jeg er redd for at jeg brukte svart arbeidskraft. Det forelå ingen avtale om dette på forhånd, dvs. at jeg handlet i god tro. Hvorvidt jeg da hadde hatt et arbeidsgiveransvar om de hadde skadet seg tør jeg ikke engang å tenke på. Det er flere moralske aspekt relatert kjøp av “underbetalt” svart arbeid, men det store spørsmålet er vel om jeg har brutt loven. Det er jo i bunn og grunn ikke mitt ansvar eller problem om arbeidstakeren ikke oppgir inntekten. En ny regel tredde i kraft fra nyttår, hvor en huseier risikerer å måtte betale skatt og moms hvis han har betalt en håndverker eller annen arbeidstaker mer enn 10 000 kroner kontant, og arbeidstakere ikke har oppgitt inntekten (regel om medansvar). Huseieren kan bli straffet selv om han har fått kvittering. Mine arbeidsfolk kostet meg  under denne grensen vist til i loven. Så min konklusjon er at jeg ikke har gjort noe galt, men at jeg må granske min egen samvittighet og moral.


Familie

Ariana Sofie på sykehus

2 kommentarer

Etter henting i barnehage dro vil til Haukvatnet for å grille. Ariana virket litt slapp, hvor når hun ikke engang ville ha sjokoladekjeks forsto vi at noe var galt og dro hjemover. Etter å ha kjørt noen hundre meter hører jeg Veronica sier «Ariana – ariana – ARIANA – Tomas stopp bilen». Der satt Ariana tom i blikket, blå både på kinn, lepper og tunge. Vi fikk henne ut av bilen, la henne i stabilt sideleie og ringte 113. Først kom det tilfeldigvis en lege syklende forbi, og ikke lenge etter kom både legebil og ambulanse. Blåfargen forsvant gradvis, men med sirener og blålys ble vi kjørt til sykehuset og rett inn til full undersøkelse. Heldigvis kviknet hun gradvis til og blodprøvene sa at det kunne kanskje være en allergisk reaksjon (uten at de kunne spesifisere hva hun var allergisk mot). Skremmende!

Tiden som fosterforeldre har vært travel med løping hit og dit på dagtid og alt for lite søvn på nattestid. Vi var vel forberedt på at ungen kunne kreve en del, men apparatet rundt er nok mer utfordrende enn vi hadde sett for oss på forhånd. Barnevernet består jo av en rekke ulike kontorer, hvor det er ganske vanskelig å vite hvem som faktisk har ansvaret for hva. Bufetat kom først inn, med ansvar for å bli kjent med oss og rekruttere fosterhjem. Barne og familievernkontoret skal ta over saksbehandling og oppfølging av det praktiske. Så har vi omsorgsenheten som skal ha jevnlig kontakt i forhold til omsorgssituasjonen, for ikke å glemme helsestasjon, sykehus og leger som har ansvaret for at vi og barnet har det bra. Totalt var det 13 barnevernsdamer + sykehuspersonell som involverte seg de første 4 ukene som fosterforeldre. Biologisk mor har en del samvær, hvor det stadig er nye saksbehandlere i forhold til overvåking av samværet. En del av saksbehandlerne kommer hjem til oss, men det blir også en del løping mellom offentlige kontorer. Så at vi aldri får ro med den lille er litt frustrerende, men vi håper at det går seg til fremover.