Da er det torsdag og den tredje dagen på rad med syke barn. I dag er jeg hjemme fra jobb og sløver maksimalt sammen med barna. Veronica har sannelig noen gode dager også når hun går her hjemme og den minste sover. Har surfet litt på nettsiden damnyouautocorrect i dag – og der er det sannelig mye rart.
Et utdrag av bilder jeg har lagt merke til denne uka;
Tro det eller ei, men en gang for lenge siden var trening mer eller mindre en naturlig del av tilværelsen også for undertegnede. Så kom det jobb, barn og forpliktelser og det ble tid for de harde prioriteringer. For egen del har både egne interesser og trening blitt en salderingspost. Overvekt er jo i bunn og grunn ren matte, et høyere inntak av energi enn det en bruker opp så blir en også feit og slapp.
Selvsagt forstår jeg at alt handler om prioriteringer, men tiden med 24 timer i døgnet til å pleie meg selv og egne interesser er over. Noen barnløse venner mangler forståelsen for dette, hvor det gjerne vises til alle som har barn og som fortsatt prioriterer trening. Så plutselig en dag får disse barn selv, og en ser ofte fremvekst av både overvekt og trøtte øyne som helst vil sove i hvert tilgjengelige øyeblikk.
Jeg sier ikke at småbarnsforeldre ikke kan trene, men jeg sier også at tidsklemma faktisk er reell til tider. Enkelte ganger har en faktisk ikke tid nok til å gjøre en god jobb på jobb, en god jobb hjemme og samtidig sove nok. Det er tider en føler seg mer død enn levende – og det er tider en heller vil prioritere tid med barna enn trening. Vi var nylig i kontakt med en slik sak, med fosterforeldre som ikke hadde tid til å ta seg av fosterbarnet. Der måtte barnevernet gripe inn og flytte barnet, hvor familien var så aktive at de ikke hadde tid til å bruke nok tid på hverandre.
I dag blir det trening, for det er tider hvor også småbarnsfedre kan og orker å prioritere seg selv. Utrolig godt med en treningsøkt, men sannelig var det enklere å motivere seg da en var noen kilo lettere……
Når jeg søker opp farsdag på nettet får jeg opp masse nettsider som forteller at jeg som far vil ha verktøy, bøker, blomster, slips, jaktkniv og jeg vet ikke hva. Er det virkelig handelstanden som har dyrket frem farsdagen, eller har den en dypere mening?
Akkurat som morsdag er farsdag en amerikansk oppfinnelse og skyldes primært en enkelt persons ønske om å hedre sin far. Sonora Louise Dodd har fått æren av å ha oppfunnet farsdagen i 1909. Av de nordiske landene kom farsdagen først til Sverige rundt 1930. En valgte som amerikanerne, å feire den tredje søndag i juni, en dag som ble kopiert også av Norge. I 1949 besluttet en komité av nordiske handelsfolk, at det ville være mye bedre om farsdagen lå i November. Det ville jo gi mye mer omsetning i en rolig periode før julehandelen tok av. Så det var altså nordiske kjøpmenn som besluttet at farsdag skulle være den andre søndag i november, akkurat et halvt år etter morsdag. Flyttingen av farsdag gikk ikke så bra i Danmark, ettersom en hadde glemt å informere pressen og offentligheten om beslutningen, og dagen ble flyttet tilbake til juni. I Norge og Sverige var PR-arbeidet bedre, så dermed feirer vi altså farsdag den andre søndag i november.
Så konklusjonen er at det er en gammel og forsåvidt positiv tradisjon. Så har handelstanden tatt over og frem mot farsdagen bruker vi i Norge et par hundre millioner på gaver til far. Jeg ønsker meg kake på senga og et fint kort eller tegning fra barna, men på hvilken som helst annen dag enn akkurat farsdagen (på samme måte som jeg synes at gaver på valentinsdagen er mye mindre romantisk enn gaver alle andre dager). Jeg liker det altså bedre når det er tanken som teller og ikke handelstandens massive press. Alt er hva en gjør det til, så vår markering var på lekeplassen til Pundslia Barnehager i Buvika.
Veronica var på jobb, mens vi andre hadde en sløv hjemmedag. Vi fikk spilt masse supermario og forsøkt oss på Kiwipops. Største utfordringen med popsene var å smelte sjokolade, hvor den først ble for tykk (men da ble den fort hard) og etterpå for tynn (mye vann første til at sjokoladen ikke stivnet). Prøvde også å bruke mikrobølgeovn for å smelte sjokolade, noe som ikke anbefales. Morsomt å prøve noe nytt, og neste gang blir det nok hakket bedre.
340 kroner er samlet inn etter den første uka, litt skuffende – men en stor takk til de tre giverne som faktisk har åpnet lommeboka for kreftsaken. Etter første barbering haglet kommentarer som apekatt, lyspære, strålebehandling, rødming, barnerumpe og dobbelthake. Nå får jeg kommentarer som stygg, ekkel og forferdelig – tiltross for svært beskjeden barte-vekst. Det er 3 uker igjen, så får håpe bidragene tiltar i takt med at barten tar form. Sidebarten er fjernet, ettersom Veronica mente den var grusom. Fjerner jeg mer nå får jeg Hitler-bart, men det kan vel også gi oppmerksomhet og bidrag til kreftsaken?
I ettermiddag var vi i Skaunhallen, hvor vi får disponere den hver fredag fra 16.30-18.00 til allidrett for 2007 kullet. Satser på å dra i gang tilbudet for flere enn bare oss fra 2013.
Vi er spente på morgendagen, hvor vi skal i møte med sykehuset. Vi regner med at det betyr at legene har funnet ut noe om Ariana og anfallene. Håper det er barneepilepsi, men frykter det er hakket verre. På tirsdag kommer montør av varmepumpe, et par måneder for sent (storstreik i NTE førte til forsinkelser). På onsdag blir det nok langdag på jobb, for styresaken vi holder på med må bli ferdig til torsdag. Så er det planleggingsdag i barnehagen på torsdag, og kanskje en liten tur innom en auksjon på kvelden. Ellers regner jeg med at uka blir full av fokus på bart, hvor movember har tatt helt av. Så blir det vel helg igjen og snart er det tid for julebakst.
Den siste uka, og ikke minst helga, har vært fylt av alt for mye kaker og søtsaker. I dag var en bekjent i avisa med verden beste sjokoladekake og tidligere i uka leste jeg litt om kiwipops. Fristelsene står i kø og det før alle godsakene som kommer med julestria. Løsningen er jo like enkel som den er vanskelig, mer aktivitet selv om det er kaldt, trist, is, mørkt og masse bra serier på TV. Nå har Rosenborg akkurat gitt bort seriegullet til Molde, så dermed kan jeg vel like gjerne gå å legge meg.
Familielørdag på biblioteket var dagens første mål, hvor det var musikkteater. Noah syntes det var ganske kjedelig, så vi dro heller på 1 års bursdag til Theodor. Masse unger, høyt lydnivå og gode kaker. På kvelden var det tid for ny bursdag, hvor Monica ble 30 år – med stor feiring på børsa båthavn.
I går kveld var det auksjon på Klett igjen, og jeg måtte kjøre innom. Min oppfatning;
Ble ikke store handelen på meg i går, hvor jeg manglet tålmodighet og tid. Så flere som gjorde vgode kjøp, og neste gang bør jeg vel ha med Veronica og tilhenger.
