Vinter
Kategoriarkiv: Ukategorisert
Barnehagebilder
I dag fikk vi sms og e-mail fra Iris Skolefoto AS om at årets barnehagebilder var ferdige. I fjor var vi misfornøyd med bildene, men i år er de bedre. Eneste jeg ikke liker i år er prisnivået, hvor det koster oss 1590 kroner om vi skal få bildene digital. Skal vi ha et bilde fremkalt koster det oss 170 kroner pr. bilde for et bittelite (for 13 x 18). Den store utfordringen er å sette en verdi på bilder. Vi vil jo gjerne ta vare på minner, og slikt sett betyr jo kostnaden lite.
Årets første skitur
Flott vintervær med sol og en håndfull minusgrader. Noah fikk prøvd skiene, og selv om starten var tung kom han snart i gang. Så måtte vi bære inn flyttelasset til May Rita før ny bursdagsfeiring til Aron (i går guttebursdag og i dag familiebursdag). Fikk også kopiert over noen bilder fra Siv, blant annet fra bursdagen til Noah.
Nå er barna overtrøtte her, og det hjelper lite å fortelle dem at klokka bare er seks ettersom vi stilte klokka i natt 🙂
Smugling
I dag var Noah på bursdag til Aron på Stjørdal mens vi dro til Storlien på harrytur. Denne gangen hadde vi husket å bestille vin hos konsum Storlien, en ganske enkel ordning om en først er over grensa. Ønskelisten var i overkant av kvotereglene, så da ble vi smuglere!
I kveld kom lillesøster på besøk med flyttelass og kjæreste. De har kjørt fra Stavanger i snart et døgn, så det ble søvn på dem istedet for sosial lørdagskveld. Så da sitter vi her med hver vår skjerm. Veronica ser på hverdagsdrama mens jeg laster ned amerikanske serier. Seriene jeg ser er svært urealistiske og den strake motsetning fra det Veronica ser på. Skal jeg først se tv er det for å koble av, og sannelig er det nok hverdagsdrama uten at en også skal se det på tv!
Ny sofa igjen (sukk!)
Da var vinteren her, og som vanlig hadde mange (inkludert oss) sommerdekk. Det betydde kaos på veiene, masse ulykker og overfylte busser. Jeg er så lei av å ta buss, hvor rutetider er mer villedende enn veiledende – spesielt på dager som i dag.
Ute har det blitt skiføre og ungene er ivrige etter å få brukt skiene. Vinterdekkene har kommet på, noe som tok sin tid ettersom jeg knakk den jeg skrur boltene med i år også (har blitt en vane). Veronica har kjøpt seg ny sofa, hvor den vi kjøpte 20.06.2012 hadde blitt stygg og nuppete. Dette er den syvende sofaen vi har hatt på 8 år. Jovisst, jeg synes det er reneste galskap – men samtidig er det ikke alt jeg orker å krangle om. Det jeg er spent på nå er hvor mye hun har tatt opp i kredit for å finansiere kjøpet, for hun har aldri penger igjen når det har gått over en uke etter lønningsdag.
Søskenbarnet til Veronica i avisa
Det hender av og til at slekt og venner er i media, og i dagens adressa var det Jonatan som uttalte seg om bilen til Steinar 🙂
Var på besøk til et par i Buvika i kveld, hvor vi sammen skal starte opp et allidrettstilbud for 2007-årgangen. Så nå har vi fått tak i Skaunhallen, og om alt går som planlagt starter vi opp om litt over en uke. Stort fokus på lek og samspill, men også litt organiserte aktiviteter.
Kapproing
Det var en gang ett stort norsk oljeselskap som avtalte en årlig kapproing med ett japansk selskap. De ble enige om å benytte en åtter, det vil si en båt for åtte personer. Begge mannskapene trente lenge, og da dagen for konkurransen kom var begge lagene i toppform. Det japanske laget vant med klar margin, og etter nederlaget var moralen helt på bunn i det norske selskapet. Ledelsen i oljeselskapet besluttet derfor at de skulle vinne konkurransen neste år. Det ble satt ned en prosjektgruppe for å undersøke hvor problemet lå. Etter nøye undersøkelser fant prosjektgruppen ut at det japanske laget hadde syv mann til å ro og en til å styre. Det norske selskapet hadde derimot syv til å styre og en til å ro.
I denne krisesituasjonen viste ledelsen for det norske oljeselskapet betydelig handlekraft, og fikk et rådgivingsfirma til å undersøke lagets struktur. Etter flere måneders arbeid kom ekspertene frem til konklusjonen at det var for få roere. På bakgrunn av ekspertenes rapport ble det straks foretatt endringer i laget. Det ble nå fire styrmenn, to overstyrmenn, en styreleder og en roer. Dessuten besluttet ledelsen å gi roeren større arbeidsområde og mer ansvar. Året etter vant japanerne med enda større margin. Det norske oljeselskapet sparket roeren for dårlige prestasjoner, og besluttet å utvikle en ny båt. Rådgivingsfirmaet ble rost for et godt stykke arbeid, og ledelsen ble belønnet for meget godt prosjekt og skikkelig initiativ.
(Uten sammenligning forøvrig, men litt frustrert her på jobb i dag)
Ingenting
Da vi kjørte hjemover på søndag spurte jeg Noah hva han gjorde, før jeg la til; «Gjør du ingenting?». Da ble det helt stille en stund før han sa; «Du pappa, om æ sitt så gjør æ nåkka. Du pappa, om æ gjør ingenting så gjør æ jo ingenting og da e det nåkka, og da gjør æ jo ikke ingenting. Du pappa, det går inn an å gjør ingenting.»
Ripe i lakken
I dag startet dagen med Håkon Skar, som diskuterte samarbeid med biologiske foreldre. Han ønsket blant annet at biologiske foreldre fikk en liste over mulige fosterhjem og blir med i utvelgelsen. Det kunne fungerte om det ikke var kronisk mangel av fosterhjem, og at omsorgsovertagelse var en akseptabel løsning for bilologiske foreldre. Samarbeidet med biologisk familie er viktig, hvor det kan gjøre situasjonen bedre både for dem, for barna og også for fosterforeldrene.
Helge Gudmundsen holdt foredraget «sett og verdsatt» og ettersom han er et fyrverkeri på scenen ble det både lærerikt og underholdende. Helge er kjent som programleder i NRK, fotballtrener for «Flatås Lions» og ga i 2008 ut boka «Gull Verdt – en fortelling om livsglede og menneskeverd«. Jeg har møtt Helge før på fotballcup, da jeg «spilte» på Ranheim. På samme måte som Flatås Lions er det et lag for utviklingshemmede fotballspillere, eller som en av spillerne har uttalt: «… et fotballag for dem som ikke får være med på vanlige fotballag». Helge hadde mange fine budskap, ikke minst at trygghet gir mestring, og at det gir trivsel. Det å skape trygghet handler igjen om respekt, aksept, tilitt etc.
Maten på Rica er jo verdt et avsnitt i seg selv, og var bidragsytende til å gjøre helga veldig fin. Barna var satt bort, hvor Ariana var hos mormor mens Noah og vesla var hos onkel, tante og søskenbarn på Stjørdal. Ord og uttrykk gav inntrykk av at de også hadde hatt en flott helg, hvor Onkel Thorleif vistnok var supergod i bowling! Siv klarte å rygge inn i bilen til den nye naboen, noe som jo også er en metode å komme i kontakt med nye naboer på. Håper ikke den ripen i lakken (på bilen) var en for stor ripe i lakken (for helgen).