Kategoriarkiv: Ukategorisert

Inntrykk og læring

Mye av dagen var knyttet til vold, hvor Per Isdal prøvde å forklare hva det er og ikke minst hva det gjør med hjernen. Han startet med å utvide definisjonen av vold:

«Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller å slutte å gjøre som den vil»

Knytter en det overnevnte mot barneoppdragelse og grensesetting blir det fort veldig vanskelig. Han snakket blant annet om at vold avler vold, og at inntrykk skaper uttrykk. Jeg var liten/svak og frekk i kjeften da jeg var yngre, og fikk nok gjennomgå litt over middels. Så da gikk det nok ofte utover lillesøster da jeg kom hjem, noe som nok har preget oss begge.

Et barn som er utsatt for mye vold kan få overstimulert det limbiske system, noe som knyttes til hjernedeler knyttet mot «fareberedskap». Det kan blant annet føre til aggressivitet og opposisjonell atferd. Det senker samtidig utviklingen av frontal cortex, den delen av hjernen som blant annet styrer impulskontroll, bedømmelse, oppmerksomhet og andre ting som kan stoppe oss fra å gjøre ting vi ikke bør gjøre. Voldspregede barn viser uttrykk (atferdsproblemer, impulsivitet, konsentrasjonsvansker, lærevansker, uro, stressbarhet etc.) som i våre dager ofte får feildiagnosen ADHD (se lysark fra Per Isdal)

Terje Forsberg var også en sterk foredragsholder. Han vokste opp med en alkoholisert og voldelig far, ble mobbet på skolen og ble erklært evneveik. En grusom historie om et helt samfunn som sviktet, men også om hvordan en kan ta livet tilbake. Terje har vært i media mange ganger, og har blant annet skrevet boka; «Aldri for sent å bli et lykkelig barn«.

Trine Lise Olsen var også viktig i forhold til å knytte det alvorlige med humor. Hun er jo en rimelig kjent komiker, men har også en bakgrunn som fosterhjemsbarn. Så med en blanding av skarp humor og sterk historie balanserte hun på en sylskarp knivsegg.

Gardermoen

Kunnskapsdepartementet inviterte til seminar på Gardermoen. Egentlig bare en dagstur, men jeg hadde glemt at jeg nå bor på bygda. Opp før fem, avgang Buvika halv seks, Boarding Værnes i syvtiden og ankomst Scandic Gardermoen rett før 9. Returen ble enda verre, og arbeidsdagen ble dobbelt så lang som vanlig. Seminaret var faglig bra og det ble servert god mat – så da var det vel verdt turen tross alt.

St.olavs hospital

I går kveld tok Ariana og jeg bussen til byen. Jeg hadde planlagt å sove litt, sånn at jeg kunne dra på jobb i dag tidlig. Det jeg ikke ante var at søvn EEG går ut på å holde seg våken mest mulig, sånn at en lettere kan fremprovosere reaksjoner. Vi sov noen timer mellom 23 og 03, men deretter var utfordringen finne på noe frem til målingene 08.00. Etter målingene skulle vi vente på resultatene, noe som skulle ta en times tid. Så da ble det mer venting, før vi dro hjem uten resultat i 13 tiden. Da hadde de ikke sett på målingene, men vi skulle blir ringt opp. Nå er det barne-tv tid, og vi har fortsatt ikke hørt noe fra legen.

Det som igjen slår meg er den åpenbare mangel på struktur, system og ansvarsmatriser på St.Olav. Ingen vet hva andre gjør, og alle forutsetter at ansvaret tilhører noen andre. Alle er så travle med å virke travle, sånn at mange ikke rekker å gjøre noe som helst fornuftig. Pauserommene er fulle, og det er en jevn bakgrunnsstøy med skravling. Når en først får tak i noen blir en sendt videre i det uendelige – og en må av og til være litt streng for å få svar i det hele tatt. Jeg er overbevist om at både pasienter og ansatte hadde fått det mye bedre om en hadde lagt ned litt arbeid i å strukturere oppgaver, roller og ansvarsforhold.