I går kveld kjøpte jeg årskort i Vidga, og hvorvidt det er verdt 800 kroner gjenstår å se. Dro ut med friskt mot og tre ulike fiskestenger (mark, flue og spinner) i øsende regnvær. På 4 timer i elva hadde jeg ikke kjent antydning til fisk.

I dag var vi på Storlien på svenskehandel. Egentlig en ganske lang kjøretur i forhold til utbyttet, men fikk da kjøpt andebryst, bacon og indrefilet. «Svigerfar» fikk handlet sigaretter på både egen og vår kvote, så med det bidro vi både til å forkorte hans liv (han vil nok røyke mer) og høyere arv (han sparte jo penger).

Loftet ble det ikke jobbet noe på i dag, men legger ut et par bilder om gårsdagens innsats.

Min botaniske opplysning fortsetter, hvor jeg tidligere har sett på Marianøkleblom og Hvitveis. I dag har turen kommet til bekkeblom, som også kalles Soleihov. 

Bekkeblom er en giftig plante, men som det er knyttet en del folkemedisinske tradisjoner til. Plantesaft av soleihov har en hudirriterende virkning som gjør at blodsirkulasjonen til huden øker, noe som har blitt utnyttet for å lindre smerten ved revmatisme. Plantesaften har også vært brukt til å etse bort vorter, og i Irland ble omslag av bladene brukt på byller.

Den engelske legen William Withering (1741-1799), gjorde en uvanlig observasjon angående soleihov. På rommet til en pike med epilepsi ble det plassert en stor mengde soleihov, noe som medførte at piken ble kvitt sin plage. Denne historien førte til at man i ettertid med suksess brukte et uttrekk av blomstene til å behandle ulike former for anfall, både hos barn og voksne. Parallelt til dette finnes det i gamle islandske skrifter beskrivelse av at hele soleihovplanter ble lagt på glør, og røyken kunne pustes inn gjennom munn og nese mot hoste. Denne dampen eller gassen skulle også virke mot epilepsi. Vi kjenner ellers til at te av tørkede blad har urindrivende og avførende egenskaper, og ble brukt som et folkemedisinsk råd mot astma, gulsott, utslett og eksem. Roten av soleihov har svettedrivende, slimløsende, antirevmatisk og brekningsfremkallende egenskaper. En tinktur som var laget av hele planten i blomst har blitt brukt, i små doser og kraftig fortynnet, mot anemi, og et avkok av den har vært anvendt til behandling av forkjølelse. Et omslag av kokt og knust rot har vært lagt på sår.

Tviler sterkt på at jeg kommer til å utnytte planten, men den er da fin å se på.

I dag begynner aksje NM, og jeg er selvsagt med. Tro det eller ei, men sist jeg var med endte jeg faktisk på topp5. Kanskje ikke mye å skryte av når orangutangen Matu er blant forhåndsfavorittene. Jeg har ikke handlet aksjer på mange år, så målet i år er å slå denne orangutangen 🙂

I går ble dråpene av marianøkleblom filtrert og er nå satt bort til lagring i et års tid. Tok også en ny filtrering av restene fra i fjor (solbær) og forfjor (moreller). Nå mangler flaskene bare etiketter, men heldigvis finnes det hjelpemidler for å lage slike på nettet.

I Norge subsidierer vi bønder med 20 mrd. i året, noe som blir ca. 350 000 i gjennomsnitt pr. bonde (ref. statsbudsjettet). Dette utgjør i gjennomsnitt 61% av bondens inntekt (iflg. OECD). Med andre ord er gjennomsnittsinntekten til en bonde 573 000 kroner. Da vet vi at «hobby-bønder», dvs. de som har en ordinær jobb og er bonde på fritida (pga. bo og driveplikter) er et høyt antall av bøndene i Norge. Det er også utvilsomt at hobbybøndene trekker ned gjennomsnittet, slik at en ordinær bonde i Norge har minst 600-800 tusen kroner i året. Vi vet også at bønder er selvstendig næringsdrivende, og gjennom det har gunstige skattefordeler. Ofte har de arvet store verdier gjennom eiendom og bygninger, og mange har ikke engang studiegjeld (relativt stor andel uten formell utdannelse).

En gjennomsnittlig bonde bruker avløser bare 12 uker i året, dvs. at bonden faktisk jobber 9 mnd. i et arbeidsår. Bonden jobber hele døgnet, hvor en jo har ansvar for kua og åkeren også når en sover. Så klart bonden tjener for dårlig om vi tar 800 000 kroner i årslønn og deler på 9 mnd. x 30  dager x 24 timer i døgnet. Da er jo bonden plutselig nede på  123 kroner timen, og det er jo under minstelønna i Norge. Så full forståelse for de stakkars bøndene.

I dag hadde vi lokal rusken-aksjon og fikk unna årets første plenklipp. Ulempen med å rydde er at en ser alt det en burde gjøre. Vi burde male utemøblene, rive/fikse garasje, bygge ferdig gjerdet, male gjerdestolpene, skrape/male garasjeport, male grunnmur også videre. I går ryddet jeg i kjelleren, og da ble jeg minnet om at den også burde males ferdig, at vi burde få tak i tørketrommel, at det burde vaskes der, at vi mangler en klesbenk også videre. Moralen er at mye arbeid kan skjules under rot og søppel.

Fant forresten det gamle VISA-kortet mitt, hvor en av mine kreative barn tydeligvis fikk plass til det i en veldig varm ovn.