I dag feiret Henrik bursdag på Leos lekeland. Det jeg liker best med høyt støynivå og masse aktivitet er at det er veldig lett å legge ungene når vi kommer hjem. Den største opplevelsen for Kaiza var nok når Elsa (fra Frost) kom innom (hun ble helt satt ut i beundring av kjole, hår og sminke).
I dag var jeg på biltema og handlet en del koblinger for å klargjøre kjøleren i «bryggeriet» mitt. Så nå er alt rengjort, koblet og klargjort for bryggedag i morgen.
Endelig er det mulig å få levert mat også i Buvika, så nå har vi bestilt Adams matkasse. Da får vi altså levert en kasse mat på døra hver mandag, med mat og oppskrifter for ukas middager. Fordelene er at en slipper å bruke tid på butikken, får prøve nye oppskrifter og får mer variert mat. Det koster 745 kroner i uka, dvs. 149 kroner pr. måltid. Vi fikk fruktkasse på kjøpet, og det hjelper jo litt på totalen.
Noen mener matkassen er dyr, men om det sprer oss for et par-tre turer på butikken er jeg helt sikker på det også er økonomisk fornuftig. Vi kjøper kanskje rimeligere middager i dag, men turene på butikken har en del skjulte kostnader. En tur til OBS City Syd for oss koster omtrent 100 kroner i kjørekostnader, vi kjøper mye vi ikke trenger og vi kaster noe kollosalt med mat. Vi får se hvordan det fungerer, og mer fyldig rapport kommer nok etter noen ukers testing.
Ukas meny:
– Lysing bakt i brunet smør og soyavinaigrette med koriandersalat
– Coq au vin med borretaneløk, bacon og potetstappe
– Salvieduftende tynnribbe med piquillosaus og parmesantoppet gnocchi
– Økologisk aspargesrisotto og agurk- og myntesalat med ovnsbakt torsk
– Garganelle Italiana med mozzarella, parmaskinke og tomatsaus
Vi bruker alt for mye penger til mat, et sted mellom 12-18 tusen hver eneste måned. Hver gang jeg tar det opp kommer svaret; «Du aner ikke hva ting koster» og hun har nok et poeng. I dag tok vi opp temaet i lunchen på jobb, hvor flere hadde veldig gode erfaringer med å få maten levert rett på døra. Det ble påstått at dette var både rimeligere, morsommere, mer lærerrik og ikke minst sunnere enn å bruke tid på å handle og lage hastemiddager fra dag til dag.
Det er mange leverandører av slike tjenester, og de tar typisk fra 599 til rundt 1200 kroner for 5 middager. Da får en alle varene levert på døra sammen med oppskrifter – og det finnes flere alternativer ut fra hvor sunn maten skal være. Utfordringen er som vanlig de å bo på bygda, hvor jeg ikke finner noen som leverer til Buvika. Retthjem.no, godtlevert.no eller middagshjelpen.no er gode alternativer for Trondheim, men leverer altså ikke til oss.
Tur over Dovre i storm var en interessant opplevelse, men det gikk heldigvis bra og snart var det ankomst til Høvringen og Brekkeseter.
Kari og Bjørn Setsaas overtok Brekkeseter i 1995, et sted med omtrent 20 hus og 140 sengeplasser. Vi bodde på dobbeltrom i den gamle hotelldelen, hvor peisestua visstnok var fra 1772. Helt greie fasiliteter for turisthytte å være, men ikke akkurat hotellstandard. Både Kari og Bjørn er kokker, så maten var veldig god – ikke uvesentlig for et vellykket opphold. Vi rakk ikke stort annet enn å spise i dag, men i morgen blir det skitur.
Ingenting å si på matpakke-fliden til Veronica. Hadde hun vist halvparten så mye flid med klesbretting og husvask ville ikke jeg klage 😛
I dag var vi på Shin Sushi på torget, en ny restaurant som helt sikkert vil bli en hit. Konseptet er at kokkene setter ulike retter ned på et samlebånd som går rundt i hele restauranten. Tallerkenene har ulike farger, som bestemmer prisen på retten. Så samler en opp alle til slutt, som altså er grunnlaget for regningen etterpå.
Min karakter blir 5/6 og det er oppsiktsvekkende for en hurtigmat-restaurant. Et lite trekk for lydnivå (åpen kjøkken) og det finnes mange restauranter som er hyggeligere. Et stort pluss for god mat, service og enkeltheten. De rimeligste rettene koster 30 kroner, så her er det mulig å stikke innom for å hente seg et lite mellommåltid eller en kan sette seg ned å nyte fulle måltid. Maten var god, farlig fristende og lokalene passe innbydende. Jeg er veldig glad i sushi, og det var et mangfold av mange ulike varianter smaker og tilbehør. De selger også sushi til å ta med seg, så i dag har vi hatt sushi både til lunch, middag og kvelds.
I går kveld prøvde jeg meg på det perfekte kokte egg, med stor suksess. Oppskriften er å legge egget i en kjele med kaldt vann. Skru på høy varmt og legg på lokk. Når vannet fosskoker ta det av platen. La det så stå under lokk i 6 minutter. Da er eggehviten er stivnet, mens plommen har den perfekte farge og bløte konsistens.
På hjemturen i dag ble det igjen bilsyke unger, og da passer det bra med noen pauser. Vi besøkte blant annet de 13 dyregravene fra middelalderen i Ulvstubakken. Et sted jeg nok aldri hadde besøkt om det ikke var for at det også lå en Geocache der. Nå er vi endelig hjemme i rotehuset vårt igjen, og må vel prøve å gjøre oss klare til vinterferieuka.
Neste fredag er det tid for årets store juleøltest. I den anledning er mange bryggerier kontaktet. Noen sender sine juleøl, andre sender gavekort og atter andre sponsorartikler. Til og med Maarud sponser arrangementet, hvor de stiller med en kasse med gårdsgull potetgull. To Tårn er et lite og helt nystartet brygger på Marienborg, og de svarte på henvendelsen ved å invitere på omvisning. Så i dag var jeg på en eksklusiv omvisning med litt prøvesmaking av deres varianter. Denne bloggeren sier det meste som kan sies, og det var interessant å få sett det selv. Så i kveld testes en av deres lette varianter, alt for lett til å være med i fredagens test.
En av fordelene med å jobbe i prosjekt er at en blir kjent med nye mennesker. En av dem jeg nå jobber sammen med er Per Hovde, og han er ekspert på vin. Så i dag møttes prosjektgruppen for å lage og spise mat, og ikke minst smake og lære mer om vin.
Første smaking var mellom Prosecco Brut (126,90) og Blanc de Blancs Brut (266,80), altså to ulike druer, fremstilt på to ulike måter og fra ulikt område. Vi fikk lære om forskjeller, hvordan lukte å smake. Det var en egen diskusjon om glass, hvor samme vin skal smake og oppføre seg helt forskjellig i ulike glass.
Neste runde var mellom Grand Fiet de la Cormeraia Muscadet ‘sevre et Maine sur lie 2011 og en Te Hua Valley Sauvignon Blanc 2009. Sistnevnte var veldig god, og prisen var også tiltalende (124,90). Vi fikk prøve Vin Jaune 1996, en kostbar vin med en ganske spesiell smak. Hvitvinene ble smakt sammen med en utsøkt kantarellsuppe basert på kraft fra reinsdyr. Interessant hvordan enkelte viner skifter karakter sammen med mat, noe som spesielt gjaldt kveldens dyreste hvitvin.
Det var gravd dypt i vinkjelleren etter rødvin og funnet noen mer eksklusive. Det føltes nesten som å kaste perler etter svin, der min lukt og smaksans ikke helt satte pris på prisforskjellene;
Baroloen var veldig tør, og helt ordinær uten mat – men sammen med Boeuf bourguignon var den veldig god. De andre var for min del helt greie, der den siste flasken alene koster 2-3 tusen og langt fra verdt det i følge min enkle gane. Etter rødvinen var det tid for dadler i bacon, dessert og dessertvin noe jeg dessverre gikk glipp av. Ulempen med å bo på bygda er jo at det går alt for få busser på nattestid, og at taxi er den reneste galskap. En fin kveld, med ny lærdom om både vin, kolleger og ikke minst om Lisas ferske svettelukt.
