Nå er det en NTNU professor som mener det er tragisk at enkelte foreldre gir barna sine lettmelk istedet for H-melk. Han viser til en rekke studier som viser at barn som drikker H-melk har det bedre enn andre barn. Andre viser til at grønnsakene spionat, rødbete, bladselleri, neste og mangold inneholder mye nitrat som i kroppen omdannes til nitritt som igjen hindrer transport av oksygen til kroppens celler. Spedbarn bør ikke får honning for det øker faren for spedbarnsbotulisme. De bør dessuten ikke få nøtter, druer, eple eller gulrotbiter ettersom de kan sette seg fast i halsen. Kumelk bør ikke drikkes i første leveår ettersom den foretrenger mer jernrike matvarer. Barn under 3 år bør ikke spise mer enn 50g rosiner i uken, ettersom rosiner kan inneholde en muggoppgift som kan gi uheldige langtidseffekter. Jordbær er tungt å fordøye og inneholder dessuten sterke fargestoffer, og bør ikke gies til barn som ikke er vant til å fordøye fast føde. En må ikke finne på å gi barn kanel, ettersom det kan gi skade på leveren. Barn under 3 år bør ikke drikke brus, spesielt ikke lett-brus ettersom deres lave kroppsvekst fort fører til at de får i seg for mye kunstige søtstoffer. Risdrikk anbefales ikke til barn under 3 år, ettersom den kan inneholde arsen. Kunne nok ha fortsatt i det uendelige, og det er sannelig ikke lett å være forelder heller.
I går plukket vi litt over en kilo bringebær ute i hagen, så i dag laget vi bringebærsmoothie.
Oppskrift; ca. 1 kg. nyplukket bringebær
1 boks vanilje kesam
1 halv boks mager kesam
1-2 bananer
Litt sukker
Litt juice
I dag dro vi på jakt etter kantarellen, og selv om det er tidligste laget fant vi en del som var plukkeklart (og mye mer som vi kan hente om en uke eller to). Så dagens middag var Risotto fra Superbra og nyplukket kantarell som smaksrikt tilbehør. Veldig godt!
1. Start med å rute opp andebrystet, og gni inn salt og pepper. Ikke vær gjerrig på salt og pepperet. La det stå og godgjøre seg.
2. Sett ovnen på 220 grader.
3. Lag båter av potetene, dypp potetene i olivenolje og legg de i en ildfast form.
4. Strø over salt, pepper og frisk timian – og bland sammen. Legg over aluminimusfolie og sett inn i ovnen (ca. 30-40 minutter).
5. Start med sausen. Kutt sjalottløk i biter og fres i litt olivenolje til den er blank. Legg løken til side i en skål og skyll sauskjelen. Hell i appelsinjus og sukker i kjelen og varm til sukkeret er oppløst. Tilsett hønsekraft (el. tilsvarende), løk, frisk timian, og kvern over litt salt og pepper. Varm opp på svak varme, og rør av og til.
6. Smelt smør i en panne, på svak varme. Skru opp platen til middels varme og legg andebrystene. Det blir mye fett i pannen ettersom andebrystet også avgir mye fett når det stekes, men dette er bra for å få en sprø svor og en god smak. De siste to gangene jeg har laget and har jeg stekt i 2-3 minutter, men det har vært for lite. Så enten litt lengre eller med litt sterkere varme neste gang.
7. Legg andebrystet i en ildfast form med svoren opp og sett i et steketermometer. Stek i ovnen på 80 °C til fileten har en kjærnetemperatur på ca. 60 grader °C . And kan serveres rosa men ikke rødt, så du bør ha en kjernetemperatur på minimum 57 °C. Potetene kan stå i ovnen sammen med andebrystet og holde seg varmt.
8. Andebrystet bør hvile i ca 10 minutter før du skjærer i det. Mens du venter på andebrystet siler du sausen og heller den tilbake i kjelen. Tilsett maizenna og visp godt. Gi den et oppkok og fortsett å la den småputre på svak varme til maten er klar.
9. Del druer i to og legg i en skål. Vend valnøtter i litt lønnesirup og legg i en annen skål.
Veldig god mat som tross alt ikke er så vanskelig å lage 🙂
På søndag var vi på Storlien, og en av de tingene som er billig i Sverige og dyrt i Norge er andebryst. Så i kveld skal vi lage sprøstekt and med tilbehør. Fyldig rapport om mat og erfaringer kommer senere.
Har blitt veldig mye god mat i det siste, der en må nyte livet mens en har muligheten. Forrige fredag ble en mann funnet død i fjæra på Hitra, og det viste seg at det var en kollega som bare ble 44 år. Har jobbet en del med Terje og slike tragiske hendelser får en jo til å tenke på hvor skjørt livet tross alt er.
I kveld hadde vi innleid barnevakt for første gang, hvor to nabojenter stilte opp mens vi dro på 4-stjerners middag hos Ståle og Ida. Det ble disket opp med veldig gode retter med flotte vinvalg. Når jeg drikker vin finner jeg alltid ut at jeg burde lære meg mer om temaet. I dag finnes alt på det store internettet, så nå starter Tomas’s vinkurs, men både teoretisk og praktisk del.
Tomas’s vinkurs del 1: Sansene Tungen registrerer 5 defem grunnsmaker – sødme, syrlighet, salt, bitterhet og umami.
Søtsmak (sukker, søt frukt, honning) kan vi smake mest på tungespissen. Surt oppleves mest på sidene av tungen (sitron, eddik, rips). Saltsmak oppleves mest midt på og på siden av tungen (salt, bacon og annet salt/røkt kjøtt). Bitterhet smaker vi mest bakerst på tungen (grapefrukt, appelsinskall, kaffe, ruccola). Umami-smaken oppleves i hele munnen (buljong, sojasaus, soltørket tomat, stekt kjøtt).
Tungen er forsåvidt nyttig også i vinsmaking, men for å finne aromaer er det nesen som er hovedverktøyet. Langt bak i nesen sitter et svært følsomt alfaktorisk senter. Her er det ca. 50 millioner nreveceller som fanger opp aromastoffer og sender beskjed til hjernens senter for duft og smaksanalyse.
Smaker og lukter kan forsterke og nøytralisere hverandre. Bitterhet forsterkes for eksempel om en smaker flere bitre ting etter hverandre. En vin kan smake godt til en matrett og oppleves dårligere til en annen.
En vinsmaker bør altså dele smakingen inn i tre – etter inntrykket gjennom øye, nese og munn. Vinens fargenyanser er gjerne underordnet duft og smaksinntrykk.
Praktisk kursøkt 1: Hvor: Hammerdalen 1 eller hjemme i egen stue (første satte tidspunkt ble avlyst, ny anledning kommer) Hvem: Alle som har lyst, som følger følgende 4 steg og sender meg prøveskjemaet etterpå (for oppsummering). Hvordan: To glass hver, for å smake to og to viner mot hverandre. Maks et kvartfullt glass. Skriv ned smaksnotater uavhengig av hverandre og diskuter etterpå.
Steg 2: Lære seg følgende bakgrunnsinformasjon Hvordan se på en vin?
Ha vin i glasset og hell glasset på skrå bort fra deg mot en hvit bakgrunn (bruk gjerne et A4-ark). Legg merke til hvordan vinen ser ut i midten av glasset og langs kantene av glasset. Hold alltid glasset i stetten for ikke å varme vinen. Noter klarhet, fargedybde og farge. Fargen kan for eksempel si noe om alder eller klima.
Hvordan lukte på en vin?
Snurr på glasset slik at vinen roterer (hold i stetten på glasset). Stikk nesen dypt ned i glasset og sniff inn aromaen. Snurr gjerne glasset et parganger til og gjenta sniffingen.
«Prøv å finne noen hovedaromaer. Skriv utfyllende om du kjenner moden eller umoden frukt, ung eller utviklet vin. Det forteller mye mer om vinen enn mange forskjellige aromaer. Noter om vinen lukter godt eller ikke.» (fra vinmonopolet)
Hvordan smake på vin?
Ta en god munnfull av vinen slik at den kommer i kontakt med alle smaksløkene vi har på tungen. Rull vinen rundt i munnen. Du kjenner da sødme, syre og bitterhet. Du kan også kjenne om tanniner (garvesyre) på innsiden av kinnene og mot svelget kjenner du alkoholen i vinen.
Strukturen til en vin er viktig for å karakterisere den. Det vil si alkoholstyrken (kan føles i munnen), syrenivået, sødmenivået og grad av og modenhet på garvestoffene/tanninene. – Teksturen til vinen, det vil si munnfølelsen, fylden og konsentrasjonen. Har vinen en karakter som varer eller forsvinner den der midt på tungen? Det forteller blant annet om vinens utvikling. Er ettersmaken behagelig? Varer den lenge?
Steg 4: Handle inn vin.
Egentlig anbefales det å starte med hvitvin, men ettersom jeg er mest glad i rødvin begynnes det heller med det. En vurderer ikke søthet i rødvin, men noterer istedet snerp.
Vi velger fire ulike druer fra forskjellige voksesteder (hentet fra vinmonopolet.no).
Første serie
Vin 1: Rødvin fra Frankrike laget på Syrah-druen. Helst fra Nord-Rhône, evt. lenger sør. Vin 2: Rødvin fra Frankrike laget på Gamay-druen. Fra AOC Beaujolais i Burgund.
Andre serie
Vin 3: Rødvin fra Italia laget på Sangiovese-druen. Fra Toscana, helst DOCG Chianti Classico eller DOCG Chianti Rufina. Vin 4: Rødvin fra USA laget på Zinfandel-druen. Fra California.
Hjelpeliste for typisk aroma og struktur i: Syrah: Bjørnebær, krekling, morell, mørke skogsbær, fiol, urter, pepper, medisinskap, rått kjøtt og blod. Appetittlig? Ja, i god Syrah er dette verdifulle aromaer. På høyere nivå fra Nord-Rhône er vinene ofte fyldige, med god snerp, modne tanniner og god friskhet.
Gamay: Jordbær, bringebær, kirsebær, litt dropsaktig fruktighet og blomster. Kan ha innslag av banan. Druen i seg selv har en del tannin, men en spesiell produksjonsmetode som heter karbonmaserasjon, gjør at AOC Beaujolais ofte får lett fylde, blir lite snerpende med god eller høyere friskhet. Gamay finnes også i flere kvalitetsklasser som gir mer tannin og lengre ettersmak.
Sangiovese: Morell, kirsebær, jordbær, kirsebærkjerne, urter, blomster og noe balsamisk. God fylde til fyldig, god snerp til snerpende, ofte frisk.
Zinfandel: Solbær, plomme, bjørnebær, morell, jordbær, sviske og urter. Kan være litt syltetøyaktig på grunn av det varme klimaet druene vokser i. Fyldig, god snerp, lite eller god friskhet.
Var på dialogmøte med Skaun kommune i kveld. Jeg fremmet igjen spørsmål om barnehage og skole i Buvika og må på et nytt møte neste uke for å ta opp saken med ordfører og rådmann. Poenget er at det flytter hundrevis av barn til Buvika, hvor barnehagekapasiteten forlengst er sprengt. Kullene som begynner på skolen øker kraftig hvert år, og før våre blir skolebarn er også skolen sprengt. På dagens dialogmøte ble det sagt gang på gang at dette handlet om politikk og penger, og min erfaring er at politikk handler om å bli hørt og penger handler om prioriteringer.
Rehabiliteringen fortsetter på loftet. Et av årets nyttårsforsetter var jo å bli ekspert på å tilberede and, og etter sverigeturen ble det en ny mulighet i dag. Det jeg lærte i dag var at en ikke bør være forsiktig med krydder og steking, men passe på tiden i ovnen. Den smakte forsåvidt godt, men litt smakløs, for lite sprø og ikke rød nok i kjøttet.
Det regner ute, så da får en finne på noe inne. I dag var det tid for å prøve å lage krydderdram avMarianøkleblom, som visstnok er en av de gamle klassikerne. Det anbefales å plukke blomstrene når de har stått opptil en uke for å få mest mulig smak. Hagen vår er full, så det tok bare noen få minutter å samle råvarene.
Når det gjelder marianøkleblom er det kun det gule som bør brukes og det å «renske» blomstrene tok litt lengre tid. Etter 30-40 minutter var jeg lei, noe som avgjorde mengden blomster jeg satte på sprit. Noen planter og bær bør tørkes først, men marianøkleblom kan brukes ferske. Jeg kjøpte 60% sprit. men blandet ned til 40% (for sterk sprit kan trekke ut polyfenoler som gir en snerpende sak). Jeg tok sjansen å blande med springvann, selv om ekspertene kjøper destillert vann.
Det anbefales at Marianøkleblom står på sprit i ca. 3-6 dager. Mot slutten av neste uke har jeg tenkt å kjøpe inn kaffefilter som skyldes i litt sprit (for å fjerne papirsmaken) før den ferdige væsken destilleres gjennom. Jeg tror jeg har brukt mer enn nok sprit allerede så blir nok ikke mye tynning. Regner med at det blir litt over en liter ferdig krydderdram som kan nytes om 6-12 mnd.
I dag dro Noah og Veronica på bursdag, så da tok jentene og jeg oss friheter på kjøkkenet. Vil faktisk påstå at jeg har peiling på god mat, det vil si spising av god mat. Sammenligner jeg med flatbiff hjort fra Hitra eller kamsjell fra Frøya, de råvarene som vant prisene som årets produkt 2011, så synes jeg at dagens andebryst var best. Utfordringen i dag var tilbehøret, der gnocchien var en stor skuffelse. Selve anden tar det under 20 minutter å tilbrede, men må nok øve med noe annet tilbehør til neste gang. På fredag hadde vi middagsbesøk av Kate Elin, på lørdag av Thea, Iben og Anders og i dag inviterte jeg Ariana Sofie på middag for to. Godt selskap er viktig når en skal nyte god mat 🙂
Oppskriften er tatt fra denne linken, hvor jeg ikke tar sjansen på å lage egne oppskrifter enda. Innkjøpene ble gjort på Meny, hvor de både selger hel and og ymse varianter av andebryst. Ingrediensene er svindyre, opp mot 400 kroner for kiloen. Det er vistnok mye billigere i våre naboland, så da vet jeg en ting jeg skal ha på neste harrytur til Sverige. En annen mulighet er jo å starte med andejakt selv.
Egentlig er Gnocchien (uttales njåkki) vanskeligere å lage enn selve anden, men tilbehøret er jo ofte det viktigste. Først skrelle potetene og lag terninger av dem. Så kokes dem, før potetene dampes og moses til en klumpfri potetstappe. Så vispes egget før det sammen med mel, salt og pepper røres inn i potetstappen. Melmengden avhenger av konsistensen hvor det skal bli en skikkelig fast deig. Deigen deles i 4, og det lages en lang pølse. Pølsen deles deretter opp i ca. 3 cm. lange biter før hver bit kokes i ca. 3 minutter i lettsaltet vann. Når de er ferdige flyter de opp og kan legges på et stort fat. Så stekes bitene i olivenolje til de får en gyllenbrun skorpe. Tomatene skjæres i biter og tilsettes til steking i ca. 1 minutt. Til sist strør vi parmasan over og setter alt i ovnen i 30-40 sekunder med full grilling (gitt at en har grillelement på stekeovnen).
Anden tilbredes ved å legge saltet/pepret andebryst direkte i en varm stekepanne med fettsiden ned. Så stekes den i ca. 3 minutter til den har en gyllenbrun stekeskorpe. Så legges anden over i en ildfast form, men fettsiden opp. Så settes det på et steketermometer og en ettersteker til den har en kjernetemperatur på ca. 68-70 grader (ca. 15 minutter på 180 grader). Ta ut kjøttet og la det hvile i minst 10 minutter før du skjærer det opp i skiver.
Det eneste problemet var at jeg aldri fikk laget anden, ergo har jeg ikke anelse på om den er lett å lage eller god. Gav beskjed tidlig i uka at jeg skulle lage middag i dag, handlet inn alt og det var bare et stort hinder igjen – kjøkkensjefen (som plutselig laget pizza istedet). Så dermed får jeg prøve igjen senere engang…….
For en del år siden kjøpte jeg den på polet, der det nok er den dyreste polvinen jeg har kjøpt. Da kostet den 400-500 kroner, og den er bare 375 ml. stor. Den ble høstet 22.12.2004, altså for nøyaktig 7 år siden. Den bør drikkes før 2035. Sitat; «It smells piercingly of peach jam, lemon oil, and fresh tangerine. In the mouth this wine continues its penetrating course, reaching all corners with salty, bright, citric, candied flavors that are utterly invigorating. And yet, there is a still, meditative side to this wine as well. You take another sip and perceive a quiet, frozen pool of fruit concentrate on a ledge of slate. Such is the definition of true complexity.»
Jeg har spart den til en spesiell anledning, men spesielle anledninger er det jo egentlig hele tiden. Utfordringen nå er vel heller å finne noen som faktisk vil nyte og sette den høyere enn hvilken som helst billig pappvin.