Ny sløv dag i bassenget. Bedre vær, så alle har blitt solbrente og alt er som det skal være.
Kategoriarkiv: Natur og friluftsliv
Dag 8: Badedag
Spising på en restaurant som hadde peiling på cøliaki (Black Pepper Khao Lak) og underholdende med flambering av mat.
Dag 3: Flytende marked
I dag besøkte vi et flytende marked utenfor byen. Kjøreturen var noe lengre enn beregnet, nesten 2 timer hver vei (800 baht i Taxi). Når vi først kom frem kom de med billetter på 2000 baht pr. person (ca. 500 kroner) pluss 500 baht ekstra pr. stk. om vi ville på et krokodille, ape eller elefantshow. Det kom ikke på tale, men når en først ha kjørt et par timer utenfor byen kunne vi nesten ikke bare snu heller. Fikk ned prisen 40%, men fortsatt 200% dyrere enn hva opplevelsen var verdt. En turistfelle, og vi ble nok lurt igjen. Turen tok et par timer, ved et av større flytende markedene i området. Verdt opplevelsen, men prisen kastet en skygge over det hele.
Ellers bading, mer shopping og god mat på indisk restaurant i dag. Vi har fått god kontroll på BTS-kjøring, så nå er det mye av det.
Et bonusøyeblikk på dagens tur var når vi stoppet for å gå på toalettet. Der var det en stor rosa parkeringsplass skiltet bare for damer. Jeg spurte taxisjåføren hvorfor det var nødvendig, der han svarte med største alvorlighet; «safer for everyone, as they need larger places for parking».
Hadde vært morsomt å lage slike skilt for Norge også, men da hadde det vel bare blitt rabalder.
Trollheimen
Helg på Gjevilvasshytta, sammen med familien Blom. Hytta er ikke betjent enda, men hadde akkurat 10 sengeplasser i den selvbetjente delen. Heldige med været, og det ble fine dager på tur.
Turmål våren 2017
Gudrunhula i Hørvåsen på Flå (kan kombineres med Hula på Kirkflå). Kort gåtur fra parkeringsplassen på Trongan. Hula har tre innganger, to av dem henger sammen hvis man er god til å krype. Hula har en historie fra 1907 da en synsk gutt trodde at ei jente fra Oslo (Gudrun) var blitt kidnappet av tatere og tatt med til hula. Ved hula er det en gapahuk. E6 fra Trondheimmot Lundamo, ta av til venstre, skiltet mot Bybot på Flå. Følg veien og ta til høyre opp forbi gården Bybot etter noen kilometer. Betal bomvei og følge grusveien til parkeringsplass i enden av veien. Følg stien markert rødt. Pass på å ta av mot venstre der det er skiltet Gudrunhula. PDF med kart.
Geologiens dag
Ivrige unger på geologiens dag på Vitenskapsmuseet, og jeg tror dette kommer til å bli en årlig tradisjon. Vi er jo medlemmer i TAGF (Trondheim amatørgeologiske forening) og vil gjerne lære mer om stein og geologi.
I ettermiddag kom jeg meg en tur til Leinstrand for å plukke humle.
Plukking: Det er for tidlig å plukke når humlekonglene er grønne (som sist jeg var på tur 17. August) for da er ikke lupulinet utviklet. Det er dette som gir ølet bitterhet og aroma. Det er for sent å plukke når humlekonglene blir gulbrune eller orangebrune, for da har de mistet aroma og bitterhet. Jeg kuttet kongler i to for å se på lupulinknoppene, og de luktet veldig godt. Lupulinknoppene føles klebrige, som også er et godt tegn. Et triks jeg fant på nettet er å presse på konglene med fingrene, og hvis de føles lette og tørre, og gir etter og så går tilbake til sin opprinnelige form er de klare.
Tørking: Jeg la de på rist i komfyren, og satte på 30-40 grader. Den blir visstnok ødelagt om temperaturen går over 65 grader. Jeg tørket nok ikke mine lenge nok i dag, for de er tørket nok om en kan smule i stykker en kongle mellom fingrene. Stammen i midten av humlekonglen skal da knekke, ikke bare bøyes.
Oppbevaring: Jeg fylte 4 Ikea-fryseposer og la de ned i en stor plastpose. Denne la jeg i fryseren, og håper det er helt lufttett. Det er mulig å fryse ned fersk humle uten å tørke den, men da tar den større plass og det er vanskeligere å dosere riktig. Ettersom jeg jo ikke aner hvor store mengder jeg bør prøve satser jeg på at det går fint selv om jeg kunne ha tørket lengre.
Bruk: Jeg skal tilsette den som aromahumle mot slutten av kokingen. Tror ikke jeg tar sjansen på å bruke den som bitterhumle, da jeg jo ikke aner innholdet av alfasyrer. Ser det anslås omtrent 50% alfasyreinnhold i Norden i forhold til i varmere strøk, så da er det neppe mer enn 30% etter en så kald sommer som i 2016. Så nå gjenstår det bare å få tid til å sette et nytt brygg, kanskje neste helg.
Hjemme fikk jeg servert biff med kantarell, som sammen med nyplukket tindvedbær smakte helt ypperlig.
Årets første sommerdag
Gradestokken viste over 20 grader! Veronica har jobbet et par nattevakter, så da måtte vi ut av huset så hun fikk sove. Steinalderboplasser i dag, og fant eikenøtter og hula som sist. Største utfordring med å ha med 5 barn på tur er at noen alltid må på do. Vi hadde selvsagt glemt toalettpapir, så da havnet vi på Flakk ferjeleie-toalett og en impulsiv gratistur til Rørvik.
Jeg må huske på å få kjøpt oss et tur-toalett, sånn at vi slipper dette maset nesten hver gang vi er på tur. Ser det finnes mange varianter, og det kan forenkle når krisen er størst. 379 kroner inkl. 8 biobags er det rimeligste jeg finner i dag, men mulig det er verdt det.
Fant også en ny sti opp på Øyberget, perfekt på solrike dager.
Vårshopping
Da har vi handlet frø, jord, gjødsel, hagesaks og ugress-duk til kassene våre. Sommeren er jo så kort, at det gjelder å komme i gang med sesongen. Syklene er vasket, klargjort og utprøvd og det ble grilling med naboer og klæbygg i det fine vårværet.
Påska er turer i fjæra, sånn er det bare. I dag er det storfjæra ca. kl. 18, i morgen ca. 18.30 og på Fredag ca. 19.00. Må nok lete frem noen gjennomsiktige plastkasser, sånn at det blir krabbefangst i morgen.
Barnas Turlag på skihytta i Buvika
Flott dag ved skihytta, men må jeg straks reise vestover så får skrive mer senere. Som vanlig, gi beskjed om noen bilder må slettes.
Tunneler i Øyberget
Vi startet dagen med huletur, med hodelykt og uten kamera. Det er to tunneler i fjellveggen mellom Buvika og Øysand, og i dag utforsket vi litt av den lengst mot Øysand. Når en går inn kommer en til en veldig stor hule, før tunnellen går videre innover. Tok ikke sjansen på å utforske skikkelig, ble vanskelig med 3 barn på slep. Hulen har vært sperret lenge, men noen har ødelagt sperringen så nå er det fint mulig å gå inn.
Tunnelene skal være laget av tyskerne, som hadde store planer for området rundt Øysand (New-Drontheim). Rykter skal ha det til at man ville sprenge et et fjell-anlegg for ubåter i Berget ved Buvika, men dette ble raskt kanselert da fjellet var for dårlig. Tunnelene fungerte imidlertid som dekkningsrom for personell som jobbet på land da det lå båter der. Restene av kaianlegget står fortsatt ute i sjøen ved Buvika.
Hulen rett innenfor kaianlegget er mest sannsynlig et påbegynt standard tilfluktsrom med to utganger. Den andre hulen, som ligger et par hundre meter vest for dagens bomstasjon, var muligens bygd før krigen. Det eneste jeg har sett av dokumentasjon, er et tysk dokument fra siste krigsår, der hulen er oppmålt, og det vurderes i hvilken grad hulen er brukbar som dekningsrom. Over inngangen står det et årstall fra 1800-tallet, og om noen vet mer gi beskjed.
Jeg tar nok en tur for å utforske mer senere en dag (uten barn).
Turen gikk videre til trygge Øymælen for lunch og lek.