Geocache-event
Kategoriarkiv: Natur og friluftsliv
Fisketur
En liten tur opp til Nydammen. Veldig mye småfisk, så det nappet i ett sett. Vi tok med bare en hjem, der Noah forlangte å få servert nystekt ørret til kveldmat.
Leting etter Zirkon
Fant plutselig ut at Veronica skulle få damebesøk, og hadde valget mellom en tur ut eller kjatring med damene.
Så da var det et par raske søk på ngu.no på leting etter geologiske formasjoner. På Øyberget fant jeg et område med Trondhjemitt med overgang til granidioritt, delvis forgneiset. Området er datert til ca. 481 mill. år (U-pb, zirkon). Jeg tenkte at U-pb, zirkon betydde mulighet for zirkon-krystaller (sjeldne og verdifulle). De blir vanligvis 0,1 – 0,3 mm. store, og benyttes som et substitutt til diamanter. Tok med noen steinprøver hjem som skal analyseres i morgen.
Ser nå i ettertid at U-pb zirkon er en dateringsmetode og har ikke noe å gjøre med forekomst av zirkon. Fant noe som ligner på krystaller, men aner ikke hva jeg har funnet. Hadde med meg selfie-stanga, og en ny verden av egosentrisk forografering er oppdaget.
Mineraljakt
Jeg trenger gode tips for steder med spesielle mineraler i nærheten av Trondheim, og helst barnevennlig lokalisert.
I dag dro vi for å lete etter granater på Byneset. Granatene satt i en tuffbergart, sammen med store mengder hornblende (svarte staver på 2-3 cm). Ungene var veldig ivrige, og gjett om vi skal tilbake.
Liker våren
Sol, varmt og ingen brennesle, mygg, veps eller pollen. Noah og jeg kastet skjorta og gikk med bar overkropp i hagen for første gang i år. Det er fortsatt skarp luft, men veldig behagelig i solveggen.
I dag fikk ungene bestemme turmål, og da ble det ny tur til sykkelbanen på Eberg. Full fart, knall og fall – der spesielt Ariana har fått seg ny samling med blåmerker og skrubbsår. Hun er egentlig et råskinn, der høy fart og spenning er viktig. Noah er den strake motsetning, og det er rart hvor forskjellige søsken faktisk kan være.
Lang utedag betyr bading, og filmsnutten viser et lite minutt av høyt aktivitetsnivå også i badekaret.
Utedag og skuringsstriper
Kjempevær og da Veronica kom hjem fra nattevakt dro vi andre ut på tur. Så ble det uteliv til sen ettermiddag, og jeg har blitt solbrent for første gang dette året.
I kveld dro Ariana og jeg på oppdagelsesferd til Skuringsstripene ved Lera, hvor det også er en earth-cache. I en veiskjæring der er det et glatt område, som ble polert av isbre-is som lå i dalen for 10 000 år siden. Det er tydelig skuringsstriper som er risset inn i bergflaten og da fikk vi jo også snakket litt om istiden. Jeg hadde planlagt å lære Ariana noe, men hun som har sett istid-filmene mange ganger endte opp som foreleser for meg.
Fridag
I dag har vi laget pepperkaker for tredje dag på rad. Vi spiser mye mens vi lager, men en del havner da også i boksene til jul.
Ute så er dompappene våre veldig populære, hvor det på det meste var 7 kjøttmeiser (eller blåmeiser) som spiste samtidig.
Ellers så er jo søndag turdag og favorittmålet er fortsatt Øyberget.
Ingress igjen
Jeg har jo egentlig sluttet med ingress, der det jo er litt dum bruk av tid. Samtidig er det litt morsomt, og alt er vel hva en gjør det til.
I dag lenket vi sammen Amborsodden i Leksvik med et tårn i Mattmar og en bauta I Rindalen. Så det ble det et felt som dekket store deler av Midt-Norge og Sverige. De på 
vårt lag gratulerte, og de på det grønne laget kastet seg i bilene for å få revet det igjen. En bruker mye «utstyr» på å jakte portaler, og samles for å få tak i mer. Så om noen ser 8-15 mennesker i sin beste alder (stort sett menn) går rundt og ser ned i mobilene sine er det nok ingress-spillere. Jeg er langt fra eldst, selv om jeg føler meg for gammel til spillet 🙂
Turer hit og dit
Søndag er turdag, sånn er det bare. I dag ble det Jarlshola på Melhus og Vassfjellet skisenter før bursdagsfeiring til Aron i Stjørdal. Nå sover ungene og vi voksne sitter i sofaen og spiser potetgull (noe som jo er veldig lurt etter en bursdag med masse søtsaker). Om 3 uker skal julekalendere være klare og om 5 uker er det juleferie!
Jultulholet
Tur til Hølonda igjen på jakt etter Jululgrotta eller holet. Kom ingen vei sist gang, og jeg liker ikke å gi opp. Spurte først noen jeg traff jeg ved kirka, men de hadde aldri hørt om ei grotte i Hølonda. Derfra gikk turen til butikken, hvor jeg traff en gammel tunghørt mann som hadde vært i hølet da han var yngre. Han tegnet et flott og presist kart, så fant greit frem til hullet i bakken.
Rett ved grotta fant jeg også hytta jeg skrev om i går, og den så idyllisk ut der den lå nede ved vannkanten. 
Ellingsvatnet skogstue ble satt opp i 1952 knyttet til skogbrukspraksisen for elevene ved Skjetlein Landbruksskole. Så blir nok besøk i grotta igjen – og kanskje i forbindelse med en hyttetur.
Ellers så tar barnehagen form på nabotomta og gjett om det skal bli praktisk å få en ny lekeplass i nabolaget.