Ungene er oppe relativt tidlig hver morgen (6-7) og spesielt om det er helg eller helligdager. I dag sov alle til nesten halv ti, og nye familierekorder må det jo blogges om. En tur til Hammerhuken rakk vi også før Veronica måtte på jobb, så nå sitter vi foran teven her og stinker røyk.
For en uke siden vurderte jeg å finne meg en ny hobby, og meldte jeg meg inn i grupper på facebook og Twitter om metalldetektorer. Hver dag poster entusiaster om skatter de finner, og mange finner skatter også i Trøndelag. Noen finner mynter verdt tusenvis av kroner, andre finnet gullringer eller medaljonger av reneste sølv.
Nå kommer frosten, og vi skattejegere går over i en vinterfase. Da kan vi studere lokalhistorie om gamle markedsplasser, vertshus, fest/danseplasser og andre områder en kan finne tapte verdigjenstander. Det blir ikke innkjøp av metalldetektor på meg før til våren, men hiver meg altså med på forskning og klargjøring til neste sesong.
På kulturminnesok.no vises et gammelt funnsted ca. 60 meter fra der jeg vokste opp på Frøya. Hele Frøya er egentlig dekket av gamle kulturminner, både med og uten fredning.
I Skaun er det også kulturminner, og like ved huset vårt er det en «bPilsgrimsleden går forbi der vi bor og rart om ingen pilegrimer har mistet noe på sin vei mot Nidaros.
I dag feiret vi at Theodor har blitt to år. Tiden flyr, ikke lenge siden vi var i ettårsdag og før det på sykehuset.
Jentene er rammet av vannkopper, så i ettermiddag har det vært mye sutring og kløing. Når da Noah klager over vondt i hals og mage er jeg redd det blir egenmeldinger med syke barn til uka.
Søndag er turdag. Dro ut litt i seneste laget og tenkte ikke på at dagene stadig blir kortere. Snart var det blitt helt mørkt, og jeg gikk inn i en mørk granskog (på vei fra Ilhaugen til Våttan). Jeg var musestille, for kunne jo ikke se stort, og med min kreativitet var det i seg selv litt skummelt. Plutselig hostet jeg litt og med det samme bykset det opp en skapning noen få meter fra meg. Det var så mørkt at jeg vet fortsatt ikke hva det var, men tipper elg eller bjørn. Det har faktisk blitt observert bjørn i det samme området tidligere, noe jeg jo gikk å tenkte på like før jeg møtte denne skapningen. Så jeg satte opp farten gjennom skogen og fant ut at jeg er ganske kjapp om jeg bare blir motivert på den rette måten.
Søndag er turdag, så i dag var det Noah som lurte på hvor vi skulle dra. Vi valgte turløyper mot Øyberget – der det er flotte stier fra mange kanter. Ungene var i godt humør, så da ble det 3-4 flotte morgentimer på tur. Nå er klokka bare 12.40, den minste sover og guttene sitter med hver sin spillmaskin og slapper av. Veronica er på jobb og jeg sitter og taster litt her. Om en time kommer Torleif, Siv-Inger, Tom Lucas og Aron Johan innom for å levere Ariana, hvor 4-5 dager på Frøya har gått bra. Ringte Ariana i går og fikk følgende raske referat ; «Jeg har det veldig skikkelig bra, har fått lørdagsgodt, ha det bra Pappa». Så kommer nok Nina og Bård innom for å hente Esteen, hvor jeg tror han også har hatt det bra selv om han til tider har vært utsatt for slaveri og tvangsarbeid 🙂
Annenhver lørdag kjører vi søppel til Børsa, da det er gratis levering av restavfall (er nok bakt inn i renovasjonsavgiften). Vi er helt avhengig av det, der den store søppeldunken til Hamos rett og slett er for liten for oss (og det bare med en bleieunge). Mye søppel og avfall er et tegn på stor velstand, så bør kanskje ikke klage over akkurat det . Noah og Esteen måtte hjelpe til å samle avfallet, og jeg ble fort anklaget for å drive med slaveri 🙂
Sutringen fortsatt da vi dro på formiddagstur opp på Saltnesberget, hvor dårlig veivalg betydde bratt terreng og klatring. Heldigvis var det fint høstvær, fine høstfarger og en enkel retur som gav en humørstigning.
Så ble det tur til Bowling1 på Heimdal. Noah satte ny personlig rekord med 113 poeng i siste runde og var svært så fornøyd. Den minste var mindre fornøyd, og når det ble mye bajas var det tid for å dra hjem for å spise lørdagsgodt. Bowling1 har fast pris som inkludere så mye bowling, gocart og biljard en vil for 139 kroner for barn og 179 kroner for voksen. Det er egentlig en ganske god pris, der fortjenesten nok ligger i salg av mat på toppen av billettprisen.
Da ble det gullgraving, hvor det i «reklamen» sto at turen passet veldig godt for mindre barn. Etter et par kilometer i myr og vann ble jeg noe skeptisk, men heldigvis klaget ikke barna. Det er nemlig en bekk i bymarka hvor en for flere år siden ble sluppet ut over 30 hylser med gull og gullstøv. Mye er plukket opp, men det er nok fortsatt noe igjen i elva. Gullprisen har blitt mangedoblet siden gullet ble utplassert, så målet var å bli søkkrike. Problemet med gullvasking er at en må ha tålmodighet, og akkurat den biten er ikke vår sterkeste side. Mye som glimret i gullvaskepannen, men tror ikke vi fant noe gull. Vi valgte en annen tur hjemover, og fant ut at Tømmerdalen er rimelig langt unna Skihytta og bilens parkeringsplass. Turens totale lengde ble nok nærmere en mil, noe i overkant for 4 og 6 år gamle føtter. Da passet det bra å kjøre innom Marit og Integrettos loppemarked for saft og vafler på vei hjemover.
Vel hjemme i Buvika dro Veronica og de to eldste rett på kino for å se smurfene 2, mens jeg og minstefrøkna fikk besøk av Jan Idar og Andreas. Nå skal jeg snart ut for å se Skottet i Buvika, og regner med at ungene er så slitne at de snart sover.
I dag var det andre løp i terrengmesteren. Ungene stilte seg opp, ganske langt bak i rekken av masse barn. Plutselig fant noen voksne ut at alle 6 åringene skulle løpe først, og de satte i gang. Noah som sto helt bakerst måtte først prøve å komme seg forbi alle 2-3-4 og 5 åringene som sto foran seg, og forsiktig som han er kom han ut fra startområdet 30-40 meter bak alle de andre. Så da kom han løpende gråtende, fortvilet og løpet var helt ødelagt. Heldigvis klarte han å ta igjen noen av de andre som ble veldig slitne, men det stikker i pappahjertet hver gang han får lide for sin beskjedenhet. Må jo prøve å rose og oppmuntre, så håper at stumpene lot seg redde. Ariana gikk det veldig bra med i dag, hvor hun klarte å unngå fall og sprang nesten hele veien til mål 🙂
Etter løpet var det saft til alle og mulig å kjøpe pølse. Ungene fikk seg hver sin 20 kroning og stilte seg fint opp i kø. Ariana rekker jo frem 20 kroningen og får hjelp, mens Noah blir stående og stående mens forelder etter foreldre sniker over og på siden av han. Da klarte jeg ikke å dy meg og sa høyt; «Noah, du må rekke opp hånda sånn at alle som sniker ser ser at du står først i køen» – og da skal jeg love at han fikk hjelp 🙂
I september hvert år arrangerer Buvik IL terrengmestern 2013 og denne gangen er Noah og Ariana med. Det var to stolte unger som fikk på seg startnummer, og bortsett fra at Ariana snublet litt i egne føtter, og hadde et fall, gikk det hele veldig bra. Noah kom ikke over at han kom på tredje plass i sin gruppe (det var 3 grupper med ca. 20 unger fra 0-6 år i hver gruppe). Det var jo ingen konkurranse med plasseringer, så når han fortalte andre unger at han kom på tredje plass valgte jeg å bremse han litt. Prøvde å fortelle at han ikke måtte si det til alle, for at det kunne oppfattes som skryting og plutselig forsvant gleden fullstendig fra ansiktet hans. Så det stakk litt i pappahjertet at jeg kvalte gleden, samtidig som jeg tror det var nødvendig læring.
I dag var vi på høst-tur til Våttan, mest i egen regi, men også litt sammen med barnas turlag (i dag er jo «kom deg ut dagen» over hele landet). Gikk gjennom skogen på vei opp, og det var både tyttebær og sopp. På vei ned var det natursti, med spørsmål både for barna og de voksne. Middagen i dag var sopp, og ungene er i skrivende stund mye roligere og enklere å ha med å gjøre enn uten så mye frisk luft 🙂
