I dag var det altså tid for å teste tørking av sopp. Legg soppen utover bakepapir, ta en saks og klipp den opp i mindre biter. Sett ovnen på 50-75 grader, varmluftfunksjon og ha døren litt på gløtt. Vent 3-5 timer, til alt er knusktørt. Så kan det legges på glass eller helst tas opp i en gammel pepperkvern. Da kan en lett strø over kantarell på omeletter, ostesmørbrød, sauser og andre ting. Holdbarheten i tørket form er veldig god, og smaken er upåklagelig.
Mye moskus i fjellet. Må innrømme jeg har litt vel mye respekt for disse dyrene, så da ble det heller ingen nærbilder for bloggen. På et sted lå det 8-10 dyr midt i stien, så kanskje ikke så rart at turister blir skadet av Moskus hvert eneste år på Dovre.
Alt for mye folk i fjellet, så vi kom oss inn til Snøheim mye senere enn planlagt (overfylte busser). Så ble det kø-gåing oppover fjellet, men takket være kjempevær ble det en fin tur opp på 2286 meter høye Snøhetta.
Tror vi må ha 12-års jubileum i år, hvor vi har fått til en tur hvert år siden studiene i Stavanger. Jeg kjørte opp fra Buvika, og denne gangen stoppet jeg for å sjekke ut hva severdigheten Magalaupet var. Magalaupet er ikke annet enn en veldig trang kløft I Drivdalen, omtrent 100 meter lang. Det er mulig å hoppe over elva, og dybden er ukjent. Området har mange jettegryter og var i dag full av gutter i sin beste alder. De klatret opp i trærne og kastet seg ut i elva, noe som så ganske så heftig ut. Vel oppe på Kongsvoll kom Rune sørfra med toget, og vi forsøkte fiskelykken i Driva før grilling, god drikke og ikke minst politiske meningsytringer 🙂
I dag var planen å lure laksen i Vigda, men på grunn av dårlig fiske hadde noen besluttet å korte ned sessongen med 2 uker. Så da ble det heller en tur til Nydammen, hvor været var bedre enn fiskelykken. Hele 3 dupper lå rolige i vannet uten tegn til bevegelse, men heldigvis lot de seg lure med oteren. Var kantarell helt ned mot vannkanten, så når ørreten var sløv ble det litt alterantiv fangst. Herlig med en kveld uten ungelegging og mas, og takk til Andreas for godt selskap.
I dag begynte Noah på skolen, og det var en spent gutt og spente foreldre som troppet opp på Buvik skole. Det gikk heldigvis bare bra, og vi måtte jo ta de obligatoriske «første skoledag bildene».
Veronica fikk endelig skapet hun har snakket og drømt om i ukesvis. Jeg synes det var i overkant dyrt, men så lenge hun jobber ekstra for å finansiere det skal ikke jeg klage.
Det var også tid for å bearbeide kantarellen fra i går. Prøvde meg på tre ulike varianter;
1. Kokt kantarell: Vann kokes opp, kantarellen kokes i 2 minutter og puttes på frysebokser. Veldig usikker på hvor mye av smaken som beholdes.
2. Stekt kantarell: Full guffe på stekepanna og tilsette kantarell. Vente til all kraften er dampet bort og tilsette en stor klump med smør, litt salt og pepper. Litt mer steking og lukt og smak er uimotståelig. Laget ganske mye som jeg tenkte å fryse ned, men dessverre var både jeg og Veronica sulten på nystekt kantarell 🙂
3. Syltet kantarell: Kokte opp vann, tilsatte sukker og eddik og en del krydder (kanelstang, hel pepper og laubærblad). Etter at par minutter ble det tilsatt omtrent en liter kantarell og etter enda et minutt koking ble det satt til kjøling. Til sist ble det hele satt på norgesglass. Skal visstnok være et godt syrlig-søtt tilbehør til høstens viltmiddag.
Må nok ut en tur til, for burde fryse ned en del stekt kantarell som kan tilsettes ymse retter utover høst og vinter. Så trenger jeg en gammel gjennomsiktig pepperkvern, for neste gang skal jeg prøve å tørke kantarell (fint for omeletter, ostesmørbrød etc.).
I dag tok vi oss en sopptur, og det var ikke måte på hvor mange sorter vi fant. Vi møtte også ei dame som sa at det var veldig fine soppsteder i Buvika, hvor folk kommer hit både fra Klæbu og byen for å plukke sopp. Så etter en tur for å besøke Mathilde, Emilie Sofie, Ståle og Ida på Malvik ble fristelsen stor for å ta en kveldstur. Planen var å rekognosere litt, så tok ikke med pose eller kurv. Etter å ha gått 14-15 meter fant jeg flere fine tuer med kantarell, og skjorta ble omgjort til en provisorisk kurv. Ikke helt optimalt å gå med bar overkropp i en skog med masse greiner, men måtte jo prøve å få med soppen hjem. Tilbake i bilen viste runkeeper 184 meter, så den store treningsturen ble det ikke akkurat. Et par kilo kantarell, og det er enda mye igjen i skogen.
I kveld tok jeg meg en liten tur ut i skogen, og på koordinatene N63’14.957/Ø010’11.459 var det blant annet en god del rødgul piggsopp. I fjor plukket jeg jo bare kantarell, mens jeg i år altså utvider repertoaret. Dette er også en av de såkalte trygge artene, og den skal vistnok smake utrolig godt. Så i morgen blir det hjemmelaget soppstuing, med hvitløk, crème fraîche, noen dråper sitronsaft, friske urter, salt og pepper.
Hadde vært fint om siloene hadde blitt jevnet med jorden 🙂
