Google-kalender er genialt. Der synkronisere vi familiens ulike kalendere, for felles oversikt. Alt som er booket, planlagt og skrevet ned har en kontroll på – og kontroll gir mindre grad av stress.
Uka for min del tilbringes på Gardermoen, med tilhørende logistikkutfordringer for Veronica.
I dag har Veronica og jeg 6 års bryllupsdag. Dagen ble markert med at Veronica tok med seg ungene og dro til Østersund. Jeg drar etter i morgen, så får vel feire på en bedre måte neste år.
Andre dag hos ny arbeidsgiver er over! Innrømmer at skiftet har betydd større endring enn tiltenkt, og er spent på fortsettelsen. På den positive siden er det unge og engasjerte folk her, og med timeregistrering er det fokus på medarbeideres tidsbruk. Her har NTNU mye å lære, der det er en helt annen «drive» når det er vurderinger på hva en bruker arbeidstiden på.
Vi jobber i grenseområder mellom regnskap, budsjett, oppfølging og styring. De fleste virksomheter er gode på de første, spesielt mot rapportering på status. Skal en styre godt gjennom de handlingsrom oppfølging gir, vil det ofte kreve noe helt annet. Enkelt å vise at noe er etter skjema, men å utnytte det til å endre kurs krever ofte mer. «Alle» påstår de jobber med økonomi og virksomhetsstyring, men betyr det egentlig mer enn å rapportere status?
DFØ hjelper statlige kunder med regnskap, budsjett og oppfølging. Hvorvidt de også skal bidra med økonomi og virksomhetsstyring er fortsatt et åpent spørsmål for min del. Det er unike muligheter her, hvor en tross alt sitter på informasjon for store deler av statlig sektor. Ville vært interessant å satt statlige virksomheter og bransjer opp mot hverandre med tanke på ressursbruk. Det vil fort gi oppmerksomhet og lederfokus, og uten det kommer en heller ikke langt med økonomistyring.
Ferien er over, og jeg er i gang med mine siste 3 uker på NTNU.
Det jeg vil savne er kolleger, trygghet og fullstendig styring av egen arbeidsdag (dvs. mangel på ledelse). Mine siste fire linjeledere har uttalt høyt at er glade for å ha medarbeidere som leder seg selv. Det fungerer bra så lenge en har forutsetninger for fremdrift. Det kan være noe så enkelt som et budsjett, for å kjøpe tjenester når en ikke kommer lengre på egen hånd. Det kan også være å få prioritert andres tid/kapasitet når en står fast. Mye hos oss skal skje på tvers i matrise, da ofte uten tydelig ledelse. Lett å avgi ressurser til matrisen, men uten at disse følges opp blir det pulverisering av styring og dårlig utnyttelse av ressurser.
De siste årene har vært krevende, da vi har jobbet med fusjon og omorganisering. Det har jeg vært med på før, men en forskjell her var at ledere «forsvant» heller enn å ivareta medarbeidere. Informasjon om hva som skjedde kom via omveier, der ledere tilsynelatende hadde mindre informasjon enn andre. Med fusjon måtte flere ivaretas, og med det flere seksjoner og avdelinger.
Isberget av ignoranse er en studie av Sidnes Yoshida, som fastslår at bare 4 prosent av utfordringer er kjent i toppledelsen. Det tenker nok de fleste er feil, der benektelse er en vanlig emosjonell respons når vi hører ting vi ikke liker eller vil høre.
Prosenten er irrelevant, men poenget er at når ledelsen distanserer seg fra det som skjer blir det langt til daglig utfordringer. Det gir en apatisk holdning og den er relevant flere steder på NTNU.
Nå gjengir jeg bare fra artikler på Linkedin som jeg opplever beskriver dagens arbeidssituasjon rimelig godt. Både jeg og forfatteren skylder mye på dårlig ledelse. Det er nok en forenkling, men fungerer et lag dårlig er det enkelt å peke på treneren.
Den store utfordringen uten ledelse er at vi alle prøver å forsvare oss selv, og det gir ikke optimale forutsetninger for utvikling.
Jeg har aldri tidligere opplevd noe sted hvor så mange har vært så opptatte med å være «sykt travle». Alle har for mye å gjøre, da uavhengig av hva de faktisk gjør. Direkte festlig å se febrilsk fjerning av nettsider som VG og Facebook om en kommer brått på (gjerne hos de mest travle). Jeg er tilhenger av å sitte i åpent landskap, ikke minst for å redusere tid på unødvendig nettsurfing. Da jeg jobbet hos Xerox ble det innført logging av nettbruk, og selv om det ikke var ulovlig var det tema på medarbeidersamtaler. Innføring av logging førte til en betydelig økning i effektivitet (som naturlig nok ble målt). Forstår at det aldri kan innføres på NTNU, men tettere oppfølging ville gitt en mye bedre utnyttelse av den enkeltes tid og kapasitet.
Jeg er fullstendig klar over at NTNU har kommet langt på mange områder, og at ny arbeidsgiver også vil ha store utfordringer. Jeg håper fortsatt på at noen ledernivå fungerer, der jeg gjennom årene har oppdaget at det er vesentlig for min trivsel og bidrag. Fungerer ikke dette får jeg vel vurdere å bli en leder selv.
Det er bare 4 måneder siden jeg begynte i ny jobb på NTNU, med fokus på å digitalisere økonomiprosesser. Alltid positivt med et bytte, og frihet til å utforske muligheter. Flere mulighetsroms har blitt stoppet og begrenset, ikke minst på grunn av DFØ. De skal overta mye av det vi gjør i dag, og arbeidet med dem skyter fart tidligere enn beregnet.
Har over tid fått en håndfull henvendelser fra DFØ om jeg kan tenke meg å jobbe med dem, og når det nå kom et godt tilbud derfra tar jeg sjansen. Opplever at jeg kan stå på perrongen å vente et par år til, eller hive meg med på jakt etter muligheter. Vil nok fortsatt kunne jobbe mot digitalisering, men håper der er færre begrensninger der enn jeg opplever på NTNU.
Så i dag leverte jeg oppsigelsen igjen, der den store fordelen med å være nyansatt er prøvetid og kort oppsigelsestid, og i forhold til lønn er det alltid fordelaktig å bytte jobb. Jeg er veldig spent, men satser på at dette blir bra for alle parter.
Alle bilder er hentet fra https://innsida.ntnu.no/
Høydepunktet var kanskje linedans, men vi økonomer er over middels kjedelige/ordentlige (så festene tar ikke akkurat helt av).
Dagen startet hos DFØ. De skal overta mye av systemporteføljen på NTNU, og er på jakt etter folk fra NTNU som jobber med økonomi og virksomhetsstyring. NTNU på sin side er klare på at DFØ ikke skal tilby slike tjenester, og forvirringen tiltar. Samtidig skjer det tildelinger og samtaler mellom våre eiere i departementene, offentlige dokumenter som bidrar til usikkerhet. Alle som seg om hva digitalisering og virksomhetsstyring egentlig er, og akkurat det er minst like uklart hos NTNU som hos DFØ.
Digitalisering er det store moteordet. Etter at jeg la det på Linkedin-profilen min har flere tatt kontakt. Jeg aner heller ikke hva det egentlig betyr, men det gjør heldigvis ikke så mange andre heller.
Sommeravslutning til 3 klasse på Havenget tok ettermiddagen og kvelden gikk med til planering av jord. I morgen blir det plen!
Det er rimelig bra med sosiale tiltak her på Moholt. I dag var det servering av grillmat i lunchen.
Ellers er vel status på jobb at alt handler om før eller etter DFØ. Det er nå 3-4 år til de overtar systemporteføljen, og det meste av det operative vi gjør handler faktisk om det. De lyser nå ut stillinger i stor skala, og er svært ivrige etter å få tak i NTNU-folk. Jeg har tro på min stilling på NTNU (digitalisering økonomi) etter DFØ, ettersom det må innebære en massiv rydding i systemportefølje og integrasjoner. Før DFØ er jeg heller skeptisk, der det er vanskelig å standardisere og automatisere i en særdeles uryddig portefølje. Det er årsaker til at vi har hundrevis av Excel-verktøy på siden av øvrig portefølje, og det er ikke så enkelt å få fjernet disse uten gode alternativ. Prosessene våre må vi nok se på både før og etter, i den grad det er motiverende å jobbe med.
Det store spørsmålet er hvilken side av bordet det vil være best å være på i de kommende prosesser. DFØ vil være den store og nødvendige bremsen (for å kunne levere) mens NTNU vil være kunden med både rimelige og urimelige krav. Jeg tror ikke NTNU vil bli fornøyde uansett, og den misnøyen vil nok også smitte over på den andre siden av bordet.
Kjeglekroa, quiz og kjatring. Rart hvor fort 3-4 timer går når det er god mat, drikke og hyggelig selskap. Siste buss til Buvika går 23.10 på hverdager, og det er helt greit når det er arbeidsdag i morgen.
Jeg fikk bonus for fusjon 2017. Rektor bevilger pengene som en takk for at administrativt ansatte har stått på i en tøff periode med fusjon, omorganisering og innsparinger.
Jeg tar imot pengene med takk, selv om jeg må innrømme jeg trekker på smilebåndet av de som snakker om effektivisering eller innsparinger. Kunne ha skrevet mye om den saken, men bør vel kanskje bare smile og si takk.
Den tredje uka på jobb er ferdig, og uke tre er alltid den verste. Alle mulighetsrom en ser i de to første ukene lukkes, der ting fort ble vanskeligere enn en så for seg i starten.
I dag var det kurvfest hjemme hos Gunn Nancy, og det var både god mat, drikke og selskap. Vi er ikke så mange i min faggruppe, og tror faktisk det kan være litt nyttig å bli litt kjent gjennom sånne tiltak.
