For å være ærlig, jeg hater oppstart med nye kolleger, nye rutiner og tilnærming til nye arbeidsoppgaver. Samtidig er oppstarten viktig, der valg som tas nå vil påvirke arbeidshverdagene fremover.
Kollegialt: Alle kjenner apa – apa kjenner ingen. Ble advart på forhånd om at det var utfordringer med arbeidsmiljøet, men merker lite til det. Mange har levd med frustrasjoner lenge, men opplever ikke at det er mer utbredt her enn i andre avdelinger. Er ansatte frustrerte ser de oppover, og når ledere på NTNU stort sett har fokus på relasjonsledelse basert på «god stemning» blir det hele mer krevende enn nødvendig.
Det er utvilsomt flere fagfolk her enn på NTNU hovedbygget (aka «Tåkeheimen»). Mange har overlevd en håndfull ledere, som kanskje i mindre grad vet hva den enkelte kan og faktisk utfører. Da blir ansatte også mindre synlige, og er avhengig av å lage og beskytte sitt eget område å jobbe innenfor. Det gir nok utslag i til dels ekstremt avanserte modeller og system, som gjør oss mye mer personavhengige enn nødvendig.
Arbeidsoppgaver: Jeg skal prøve å jobbe med å forbedre, forenkle og kanskje effektivisere/standardisere og digitalisere. Det helt klart behov, men utfordringen er å velge riktig fokus til rett tid.
En del forventninger er at jeg skal gå inn i fageksperters til dels avanserte system/regneark (bygd opp over mange år) og forbedre dem. Det vil kanskje redusere personavhengig sårbarhet, men utover det ligger det nok mindre gevinster her. Samtidig er dette selve driften, og fjernes ikke sårbarheter her er det et tidsspørsmål før konsekvensene blir store.
Så lenge driften går på skinner har jeg nok mer å bidra med i forhold til utviklingstiltak mot robotisering, betalingsløsninger og integrasjoner mot økonomisystem. Dette kan absolutt være morsomt å jobbe med, og kunnskaper i den retning vil bli veldig etterspurt i årene som kommer. Det vil kreve kompetanseutvikling i nye retninger, og da vil jeg bli mindre synlig i forhold til øvrig drift, kolleger og andres forventninger.
Et tredje mulig fokus er eksternfinansiert virksomhet og digitalisering i den retning. Her er det mulig å relativt kjapt komme med løsninger mange vil finne nyttige. Her er nok avhengigheten til andre stor, og da havner jeg fort i de samme frustrasjoner jeg opplevde i forrige stilling (den store matrisen). Dette handler nok om å klare å få tilgang til ressurser som kan bidra med strukturer, teknisk infrastruktur, datavarehus, datamodeller og dataflyt.
Har fortsatt troen, men forutsetter riktig fokus til riktig tid.
