På søndag var vi på Storlien, og en av de tingene som er billig i Sverige og dyrt i Norge er andebryst. Så i kveld skal vi lage sprøstekt and med tilbehør. Fyldig rapport om mat og erfaringer kommer senere.
Har blitt veldig mye god mat i det siste, der en må nyte livet mens en har muligheten. Forrige fredag ble en mann funnet død i fjæra på Hitra, og det viste seg at det var en kollega som bare ble 44 år. Har jobbet en del med Terje og slike tragiske hendelser får en jo til å tenke på hvor skjørt livet tross alt er.
I kveld har Veronica laget gave til de ansatte i barnehagen. Jeg synes egentlig det blir litt feil å gi gaver når de tross alt bare gjør jobben sin. Fant også noen bilder av ungene irisskolefoto.no, kanskje ikke orginaler men lagrer dem her på bloggen uansett.
Nå er det en båt som gies bort på finn.no, der den står noen hundre meter fra huset vårt. Lurer på om den blir et bra lekeapparat til ungene? Vi har jo plass, og om en får hjelp med traktor til å sette den å plass er den også et rimelig alternativ. Blir befaring til båten i morgen, hvor jeg vil ha en båt med relativt store og tørre areal også innendørs.
Høyblokka i Holtermannsgt. 1 og to nærliggende trehus ble solgt til Entra eiendom for 91 millioner i fjor, og nå er det riving av alle bygg. Så når jeg dro hjem fra jobb i dag ble jeg dusjet av flere store vannkanoner som nok har som formål å holde støv i sjakk. Fant også en sånn kabeltrommel på vei hjem fra jobb, tilhørende en konkurs og nedlagt forretning. Veronica ser etter slike for å kunne lage kabeltrommelbord, så spørs vel om jeg ikke må låne henger i morgen både til båt og kabeltrommel. Søker en litt om det emnet på nettet kan en lese om panteordninger og tyverier av kabeltromler, hvor interiørdamer gjerne blir lovbrytere på veien til det perfekte kabeltrommelbord.
En kollega på jobb veltet nylig stygt på sykkel. I dag fikk han en gave fra eiendomsavdelingen, en sykkel med både støttehjul, veltegafler og førstehjelpsskrin. En morsom oppmerksomhet i en ellers hektisk hverdag.
I dag var det avslutning for en kollega, og vi var invitert ut på Munkholmen. Glemte som vanlig å ta bilder, men en liten video med mobiltelefonen er vel litt beskrivende.
Munkholmen ble tidligere blant annet brukt som rettersted, hvor Håkon Jarls og trellen Karks hoder ble plassert på staker her i 995. Litt senere grunnlaCluniacenserordenen et kloster her. Ordenen var resultatet av en kirkelig reformbevegelse i Cluny. Munkene skulle leve etter Benedikts regler, en samling av regler på 73 kapitler som satte strenger rammer for livet. Benedikt er også skytsengel for lærere, gårdsarbeidere, gruvearbeidere, kobbersmeder, huleforskere, skolebarn og døende, for tjenere som har ødelagt sine herrers eiendeler, mot feber og betennelse, nyre- og gallestein, elveblest, forgiftning og trolldom. Prinsesse Märtha Louise har skrevet en bok som beskriver hvordan en kan møte sin skytsengel, så her er det muligheter neste gang jeg har feber.
I går dro jeg til Tromsø, for i dag arrangerte Kunnskapsdepartementet det årlige økonomiseminaret. Det omhandlet kontoplan, klassifiseringer, periodiseringer, intern-kontroll og virksomhetsstyring. Sistnevnte emner hadde undertegnede ansvar for, en presentasjon på vel en halvtime foran et fullsatt auditorium. Har gruet meg i dagevis, så utrolig godt når det endelig er over.
Både i går og i dag spiste jeg middag på Yonas Pizzaria, rett ved hurtigrutekaia (og vegg i vegg med «rorbua» i Tromsø. De har utrolig god pizza, hvor bestselgeren er en pizza med kål og sennepssaus. Det høres kanskje rart ut, men faktisk så har de fått til en veldig god oppskrift.
I dag var det feiring av en av mine kollegaer som blir 50 år. Vi hadde blåst opp mange ballonger, så hun ble ganske overrasket da hun kom på jobb. I løpet av dagen ble det både kake og fotosession. Etter jobb var vi hos et vennepar i nabolaget som spanderte pizza og viste oss plantegninger over et byggefelt på Sveberg. Må si at området frister litt, men alt arbeidet med å bygge seg hus frister egentlig lite. Det er en mulighet, og på mandag skal vi på befaring for å se om vi kjøper oss tomt i samme område.
Mandag morgen var det tid for konferanse, hvor fullcosting og benchmarking sto på programmet. På kvelden var det mottakelse og gallamiddag på Signet Library, før vi slo oss med en del finske «kolleger» på pubrunde. Folk fra Finland er ganske morsomme, hvor de kan fremstå som verdens kjedeligste personer helt til promillen melder sin ankomst.
Tirsdag var det mer konferanse før vi tok flyet sørover til Birmingham (Englands nest største by) og toget til Coventry (en meget grå og trist by). Formålet var å besøke University of Warwick, et av de mer anerkjente universitetene i England. Etter møtet var vi ferdig med alt faglig, og på vei til Gatwick rakk vi en tur innom Salisbury og Stonehenge. På kvelden traff vi en ung britisk jente som feiret bursdagen til sin noe eldre venn. Vi ble invitert med på feiringen og det var bare såvidt vi rakk flyet og kom oss hjem……
På lørdag satte vi oss på flyet fra Værnes, hvor målet var årets NUAS-konferanse i Edinburgh. Reiste med en kollega, og ettersom programmet først begynte på søndag rakk vi en sightseeing og en liten pubrunde før alvoret begynte. Edinburgh er faktisk en utrolig fin by, med mange slott, festninger og andre gamle bygninger. Vi fant også en statue av selveste Adam Smith som jo passet bra for oss økonomer. På søndag var det oppvarming før selve konferansen, hvor vi først fikk en omvisning på The Royal Yacht Britannia og mottakelse og mat på Edinburgh Castle. På slottet fikk vi også sett de skotske kronjuvlene og sosialisert oss med 97 andre konferansedeltagere.
I dag drar til til Skottland, før jeg reiser sydover til University of Warwick på Onsdag og hjem til gamlelandet igjen på Torsdag. Så da blir det neppe feiring eller sutring over valgresultatet på mandag.
Nå har jeg vært jobbtur til Tromsø. Foruten dager med faglig aktivitet brukte vi også en dag til såkalt teambuilding. Poenget var vel å ta oss ut fra vår komfortsone og tvinge oss til å gjøre morsomme og ukomfortable ting sammen. Vi måtte blant annet lage kamprop og teaterstykke vi måtte fremføre for alle de andre (men med alt for kort forberedelsestid). Vi fikk også muligheten til å kaste oss ut fra en rampe 13-14 meter over bakken, noe de med høydeskrekk fant utfordrende. Teambuilding er ofte veldig dyrt, der målet gjerne er å få kolleger til å bli godt kjent slik at de jobber bedre sammen. Hvorvidt vi lyktes med målet gjenstår vel å se.
I Tromsø møtte jeg også Stephanie, ei jeg var mye sammen med i Australia (2003). Med skigal ektemann havnet de på tur i Lyngsalpene (begge er fra Frankrike), og når han fikk jobb i Tromsø Villmarkssenter ble værende der oppe. De fikk en datter for et år siden, som fikk det typisk franske navnet Eva Ingebjørg.