I dag var vi på Vikhammeråsen på privatvisning, men
selv om utsikten var i verdensklasse var ikke resten bra nok for oss. Fikk tatt en tur i fjæra også, en traumatisk opplevelse for stakkars Noah som er livredd tare og tang. Når jeg var liten lo vi av guttene fra byen, de stakkars «byfisene» som var så fisefine og redd alt mulig…..
En nabo er en svært ivrig tegneseriesamler, og forleden når vi var på besøk fortalte han om store verdier for en del tegneserier. I dag var vi en runde på loppemarkeder der Veronica kjøpte seg sinkbøtter, barna noen leker og jeg et stk. tegneserie. Så har du noen tegneserier som ble laget før 1975 så overtar og videreselger jeg dem gjerne. Ellers så er det pizzalaging nå etter at vi er helt utslitt etter en sykkel, gå og trilletur. En fin Lørdag med familien.
Endelig er det fredagskveld, og for undertegnede betyr det å ligge langstrak i sofaen og fordøye ukas inntrykk. Må innrømme at det har vært noen tunge dager, spesielt etter netter med lite søvn og dager med alt for mye stress og mas. En gjør så godt en kan på alle fronter, samtidig med følelsen at det ikke er bra nok noe sted. Det påvirker psyken og fører også lett til kjefting og krangling. En får negative spiraler, og tankesettet blir rett og slett deprimerende.
Så er fredagen endelig her og godfølelsen kommer sigende. Endelig kommer også tankene om hvor utrolig heldig jeg faktisk er. Mulig jeg er litt innhabil, men jeg har verdens herligste unger. Da snakker jeg ikke bare om mine to egne, men også om siste familiemedlem som ble født i en mindre priviligert situasjon enn oss andre. Jeg har en flott samboer, som er flink til å ta vare på både meg og barna. Vi klager over at vi snart er husløse, men vi har fortsatt bo-muligheter som få andre. Vi har gode jobber, god helse, masse omsorg og kjærlighet. En stor del av verdens befolkning må gå sultne til sengs, mens vi koser oss i vår luksusverden. Egentlig er det ganske tragisk at vi ikke konstant går rundt og er glade for hvor utrolig heldige vi tross alt er. Tenk å være misfornøyd og nesten deprimert av å ha det så bra som vi tross alt har det? Det er interessant at fattige mennesker i somalia i enkelte undersøkelser fremkommer som mer lykkelige enn oss i Norge. Så hva er da egentlig lykke?
James Montie skriver; «Materialistiske mål er ikke en vei til vedvarende lykke. Det er massiv dokumentasjon for at mennesker, som har materialistiske mål, er mindre lykkelige en de som har immaterielle mål, som for eksempel relasjoner og personlig utvikling.»
Andre kommer med en mer vitenskapelig forklaring; «Lykkefølelser henger sammen med flere hormoner og signalstoffer (nevrotransmittere) i hjernen, deriblant dopamin. Dopamin kalles ofte belønningshormon fordi det regulerer kretsene for motivasjon og belønning i hjernen. Dopamin utskilles som når vi spiser (øker blodsukkeret), sover, har sex, og når vi oppnår store prestasjoner.»
Oppsummert er da lykke mat, søvn, sex, relasjoner og følelsen av personlig utvikling eller prestasjoner. Det tror jeg faktisk passer ganske bra for min del. Så med det tar jeg natt for å søke minst en av disse faktorene.
I dag ble huset vårt solgt for 3,4 mill. kr. I avtalen med megler avtalte vi salg om budene kom over 3,3 og jeg lovte han en flaske cognac om han fikk over 3,5. Så midt i mellom var vel en helt fair pris, verken mer eller mindre. Overtagelse 01.12.11.
Så nå har vi det travelt her, hvor vi må skaffe oss nytt bosted. Blir deprimert av å se på finn.no, hvor det er svært få boliger til salgs med minst 4 soverom. De som ligger ute er enten kollosalt dyre eller de har mange feil og mangler. Leiemarkedet er jo en mulighet, hvor prisene typisk ligger på 14-15000 pr. mnd. (noe en med dagens rentenivå kan svare et lån på 5-6 mill. og atpå til få rentefordelen). Så akkurat nå er følelsen at vi har gjort noe ganske dumt, men krysser fingrene for at vi finner noen gode muligheter fremover som atpåtil gjør kjærringa mer fornøyd (ingen tvil om at hun er mest flytteivrig her i huset).
I dag var det visning på huset vårt. Det kom en del folk, selv om jeg syntes interessentene var i yngste laget. Flere av de som kom var ute etter sin første bolig, og da tviler jeg på at de har nødvendig egenkapital. Blir jo ingen suksess dette boligsalget om det ikke er minst to som har penger nok og vilje nok til en budrunde. Etter visningen sto det 9 navn på listen over interesserte, men jeg er nok ingen optimist etter første visning.
I dag spekulerer jeg egentlig på hva vi holder på med. Nå har vi tross alt et hus, vi bor svært billig (pga. leietakere) og vi har 3 unger å ta hensyn til. Nå selger vi kanskje til vår minimumspris og blir nødt til å leie oss et sted i påvente av kjøp eller husbygging. Masse stress og styr, for å ha minst 10-15 tusen mindre å rutte med hver eneste mnd. Det mest skremmende er at vel at jeg ikke føler vi har spesielt god økonomi i dag.
Uansett om det blir salg eller ikke så kan fullstendig prospekt kan finnes her.
Med nye båter tok vi turen til Nidelven båtrace. Sol og finvær satte en perfekt ramme for et flott arrangement. Vi vant kanskje ingen priser, men bare vent til neste år…..
I dag skjedde det mye i byen, forskerdager, åpen brannstasjon og den tradisjonsrike badekarpadlingen på Nidelva for å nevne noe. Vi begynte dagen på OBS og der fikk barna hver sin splitter nye Jotun malingscaps. Noah nektet å ta av capsen selv om den var grusomt stygg. På Forskerdagene fikk vi prøvd mye forskjellig, der Noah blant annet fikk prøve seg med loddebolten. Han laget et elektronisk skilt til Veronica med teksten; «Vi elsker deg mamma, hilsen Noah og Ariana Sofie». Det var også åpen brannstasjon i dag, og da så jeg mitt snitt til å få byttet ut den forferdelige Jotun-capsen med en litt bedre branndag-caps.
I morgen skal vi på Nidelven båtrace, så dermed måtte vi prøve å lage noen båter. Jeg trodde målene var 30 x 20, og satte dermed sammen to sånne. Nå i kveld ser jeg plutselig at målene er 30 x 15, så da tror jeg nok Arianas båt blir disket for juks…..! Litt sent å lage en ny når hun har dekorert den i alle verdens farger og ble så fornøyd.
31. august åpnet en ny bydelspark på Lade, og i dag var det tid for å besøke den. Parken har foruten flere lekeapparater blant annet kjærlighetsbenk, lysthus og mange sittegrupper. Parken på 16000 kvadratmeter har kostet over 24 millioner kroner. Store deler av summen ble betalt av Trondheim kommune, men Rita Ottervik har jo tatt opp så mange milliarder i lån at noen millioner fra eller til neppe merkes.
I dag dro hele familien til Hellstranda, hvor det var et 
geocache-event. I nydelig vær lå forholdene til rette for en siste følelse av sommer. Flott arrangement, og grillmaten smakte fortreffelig. Det var også bilde av oss i Stjørdalsavisen, der vi sitter nærmest kamera i det øverste bildet (med ryggen mot fotografen).
På Torsdag dro Veronica og de to eldste ungene til Frei, for å besøke familien til en av Marit’ene. Her hjemme styrer jeg og minsta huset. I dag tidlig dro vi to på tur til Støren hvor det var loppemarked. Vi kom ca. en halvtime før det åpnet, og allerede da var det nok et par hundre mennesker der. Når det åpnet sprang folk som gale, og hev seg over saker og ting. Jeg hadde med barnevogn, og måtte bare gi opp å komme inn. Så den ene etter den andre kom ut med «go’biter» mens jeg sto utenfor og var sur. Etter en halvtimes tid kom jeg da såvidt innenfor den ene bygningen, hvor jeg kjøpte 2 tallerkenhyller for 80 kroner. Veronica maler tallerkenhyller og bruker dem som bokhyller.
På vei tilbake til Trondheim kom jeg på at det var geocache-event i Storvika på Stjørdal, så da gikk turen dit. Nede ved stranda var det mange hyggelige geocachere og grilling. Jeg har aldri vært her før, men hit kommer jeg nok tilbake. Flotte strender, flotte stier, flott vær og en flott eventcache like ved.
