Kategoriarkiv: Politikk

Familie, Politikk

Fagforeningsgoder

Legg igjen en kommentar

Har blitt lite skriving i det siste, men med godt vær er det mye annet annet en heller bruker tiden sin på. Nå er sola i ferd med å gå ned, ungene sover og Veronica er på Melodi Grand Prix fest. Nå fikk jeg lyst å skrive litt om hva jeg tenker om streikebrytere!

Det er lett å hoppe når mektige fagforeninger sier hopp, men det er faktisk noen som velger å gå i mot det fagforeningen befaler. LO skriver på sine historie sider at streikebryteri uansett årsak vært symbolet på lavmål av moral. Jack London (forfatter) skrev blant annet;

After God had finished the rattlesnake, the toad and the vampire, he had some awful substance left with which he made a Strikebreaker. A Strikebreaker is a two-legged animal with a cork-screwed soul, a water-logged brain, and a combination backbone made of jelly and glue. Where others have hearts, he carries a tumor of rotten principles…

Skal jeg være helt ærlig så ser jeg opp til streikebrytere. For meg er dette mennesker som tør å ta et eget standpunkt, og som ikke lar seg diktere og lede som saueflokken forøvrig. Før i tiden hendte det jo at en leide inn ekstra arbeidsfolk under streik, sånn at bedriften kunne fortsette virksomheten. En arbeidstaker var ikke mye verdt, og de måtte samles for å få nødvendige rettigheter og vilkår. Fagforeningene var relativt svake, og for de streikende innebar det en stor risiko og ta kampen mot arbeidsgiveren. Ikke bare tapte de lønn, men det hendte også at de mistet jobben. I en situasjon hvor jobb betydde mat på bordet eller ikke kunne det oppstå voldsomme følelsen rundt en konflikt.

I dag er situasjonen helt annerledes hvor fagforeningene har større muskler enn de fleste bedrifter. LO har mange milliarder i banken og sier LO hopp så hopper både statsminister og regjering. Vi har lover, regler og rettigheter som sikrer enhver arbeidstaker. Streiker en i oljeindustrien taper Norge som land milliarder, så årets spetakkel startet med at de fikk et godt lønnsoppgjør. Nå vil «alle» ha minst like mye, hvor vi alle jo trenger det minst like mye. Det vil føre til at pengene våre blir mindre verdt, og vi er egentlig like langt. Fagforeninger med LO i spissen har allerede rasert norsk industri, hvor det påvirker norsk konkurranseevne når vi øker lønnene mer enn våre konkurrenter.

De gruppene som er i stand til å skade andre gjennom en streik har størst mulighet til å få gjennom kravene. Min arbeidsgruppe er blant de som streiker nå, det vil si stat og kommune. Heldigvis har vi førskolelære som sørger for stengte barnehager, ellers ville jo nesten ikke merke streiken. Streiken vil uansett koste mye mer enn den gir, hvor vi er en så stor gruppe sånn at det meste vi får uansett vil bli spist opp av at pengene blir mindre verdt. Hvorfor jeg er organisert? Jo, min fagforening har forhandlet frem en god renteavtale sånn at jeg sparer ca. 5000 kroner i året på å betale mitt studentmedlemskap på ca. 1000 kroner i året….! Hvorfor jeg har studentmedlemskap? Jo, det å være student koster jo bare 410 kroner i semesteravgift 🙂

Dagen i dag har blitt brukt på bytur, beising av verandaer og plenklipping.

Familie, Politikk

Arbeidernes kampdag!

4 kommentarer

I gamle dager var 1.mai dagen med de røde faner, hvor arbeiderbevegelsen gikk i tog, ofte som motvekt mot folketoget 17.mai (ref. wikipedia). Jeg vet om 3 personer som går i 1.mai tog, to av disse er pensjonister og en som aldri vært i arbeidslivet (men han liker å gå i tog). Togene i dag domineres av den eldre garde, gjerne gammelkommunister, og gjerne med rullator. Den gamle industriarbeideren er snart borte, erstattet med maskiner og høyteknologi. Vilkår og rettigheter har gått på bekostning av konkurranseevne/levedyktighet, og da stilner også togene. Fagforeningene har  vært sentrale på dager som denne, der jeg jo heller ikke ser vitsen med fagforeninger. I dagens arbeidsmarked kan vi faktisk benytte virkemidler som dialog, og heller samarbeide med våre arbeidsgivere enn å krige med dem. Er noen vanskelige eller ikke vil gi oss det vi ønsker kan de fleste av oss lett bytte jobb. For meg virker det altså som den reneste galskap og betale mangfoldige tusenlapper for at andre skal snakke min sak, der jeg fikser den biten minst like bra selv.  

For meg er første mai en dag fri fra jobb, en dag med familien.

Familie, Politikk

Selvangivelse og fattigdom

Legg igjen en kommentar

Jeg har stadig mindre kontroll på skatteoppgjørene. Husker de gode gamle dager, hvor jeg kunne beregne å få en smell på 199 kroner, da en slapp å betale baksmell på under 200. I år fikk vi tilbake mindre enn håpet, men mer enn fryktet. Til neste år får vi en smell, men det er høyst fortjent ved at vi er for sløve til å justere skatteprosentene våre. Da kan vi en kortvarig følelse av fattigdom, som jeg vel vil påstå er selvforskyldt. Fattigdom i Norge er nok mangesidig, men kan handle om mangel på kunnskaper, ferdigheter eller avhengigheter heller enn mangel på penger. Det å fremme slike påstander er jo heller upopulært, men fortsatt er det en viktig side av saken. Det betyr ikke at jeg mener «de fattige» ikke trenger hjelp, men at hjelpen ofte bør være i en annen form enn penger.

Det er mange eksperter som advarer mot å gi penger til fattige, tiggere og faktisk også u-hjelp. Første gangen jeg hørte det var i Irland, hvor helsevesenet gikk ut og ba folk om ikke å gi penger til unge gatemusikanter i Dublins gater. Argumentasjonen var at de droppet ut av skole og jobb og heller ble motivert til å starte noe som ofte ble et livslangt liv «på gata». Det var få som kunne leve av musikken over tid, hvor mange havnet ut på skråplanet med både dop og kriminalitet. Nylig var det en sterk dokumentar på Brennpunkt, hvor en fulgte menneskeskjebner som valgte å forlate barna sine i Romania for å tigge. En av dem tigget for å kunne skaffe familien sin et bedre hus, og en annen for å kunne gi sønnen en operasjon. En kan også følge en eldre mann som har livnært seg som tigger, hans sønn har startet som tigger og også barn som har fremtidsdrømmer som tigger i Norge. En ser generasjoner som velger dette som levevei, foran andre alternativer. Kast dem ut, sier sigøynerkongen Karoli, hvor han påstår at tigging er et skalkeskjul for mer lyssky aktiviteter. For at tiggere også drar med seg kriminalitet legger heller ikke politiet skjul på. Da snakkes det gjerne om trafficking, menneskehandel, profesjonelle bander og organisert kriminalitet. Det er også mange som mener vi heller bør hjelpe de fattige i sine hjemland, hvor vi kan få utrettet mye mer der enn vi kan i Norge. Så har vi professorer som Walter Williams, som har skrevet flere artikler hvor han advarer mot å gi u-hjelp ettersom det vil hindre fattige land å komme seg ut av fattigdom og nød.

Så tenker jeg konkluderer med at fattigdom er et mangfoldig problem som også krever et mangfold av løsninger. Vi bør alle være bedre medmennesker og hjelpe der vi kan. Kanskje er det lettest å sitte på sin høye hest og si at fattigdom er selvforskyldt heller enn å faktisk gjøre noe. Over til noe langt hyggeligere, hvor vi har lekt leirefrisører i dag.

Politikk

Asylbarna

Legg igjen en kommentar

En het sak i nyhetsbildet om dagen er «asylbarna». Norske myndigheter har fått på plass en utleveringsavtale med Etiopiske myndigheter, så nå går det raskere å sende hjem asylsøkere som har fått avslag på sin søknad. Nå er det snakk om 435 etiopiere, herav 63 barn under 16 år. Flere av disse barna er født i Norge, og noen har bodd her i flere år. Sympatien og protestene mot utsendelsene har vært mange.

På den ene siden har en vedtatte lover og regler, der jeg mener vi bør sende hjem de som får avslag på sine søknader. På den andre siden har enkelte av disse ventet i årevis på å få svar, og slik ventetid bør være en formildende omstendighet. En asylsøker burde fått svar i løpet av et par uker, sånn at den enten kunne fases/integreres inn i det norske samfunnet eller reise hjem igjen. Det er grenser på hvor lenge vi skal la mennesker sette sine liv på vent, hvor både samfunn og individ er tjent med en rask avgjørelse. En annen side av denne saken er jo at det nå frigjøres 435 plasser på norske asylmottak, som kan benyttes av andre med større behov. Etiopia er forresten verdens 5. raskeste voksende økonomi, ikke minst takket være jordbruk og mineralforekomster. Samtidig er det mange som lever i stor fattigdom, og spesielt i år med tørke er landet helt avhengig av bistandsmidler (Ref. Wikipedia).

Familie, Politikk

Kvinnedagen!

Legg igjen en kommentar

Jeg velger å skille begrepene likestilling og likeverd. Sånn jeg definerer det er jeg i mot likestilling, men for likeverd. Likeverd for meg er like muligheter, og lik lønn for likt arbeid. Det betyr at forskjeller må verdsettes, noe som ikke er det samme som å likestille ved å fjerne forskjeller. En bør anerkjenne feminine og maskuline egenskaper på lik linje (uavhengig av kjønn). Jeg mener at likestillingskampens forsøk på å maskulisere det feminine og feminisere det maskuline er feilslått. I mitt begrepsapparat er det medfødte forskjeller og en del kjønnsroller som blir til etter fødselen. Jeg mener at dagens likestilling i for stor grad undertrykker det medfødte, og ofte mangler forståelse for at det medfødte påvirker kjønnsroller.

Den tradisjonelle kvinnerollen var knyttet til å ta vare på hjem og familie, og til begrep som husstell og omsorg. Selvsagt har kjønnsrollene endret seg etter at kvinner og menn har blitt mer likeverdige deltagere i arbeidslivet. Selvsagt betyr det at mannen må ta mer ansvar med hjem og familie. Samtidig så handler kjønnsroller også om det medfødte. Er det så farlig om vi er ulike så lenge ulikhetene verdsettes? Er ikke et mangfold bra i de fleste arbeidsmiljø? Er ikke et samfunn tjent med et mangfold av egenskaper?

Den moderne kvinne har fra fødselen lært at det maskuline er verdt mer enn det feminine. Mange streber etter en typisk mannlig klesstil, frisyre og oppførsel der det anses som nødvendig for å lykkes. Den moderne kvinne ser ofte ned på medsøstre som velger å være husmødre (de som velger å sette hjem og barn foran egen karriere og selvrealisering). Den moderne mannsrollen på sin side skal på død og liv være myk og følsom for å bli anerkjent. Da mine barn ble født var jeg så opptatt av mors og barns velvære at jeg helt glemte å felle de tårene en moderne mann skal felle i slike situasjoner.

Jeg innrømmer det, min smerteterskel er nok for lav til å føde barn. Selv om barna synger; “Puppan til pappa er stor og slapp…” så er jeg ikke fysisk velegnet til å amme. Graviditet, fødsel og amming gir mor en spesiell rolle i forhold til barna. Jeg er klar over at legevitenskapen har kommet så langt at menn snart kan likestilles med kvinner også på denne fronten, men hvorfor? Bør vi ikke heller verdsette kvinnen for disse egenskapene, og anerkjenne at hun har en spesiell samfunnsrolle og kjønnsrolle i forbindelse med det å bære frem, føde og amme et barn?

Egenskapene kan også være uavhengig av kjønn. Hos oss er jeg for eksempel bedre til å være konsekvent og å sette tydelige grenser til barna. Samtidig handler grensesetting også ofte om omsorg å forstå barnas reaksjoner, et område jeg ikke er like sterk på. Jeg vil påstå at dette samspillet med ulikheter gjør oss sammen sterkere. Da mener jeg det blir feil om enkelte egenskaper blir sett på som underordnet, svake  eller mindre verdt.

Lenge leve de feminine og maskuline egenskapene – uavhengig av kjønn.

Politikk

Miljø som avgiftsbegrep

4 kommentarer

I dag ble miljøpakken og rushtidsavgift en sak i media. SVs Knut Fagerbakke var ute å si at avgiften var en stor suksess, der trafikken i rushtiden hadde sunket med 20 %. Min umiddelbare tanke var at en ville oppnådd 100 % nedgang om en hadde sperret veien helt og ikke bare delvis som i dag. Det er vanskeligere å komme seg til byen når køen og ventetiden er lengre, men hvorvidt det har en miljøeffekt at færre venter desto lengre er vel heller tvilsomt. Den egentlige motivasjonen er vel at Trondheim kommune trenger økte inntekter for at gigantgjelden på over 10 milliarder ikke skal øke videre. Vi småbarnsforeldre er avhengig av bil og vi har heller ikke tid og energi til å protestere mot ekstra skatter og avgifter. Hvorfor kan vi ikke bare kalle en spade for en spade i stedet for å prøve å dekke over ting med miljøbegrepet?

Politikk

NRK-lisens

Legg igjen en kommentar

Jeg betaler ikke Nrk-lisens. Hvorvidt jeg har tv lar jeg stå åpent, hvor dette handler om prinsipp heller enn om mine lovbrudd.

Kommersielle kanaler har som formål å tjene penger. For å tjene penger er en avhengig av statlige tilskudd og/eller tilskudd fra andre kilder (reklame, brukerbetaling etc.). Så et vanlig motargument for lisensen er at NRK ikke trenger å være konkurransedyktige, og dermed også kan ha et tilbud til minoritetsgrupper eller å ha ulønnsomme produksjoner og tv-tilbud (for eksempel Melodi Grand Prix eller fotball VM). Noen vil beholde lisensen ettersom den finansierer mange radiokanaler, da også lokale som aldri vil overleve i et konkurransemarked. En kan ha journalister spredt i Norge og verden, og med det kunne lage mer egne nyheter enn å måtte kjøpe fra andre og større aktører.

Nord-Korea, Kina, Iran og flere andre land har statskanaler. NRK ble jo lenge kalt ARK, arbeiderpartiets rikskringkasting, blant annet pga. journalister som Per Øyvind Heradstveit som jobbet med valgsendinger i NRK men fikk honorar fra AP for å hjelpe dem å vinne valget. Før Bernander var riktig partitilhørighet nødvendig for å lede statskanalen. Fortsatt bruker NRK sine beste sendetider til å profilere sentrale politikere fra AP. NRK er avhengig av politisk støtte for å få sine inntekter. Flere partier har meldt at de ønsker å gjøre noe med NRK-lisensen, og selvsagt er disse partiene en trussel for NRK og NRK-ansatte. Det sier seg selv at en da sliter med å være upartisk.

Mitt hovedargument for å være i mot NRK-lisensen er ikke at NRK hjernevasker mange til å stemme AP, men at lisensen er konkurransevridende. Jeg er generelt i mot konkurransevridning, det vil si å gi enkelte aktører i et åpent marked særfordeler. Det er i dag krav til innholdet på kanalene, for å motta konsesjon og statsstøtte. Utfordringen er utenlandske aktører, hvor disse må tenke profitt, og kan glemme minoriteter til fordel for den store masse. Flere av de store aktørene sender samme innhold i mange land, og kan dra stordriftsfordeler i anbudsprosesser. Det ironiske er at også disse trenger konsesjon og også disse mottar statsstøtte. Samtidig er det ikke lov å stille krav til utenlanske aktører på samme måte som de som er etablerte i Norge.

Ja, jeg mener at norske aktører må få statsstøtte, da direkte fra felleskassa (staten) og under like og faste forutsetninger. Da kan en sette krav til reklamepauser og krav til innhold. Utenlandske aktører som ikke vil levere et tilbud ut fra et satt regelsett vil heller ikke få statstøtte. Så lenge en ikke knytter statsstøtte til konsesjon så vil heller ikke EØS ha like mye de skulle ha sagt om saken.

Siste argument er at TV-lisensen i dagens Norge er noe frivillig, der en lisens-selger ikke akkurat er en politimann med rannsakelsesordre som du trenger å slippe inn eller fortelle at du har tv. Har hatt noen morsomme lisensmenn på besøk, men det får jeg skrive om en annen gang 🙂

Politikk

Mobb alltid sammen med andre!

Legg igjen en kommentar

I dag vant Plumbo Spellemann for Årets hit, og i takketalen kom vokalisten (Blokkhus) med en uheldig kommentar. De vant prisen for låten «møkkamann» og når de fikk prisen av Tshawe og Yosef kom kommentaren; Vet du hva, når jeg ser på dere to får låta et nytt navn: «Mokkamann«. Javisst, kommentaren ble pinlig, og han unnskyldte seg også med det samme. Problemet er jo at politikere, artister, anti-rasistisk senter og andre lever av oppmerksomhet. Så nå fikk de plutselig en kjempeanledning til å få sole seg i media gjennom å angripe Blokkhus.

Det første som skjedde var at Terje fra Kaizers tømte øl over hodet på Blokkhus når han ble intervjuet på riksdekkende tv. Til motsetning fra Blokkhus nektet Terje å be om unnskyldning for det som ikke kan kalles noe annet enn uthenging/mobbing. Tshawe som først lo av sleivsparket oppfattet at han kunne tråkke seg selv oppover på Blokkhus sin bekostning og gikk rasende ut i media. Det er ikke så lenge siden de samme Madcon gutta kalte Thomas og Harald i senkveld for bleikfiser. Heldigvis ble disse kommentarene tatt som humor og ikke rasisme. Den store masse har jo alltid rett, spesielt om Kaizers-Terje og Lysbakken tar ledelsen i mobbetoget. Så nå skal jeg kose meg med en god gammel mokka-bønne, mens jeg fordømmer alle som fordømmer.

Rart ingen blir støtt av Freias gode gamle mokkabønner. Er kanskje ikke like fristende om en setter på bilde av mobbetoget og navnet Møkkabønner…….?

«Nye retningslinjer etter «mokkamann» saken..: Det heter ikke lenger «sorte får». Heretter heter det «minoritetssauer». Og zebra’er skal kun omtales som flerkulturelle minihester.»
Politikk, Religion

Kirken, bibelen og homofili

Legg igjen en kommentar

Buvik kirke har vært i medias søkelys i det siste, etter at presten ikke ønsket å vie et homofilt par. Jeg husker første gang et homofilt par ble viet i den norske kirke, og hvordan protestene da var stikk motsatt det vi ser i dag. Det kan ikke være lett å være prest når oppfatninger endres så fort. Jeg synes problemstillingen er interessant, både i forhold til menneskeverdet og ikke minst i forhold til bibelens plass i den norske kirke.

Homofili nevnes flere ganger i bibelen, og bibelen sier det er synd (for menn) å leve ut sin homofile legning. Bibelen sier også at alle mennesker er syndere, men samtidig også at vi skal «vende oss bort fra synden». Den sier også at vi ikke skal dømme andre, men samtidig at en skal rettlede når noen faller i synd. Skal en forholde seg til bibelen og rettlede ut fra den har presten (og kirken) en utfordring i forhold til homofile.

Jeg mener kirken kan ha en plass i samfunnet, et samlingsssted i forhold til refleksjon, nestekjærlighet, omtanke og ikke minst sorg. Det store spørsmålet er vel om det er forenelig med en kirke som også benytter en bibel som fremmer «umoderne» holdninger. Jeg tror at den norske kirke må ta et valg om den vil være et «samfunnshus» som dyrker de nevnte verdier eller om den skal være en kirke som forholder seg til bibelen og dens budskap.

Politikk

Statsbudsjettet

Legg igjen en kommentar

Da var dagen endelig her og statsbudsjettet ble lagt frem. På jobb betyr det masse stress, analyser og pressemeldinger.

Så hva har statsbudsjettet egentlig å si for meg? NRK-lisensen økes, der jeg nå sparer 2580 kroner året på ikke å betale denne (der jeg selvsagt ikke har tv).  Fagforeningsfradraget økes, men jeg er jo registrert som student og betaler dermed langt under 3750 kroner i året i slik kontigent. Innslagspunktet for toppskatt økes med 4%, men det spises jo opp av forventet lønnsvekst. Nå må vi betale 9% ekstra skatt på alt over 490 000 kroner. Matmomsen økes fra 14% til15% noe som for vår familie betyr ca. 1500 kroner i økte utgifter. Fribeløpet i formueskatten økes, men vi har for liten formue til å bli påvirket av det. Har en lang vei til jobb så bedres reisefradraget, noe som ikke betyr noe for min del. Satser for skattefri kilometergjordgjørelse ved yrkeskjøring med privatbi økes relativt mye. At avgiftssatser på sigaretter, sigarer og snus økes er også helt greit spør du meg. Vrakpanten økes til 2000 kroner noe som kan ha noe å si om vi skal kvitte oss med gamleskodaen. Avgiftsendring på biler gir dyrere dieselbiler og billigere bensinbiler, noe som også betyr lite for oss.

Konklusjonen er at statsbudsjettet var utrolig kjipt og kjedelig.