Nye erfaringer og en håpløs natt i en stol. Prøvde å spørre legen om jeg skulle sove i stolen, og han svarte; «up to you». 16 myggstikk, ingen aircondition og uendelig mange timer senere kom frokosten, som ble servert 05.45. Den besto av 8 oliven, en halv tomat og noe som lignet på en ost. Så kom legen, og diagnosen er Transient synovits eller forbigående synovitt (irritabel hofte) på norsk. Det rammer 2-3% av barn i alderen 3-10 år, og er noe en vokser av seg. Så ventet vi bare på å bli skrevet ut, men da begynte timene å gå. Prøvde å spørre hva vi ventet på og fikk som svar; «insurance problem». Heldigvis var alt i orden, og vi kom oss tilbake til hotellet til lunch. På kvelden stakk vi til byen, og bilder derfra kommer om jeg får bilder fra Stine eller Veronica.

Foten til Ariana ble ikke bedre over natta, så da måtte vi ringe Ving sin servicetelefon. De skaffet lege, som etter en konsultasjon sendte oss til sykehuset. Først kom vi til en barneavdeling, som ville veie Ariana. Jeg prøvde å forklare at hun ikke kunne stå på foten, sånn at veiing ble vanskelig, men de forsto ikke hva jeg mente. Så da veiet jeg oss begge , la fra meg Ariana og veiet meg selv. Så skrev jeg ned regnestykket og fant vekten til Ariana. Sykepleierne bukket og takket noe voldsomt…..

Etter noen ulike leger kom vi til en ortoped, som gav to mulige diagnoser. Enten var det hoften som hadde fått seg en smell, i verste fall vridd eller ute av posisjon, eller så var det snakk om en infeksjon. Så da ble det blodprøver og røntgen, hvor jeg helt glemte å ta bilder av det heller forhistoriske røntgenapparatet. En så ingenting alvorlig på prøvene, men for å være sikkert ble det besluttet innleggelse med intravenøs behandling. Så da ble vi liggende på sykehuset hele dagen, fryktelig kjedelig og med noe dårlig sykehusmat (spent på hvordan magen reagerer på den). Nå er det sovetid på sykehuset, og selv om hun fortsatt ikke kan stå på foten påstår hun den er langt bedre.

I dag ble det masse bading, og det ble vanskelig å få de opp av bassenget. Jeg la merke til at Noah var kald og ba han komme opp av bassenget. Han svarte kajpt; «Men Pappa, det er ikke jeg som er kald, det er kroppen min». 🙂

Veronica og Stine tok Hamam m/spa og ansiktsmasker. Jeg for min del spaserte ned til en herrefrisør, en av de tingene jeg liker med Tyrkia. Da ble det barbering av hodet, stussing av skjegg og ikke minst fjerning av annet uønsket hår. Da tenner de på en bit bomull og brenner bort hår både på kinn, i pannen og rundt ørene (med ganske fancy teknikk). En egen person jobber med å massere armer, skuldre og hodet – og en får god te, kremer og parfyme i så store mengder en ønsker. Vi gikk oss en liten tur utpå ettermiddagen, og Ariana begynte å klage over vondt i foten. Det forverret seg utover kvelden, og nå er vi spent på morgendagen.

Litt forsinkelser, så vi var ikke på hotellet før nærmere fem på morgenkvisten. Så i dag mistet vi frokosten, og våknet til en skuffende lunch. Vi har jo hørt mye bra om Sunpark Garden, men førsteinntrykket var noe labert. Ikke spesielt rent, alt koster overdrevet mye (eks. en pakke pringles koster 42 norske kroner). Skal en hoppe på trampoline er det ekstra, og skal en ha to glass vann må en betale ekstra (et glass er inkludert i «all inclusive» pr. måltid). En har ikke lov å bruke egne håndklær til solsengene, og leie for en dag koster like mye som å kjøpe et nytt. Hotellet er lite, midt i Alanya, men fortsatt litt for langt fra sentrum til å være gangavstand. Middagen var bra, ungene trives og underholdningen på kvelden falt i smak. Sist var vi på Paascha Bay (Star Tour) og det hotellet er nok en del bedre, men også lengre fra byen. Så når vi går lei basseng, sol og hotellmat er det nok mange flere muligheter her vi bor nå. Været er topp på kveldstid, men midt på dagen er det i overkant (med over tredve varme i skyggen).