Vi fikk pappa i rullestolen og dro innover fra Melandsjø. Fine veier og en barnevennlig tur som var lang nok både for de minste bein og rullestolen. Hjemtur utpå kvelden via Hopsjøbrygga.
Det er for mye folk i Hunderfossen nå midt på sommeren, og da brukes det meste av dagen i kø. Liker ikke å si det, men Noah har nok blitt den tøffeste i familien når det gjelder aktiviteter med adrenalin. Etter Hunderfossen nye timer i bil for hjemtur. I Buvika ble det en liten elgsafari rett før midnatt.
Hviledag i dag, med en rundtur i Lom og herjing på Nissegården.
Galhøpiggen fra Juvasshytta. Fin tur inn til breen, der vi ble satt i taulag. Breen hadde smeltet mye, så gikk tidvis med vann langt over fjellskoene. Opp eggen gikk det greit, men det var for mye folk. Det å gå i kø i store steiner er slitsomt, spesielt når en del ikke tar særlig hensyn. Når vi var på toppen drønnet tordenværet, og ikke lenge etter kom det kuling og regn. Da ble vi gjennomvåte, og turen ned ble alt annet enn hyggelig. Det ble sleipt å gå, og vi mistet fotfestet og rutsjet nedover våt snø flere ganger. Alle var veldig fornøyde når vi kom til bilen, men tror ikke vi tar denne turen en gang til. Tusen takk til Mona og Jonas Andre for følget, og neste gang prøver vi et turmål uten så mye folk.
Mobilfilm over Støggbreen:
En formiddag med høy temperatur, langt fra optimal start på kjøretur mot Lom. Stemningen ble heldigvis bedre utover dagen, og vel fremme på Nissegården var det sommer, sol, bading og bare fryd og gammen. Noah og Jonas la seg i hver sin hengekøye etter masse lek og herjing.
Etappe 1: Gjevilvassdalen – Jøldalshytta
Lurt å kjøre opp bagasje før parkering, men ikke glem igjen mobil og visakort som jeg gjorde (ble en times strafferunde). Var tørt opp fra Gjevillvassdalen, men mye bekker siste del. Vi hadde med en sånn vannkoker, og den var genial (når en spiser tørrmat som oss). Egentlig en veldig grei etappe, selv om vi brukte en del mer tid enn mange andre (en må jo ha pauser når en er på tur).
Etappe 2: Jøldalshytta – Trollheimshytta.
Det er tre valg over, alle er fine og krevende på sine måter. Sist tok jeg Geithøtta, der det er en stigning først og sist, men veldig greit å gå på toppen. En kan også ta turen over Trollhettas tre topper, der den sies å være litt lengre. Vi valgte den enkleste, turen opp gjennom Støggdalen. Fordelen med dalen er masse vann og forfriskende bademuligheter. Ulempen er mye stein, svinger og kupert terreng. Jeg vil påstå at Geithøtta er enklere å gå, men krever samtidig flere høydemeter opp og ned.
Etappe 3: Trollheimshytta – Gjevilvassdalen
Fordelen med tåke er at en ikke ser hvor høyt en skal, der det er noen hundre høydemeter som skal forseres. Relativt krevende opp, men veldig fint når en kommer opp på platået. Veldig greit å bade i vannene på platået, og det anbefales for ømme muskler. Siste del gjennom og ned mot Gjevilvassdalen er fin – men lang.
På Lørdag kjørte Ariana og jeg til Frøya, der Ariana ble igjen når jeg returnerte. Ny tur i dag, denne gangen med Noah og Kaiza. Nå skal ungene være på Frøya hele uka, mens vi voksne drar på fjelltur. vi rakk noen raske kast etter lyren på Dolmøya, og fisk ble det.
Kjørte hjem etter solnedgang, og da er det dyreliv spesielt over Hitra. Flere hundre hjort overalt, og med en og annen rev, hare, grevling og fuglefamilie var det rene safarien.
Noah og Ariana var med å lage årets låt. På Onsdag fikk de teksten som ble pugget til torsdag og filminnspilling. På fredag var det dansing før filmen ble vist på storskjerm på lørdag.
Elverum folkehøyskole er kjent for kongens nei, så i dag var det omvisning før vi måtte komme oss hjemover. Tur innom Jutulhugget og Aukrustsenteret på vei hjem.
