Hverdagslykke?

Endelig er det fredagskveld, og for undertegnede betyr det å ligge langstrak i sofaen og fordøye ukas inntrykk. Må innrømme at det har vært noen tunge dager, spesielt etter netter med lite søvn og dager med alt for mye stress og mas. En gjør så godt en kan på alle fronter, samtidig med følelsen at det ikke er bra nok noe sted. Det påvirker psyken og fører også lett til kjefting og krangling. En får negative spiraler, og tankesettet blir rett og slett deprimerende.

Så er fredagen endelig her og godfølelsen kommer sigende. Endelig kommer også tankene om hvor utrolig heldig jeg faktisk er. Mulig jeg er litt innhabil, men jeg har verdens herligste unger. Da snakker jeg ikke bare om mine to egne, men også om siste familiemedlem som ble født i en mindre priviligert situasjon enn oss andre. Jeg har en flott samboer, som er flink til å ta vare på både meg og barna. Vi klager over at vi snart er husløse, men vi har fortsatt bo-muligheter som få andre. Vi har gode jobber, god helse, masse omsorg og kjærlighet. En stor del av verdens befolkning må gå sultne til sengs, mens vi koser oss i vår luksusverden. Egentlig er det ganske tragisk at vi ikke konstant går rundt og er glade for hvor utrolig heldige vi tross alt er. Tenk å være misfornøyd og nesten deprimert av å ha det så bra som vi tross alt har det? Det er interessant at fattige mennesker i somalia i enkelte undersøkelser fremkommer som mer lykkelige enn oss i Norge. Så hva er da egentlig lykke?

James Montie skriver; «Materialistiske mål er ikke en vei til vedvarende lykke. Det er massiv dokumentasjon for at mennesker, som har materialistiske mål, er mindre lykkelige en de som har immaterielle mål, som for eksempel relasjoner og personlig utvikling.»

Andre kommer med en mer vitenskapelig forklaring; «Lykkefølelser henger sammen med flere hormoner og signalstoffer (nevrotransmittere) i hjernen, deriblant dopamin. Dopamin kalles ofte belønningshormon fordi det regulerer kretsene for motivasjon og belønning i hjernen. Dopamin utskilles som når vi spiser (øker blodsukkeret), sover, har sex, og når vi oppnår store prestasjoner.»

Oppsummert er da lykke mat, søvn, sex, relasjoner og følelsen av personlig utvikling eller prestasjoner. Det tror jeg faktisk passer ganske bra for min del. Så med det tar jeg natt for å søke minst en av disse faktorene.

Hjelp, hva har vi gjort?

I dag ble huset vårt solgt for 3,4 mill. kr. I avtalen med megler avtalte vi salg om budene kom over 3,3 og jeg lovte han en flaske cognac om han fikk over 3,5. Så midt i mellom var vel en helt fair pris, verken mer eller mindre. Overtagelse 01.12.11.

Så nå har vi det travelt her, hvor vi må skaffe oss nytt bosted. Blir deprimert av å se på finn.no, hvor det er svært få boliger til salgs med minst 4 soverom. De som ligger ute er enten kollosalt dyre eller de har mange feil og mangler. Leiemarkedet er jo en mulighet, hvor prisene typisk ligger på 14-15000 pr. mnd. (noe en med dagens rentenivå kan svare et lån på 5-6 mill. og atpå til få rentefordelen). Så akkurat nå er følelsen at vi har gjort noe ganske dumt, men krysser fingrene for at vi finner noen gode muligheter fremover som atpåtil gjør kjærringa mer fornøyd (ingen tvil om at hun er mest flytteivrig her i huset).

Visning

I dag var det visning på huset vårt. Det kom en del folk, selv om jeg syntes interessentene var i yngste laget. Flere av de som kom var ute etter sin første bolig, og da tviler jeg på at de har nødvendig egenkapital. Blir jo ingen suksess dette boligsalget om det ikke er minst to som har penger nok og vilje nok til en budrunde. Etter visningen sto det 9 navn på listen over interesserte, men jeg er nok ingen optimist etter første visning.

I dag spekulerer jeg egentlig på hva vi holder på med. Nå har vi tross alt et hus, vi bor svært billig (pga. leietakere) og vi har 3 unger å ta hensyn til. Nå selger vi kanskje til vår minimumspris og blir nødt til å leie oss et sted i påvente av kjøp eller husbygging. Masse stress og styr, for å ha minst 10-15 tusen mindre å rutte med hver eneste mnd. Det mest skremmende er at vel at jeg ikke føler vi har spesielt god økonomi i dag.

Uansett om det blir salg eller ikke så kan fullstendig prospekt kan finnes her.

Brann og forskerdager

I dag skjedde det mye i byen, forskerdager, åpen brannstasjon og den tradisjonsrike badekarpadlingen på Nidelva for å nevne noe. Vi begynte dagen på OBS og der fikk barna hver sin splitter nye Jotun malingscaps. Noah nektet å ta av capsen selv om den var grusomt stygg. På Forskerdagene fikk vi prøvd mye forskjellig, der Noah blant annet fikk prøve seg med loddebolten. Han laget et elektronisk skilt til Veronica med teksten; «Vi elsker deg mamma, hilsen Noah og Ariana Sofie». Det var også åpen brannstasjon i dag, og da så jeg mitt snitt til å få byttet ut den forferdelige Jotun-capsen med en litt bedre branndag-caps.

I morgen skal vi på Nidelven båtrace, så dermed måtte vi prøve å lage noen båter. Jeg trodde målene var 30 x 20, og satte dermed sammen to sånne. Nå i kveld ser jeg plutselig at målene er 30 x 15, så da tror jeg nok Arianas båt blir disket for juks…..! Litt sent å lage en ny når hun har dekorert den i alle verdens farger og ble så fornøyd.

50 år

I dag var det feiring av en av mine kollegaer som blir 50 år. Vi hadde blåst opp mange ballonger, så hun ble ganske overrasket da hun kom på jobb. I løpet av dagen ble det både kake og fotosession. Etter jobb var vi hos et vennepar i nabolaget som spanderte pizza og viste oss plantegninger over et byggefelt på Sveberg. Må si at området frister litt, men alt arbeidet med å bygge seg hus frister egentlig lite. Det er en mulighet, og på mandag skal vi på befaring for å se om vi kjøper oss tomt i samme område.

Olavskilden

Har du drukket fra Olavskilden i Trondheim? Den ligger på marinen ved Nidarosdomen, og skal ha sprunget frem der hvor Olav den helliges lik ble gravlagt i 1030. Kilden skal ha undergjørende og helbrende kraft, og det mangler ikke på utrolige historier fra folk som ha drukket vannet. Den dag i dag er det mange pilgrimmer som valfarter til Trondheim ene og alene på grunn av kilden. Etter reformasjonen prøvde de lutherske kirkemyndighetene å stanse pilegrimmingen til Olavskilden, men fortsatt på 1800-tallet var kilden ettertraktet for sitt friske og velsmakende vann. I dag er ledes i rør ned til fontenen på Hadrians plass hvor det kan drikkes og nytes.

Hvor skal vi bo?

Mot slutten av uka legges boligen vår ut for salg, og det blir visninger neste uke. Så om få uker kan vi stå uten bolig (gitt at budene er høye nok til at vi vil selge). Vi har fulgt med på boligmarkedet ganske lenge, og det er veldig få eneboliger til salgs. «Alle» spår at boligprisene skal stige opp mot 10% også de neste årene, gjennom at det flytter flere inn til Trondheim (både studenter og andre) enn det bygges nye boenheter. Rentene ser ut til å holde seg lave i mange år, og det å selge nå og vente med å kjøpe fremtoner seg som reneste idioti. Er vi virkelig idioter?

Priser styres jo av forventninger, så når alle forventer oppgang gjenspeiles det i prisene. Vi kjøpte da alle sa markedet var på topp, det vil si at selger også godtok bud under takst. Skal vi fortsette å bo her er vi nødt til å foreta betydelige utbedringer, hvor bygningsmassen jo nærmer seg 30 år. Markedet for eneboliger er så presset at jeg tror vi nærmer oss en grense. Nå er det ikke bare lønnsomt for utbyggere å bygge ut kraftig, men privatpersoner kan kjøpe seg tomt og bygge seg en ny bolig til lik pris som å kjøpe en gammel med mer vedlikeholdsbehov. Vi bør være etablert på et mer barnevennlig sted før barna begynner på skolen, dvs. innen to år. Hovedargumentet for å selge nå er vel husfreden, hvor Veronica er fast bestemt på å selge koste hva det koste vil. Finn-annonse på huset vårt er nå ute på nett.