I dag startet vi på Gløshaugen, med utforsking av Ohma Elektra, Bjørkelangen og ikke minst berømte «Hårpynt»av Kristofer Leirdal. På vei hjemover til Buvika roper Noah alltid «Udduvollbrua» når vi passerer Gaula, og i dag spurte han atpå til hvor lang den er (vi har lært oss navn og lengde på tunnelene i nærhetene). Svar skyldig måtte jeg jo foreta et søk på internett. Det første jeg oppdaget var at beskrivelsen for Europavei 39 på Wikipedia, der den har andre lengder på Brekktunnelen og Buviktunnelen enn jeg har lært barna mine. På linken «Udduvoll bru» mangler wikipedia oppføring. Finner masse om bilulykker på brua, men svært lite faktaopplysninger. På listen «broer i norge» er ikke broa med og på plantegninger fra veibyggingen står ikke lengden. Jeg som trodde en kunne finne alt på det store internett? Vi gikk også en tur i fjæra i Buvika, hvor Noah fant utrolig mye morsomt og Ariana klaget konstant over at det var så glatt.
Månedlige arkiver: januar 2012
Lørdag er besøksdag
På lørdager har vi fri, og da passer det bra å ta i mot besøk. Det har blitt mye lettere å ta imot besøk enn å dra på besøk selv, spesielt etter barnas leggetid. I dag kom Ola og resten av familien Wågbø på besøk, der vi plutselig var 3 småbarn, 3 litt større barn/ungdommer og 4 voksne ved matbordet. Medbragte sveler falt i godt i smak og jeg er ganske stappmett her jeg sitter akkurat nå. Etter at besøket hadde dratt forteller Noah at han hadde funnet frem flere leker Ola kanskje ville leke med, men han turte ikke å spørre ettersom han jo er litt beskjeden (og tror ikke det var så lett å komme til heller sånn som vi andre pratet). Nå kommer snart MoldeMarit, før det nok blir en tidlig kveld (der ungene var oppe alt for tidlig i dag også). Hyggelig med besøk, spesielt på lørdager 🙂
Mer rart….
Mye rart…
Folk sprer mye rart på facebook, her er et lite utvalg av ting jeg har trukket på smilebåndet av den siste uka.
Skal vi selge igjen?
I går fikk vi ny takst på den nye boligen vår, og i dag kom Veronica om ideen og kanskje å selge igjen. Taksten var høyere enn kjøpesummen, også om en hensyntar kostnader til rehabilitering. Selger vi til takst kan vi ha mer egenkapital enn da vi kjøpte her. Drømmen til Veronica om å bygge seg nytt hus blir mer realistisk.
Vi måtte nok ha betalt nærmere 4 mill. for å få bygd et hus på ny tomt. 1 års grave og byggetid, hvor byggelån oftere er dyrere enn andre lån. Vi ville få vel halve størrelsen av hva vi har her, men bedre planløsning. Vi vil ikke få den tomten vi har her, men felles lekeplass med andre i borettslaget. Vi kunne fått lavere strømregning, bedre inneklima og lavere offentlige avgifter. Vi ville ikke hatt de samme mulighetene til å realisere drømmer over tid, men også langt lavere vedlikeholdskostnader. Det som gjør meg mest usikker er barna, der flytting medfører en belastning for dem. Samtidig har vi en sjanse til å flytte før barna begynner på skolen, da med ferdigstilling ny bolig høsten 2013.
Hadde jeg trodd at Veronica klarte å slå seg til ro her ville jeg ha satset på å realisere mulighetene til dette huset. Når hun nå starter å tenke på salg allerede etter et par måneder i huset vet jeg jo at det vil forsterkes fremover. Det gir lite lyst på å bruke tid, ressurser og energi på vinkjeller, loftstue, garasje, nytt tak også videre – men heller fokusere på det mest nødvendige for å få en god pris ved salg.
Miljø som avgiftsbegrep
I dag ble miljøpakken og rushtidsavgift en sak i media. SVs Knut Fagerbakke var ute å si at avgiften var en stor suksess, der trafikken i rushtiden hadde sunket med 20 %. Min umiddelbare tanke var at en ville oppnådd 100 % nedgang om en hadde sperret veien helt og ikke bare delvis som i dag. Det er vanskeligere å komme seg til byen når køen og ventetiden er lengre, men hvorvidt det har en miljøeffekt at færre venter desto lengre er vel heller tvilsomt. Den egentlige motivasjonen er vel at Trondheim kommune trenger økte inntekter for at gigantgjelden på over 10 milliarder ikke skal øke videre. Vi småbarnsforeldre er avhengig av bil og vi har heller ikke tid og energi til å protestere mot ekstra skatter og avgifter. Hvorfor kan vi ikke bare kalle en spade for en spade i stedet for å prøve å dekke over ting med miljøbegrepet?
Søndag
Jeg liker søndager!
Anfall og lille london
I natt våknet jeg av noen lyder ved siden av meg, og der lå Ariana med åpne øyne. Jeg tenkte først ikke noe mer over det, men lydene var så rare at jeg tok en ny kikk. Da først så jeg at hun var i en annen verden, nok et anfall med en eller annen type spasme. Prøvde å få kontakt, og etter et par minutter gikk det over. Da var hun veldig varm, fikk febernedsettende og sovnet igjen. Det samme har jo skjedd på dagtid tidligere, der teoriene er allergi, epilepsi eller feberkramper. Ble nesten beroliget i natt, der episoden styrker teoriene om feberkramper.
Utpå kvelden var det tid for sosialisering på Lille London. Morsomt å treffe gamle og nye bekjente, noe jeg absolutt bør gjøre oftere. Har sansen for utesteder hvor en faktisk kan prate og høre hverandre, der jeg har blitt for gammel for dunk-dunk musikk. Mikrobryggeriet er nok favoritten, men Lille London er også et godt alternativ om en skal ha en rolig kveld ute med venner og bekjente.
Livskvalitet
Det jeg savner mest som småbarnsfar er søvnkvalitet. Det vil si å kunne sove flere timer i strekk og lengre enn klokka seks en søndagsmorgen. Husets minste er en søvntyv, der hun fortsatt trenger melk et par-tre ganger om natta. Ariana fremtvinger ofte H-posisjonen der hun får lov å komme opp i vår seng på nattestid (sløve foreldre). Det hjelper lite å ha en samboer som til tider snorker som en gammel Massey Ferguson. Ariana er en utpreget morgenfugl, og Noah er heller ikke vanskelig å dra opp tidlig. Sliter en da i utgangspunktet med sove på natta og får alt det andre på toppen fortoner livet seg søvnløst. En snubler seg gjennom dagen som en zombie, og enkle gjøremål fortoner seg ofte som et mareritt. Trening, interesser og egen selvrealisering blir salderingsposten, der kropp og helse visner. I arbeidslivet er en også en skygge av seg selv, med levering langt under det en kan, vil og forventer av seg selv. Det å bruke tid og energi på samliv er et ork, samtidig som en har behov for nærhet og intimitet. Det er ingen tvil om at småbarnsfasen er en svært utfordrende tid! Det som gjør det hele spesielt er at småbarnsfasen nok også er den tiden i livet jeg har satt mest pris på. Neste daglig er det hendelser eller kommentarer jeg ville ha ofret alt for å oppleve. Barna gir livskvalitet på et nivå jeg aldri kunne forestille meg, der kunsten blir å faktisk klare å sette pris på det.
NRK-lisens
Jeg betaler ikke Nrk-lisens. Hvorvidt jeg har tv lar jeg stå åpent, hvor dette handler om prinsipp heller enn om mine lovbrudd.
Kommersielle kanaler har som formål å tjene penger. For å tjene penger er en avhengig av statlige tilskudd og/eller tilskudd fra andre kilder (reklame, brukerbetaling etc.). Så et vanlig motargument for lisensen er at NRK ikke trenger å være konkurransedyktige, og dermed også kan ha et tilbud til minoritetsgrupper eller å ha ulønnsomme produksjoner og tv-tilbud (for eksempel Melodi Grand Prix eller fotball VM). Noen vil beholde lisensen ettersom den finansierer mange radiokanaler, da også lokale som aldri vil overleve i et konkurransemarked. En kan ha journalister spredt i Norge og verden, og med det kunne lage mer egne nyheter enn å måtte kjøpe fra andre og større aktører.
Nord-Korea, Kina, Iran og flere andre land har statskanaler. NRK ble jo lenge kalt ARK, arbeiderpartiets rikskringkasting, blant annet pga. journalister som Per Øyvind Heradstveit som jobbet med valgsendinger i NRK men fikk honorar fra AP for å hjelpe dem å vinne valget. Før Bernander var riktig partitilhørighet nødvendig for å lede statskanalen. Fortsatt bruker NRK sine beste sendetider til å profilere sentrale politikere fra AP. NRK er avhengig av politisk støtte for å få sine inntekter. Flere partier har meldt at de ønsker å gjøre noe med NRK-lisensen, og selvsagt er disse partiene en trussel for NRK og NRK-ansatte. Det sier seg selv at en da sliter med å være upartisk.
Mitt hovedargument for å være i mot NRK-lisensen er ikke at NRK hjernevasker mange til å stemme AP, men at lisensen er konkurransevridende. Jeg er generelt i mot konkurransevridning, det vil si å gi enkelte aktører i et åpent marked særfordeler. Det er i dag krav til innholdet på kanalene, for å motta konsesjon og statsstøtte. Utfordringen er utenlandske aktører, hvor disse må tenke profitt, og kan glemme minoriteter til fordel for den store masse. Flere av de store aktørene sender samme innhold i mange land, og kan dra stordriftsfordeler i anbudsprosesser. Det ironiske er at også disse trenger konsesjon og også disse mottar statsstøtte. Samtidig er det ikke lov å stille krav til utenlanske aktører på samme måte som de som er etablerte i Norge.
Ja, jeg mener at norske aktører må få statsstøtte, da direkte fra felleskassa (staten) og under like og faste forutsetninger. Da kan en sette krav til reklamepauser og krav til innhold. Utenlandske aktører som ikke vil levere et tilbud ut fra et satt regelsett vil heller ikke få statstøtte. Så lenge en ikke knytter statsstøtte til konsesjon så vil heller ikke EØS ha like mye de skulle ha sagt om saken.
Siste argument er at TV-lisensen i dagens Norge er noe frivillig, der en lisens-selger ikke akkurat er en politimann med rannsakelsesordre som du trenger å slippe inn eller fortelle at du har tv. Har hatt noen morsomme lisensmenn på besøk, men det får jeg skrive om en annen gang 🙂