Buvik kirke har vært i medias søkelys i det siste, etter at presten ikke ønsket å vie et homofilt par. Jeg husker første gang et homofilt par ble viet i den norske kirke, og hvordan protestene da var stikk motsatt det vi ser i dag. Det kan ikke være lett å være prest når oppfatninger endres så fort. Jeg synes problemstillingen er interessant, både i forhold til menneskeverdet og ikke minst i forhold til bibelens plass i den norske kirke.

Homofili nevnes flere ganger i bibelen, og bibelen sier det er synd (for menn) å leve ut sin homofile legning. Bibelen sier også at alle mennesker er syndere, men samtidig også at vi skal «vende oss bort fra synden». Den sier også at vi ikke skal dømme andre, men samtidig at en skal rettlede når noen faller i synd. Skal en forholde seg til bibelen og rettlede ut fra den har presten (og kirken) en utfordring i forhold til homofile.

Jeg mener kirken kan ha en plass i samfunnet, et samlingsssted i forhold til refleksjon, nestekjærlighet, omtanke og ikke minst sorg. Det store spørsmålet er vel om det er forenelig med en kirke som også benytter en bibel som fremmer «umoderne» holdninger. Jeg tror at den norske kirke må ta et valg om den vil være et «samfunnshus» som dyrker de nevnte verdier eller om den skal være en kirke som forholder seg til bibelen og dens budskap.