Det er neppe overraskende at jeg er kritisk til valentinsdagen, nok en kommersiell høytid skapt ut av noe som i bunn og grunn var en positiv tradisjon. Det å skrive et kort til noen en er glad i er absolutt en hyggelig ting. Det å bli presset til å kjøpe blomster og gaver derimot byr meg i mot og tar knekken på enhver romantisk undertone.
I år som i fjor lot jeg meg presse og stakk på plantasjen. I fjor fikk jeg jo klar beskjed om at det var mer romantisk med en lang rose enn mange små (selv om de små er mye rimeligere). Fjorårets lærdom tenkte jeg å dra nytte av i år så en lang rose ble overlevert. Det første som skjedde var at den lange rosen ble kuttet kort ettersom vi ikke hadde passende vase, og det fine brudesløret jeg prøvde å pynte med var stygt. Rosen hadde dessuten feil farge, hvor den burde ha vært rosa eller hvit. Jeg fikk også gaver, en bok med kjærlighetsdikt og en vinterjakke med alt for korte armer. Ingen av oss tok oss tid til å skrive et kort, der det i bunn og grunn hadde vært mer verdsatt. Nei, jeg kan ikke si jeg liker valentinsdagen hvor det er mye mer romantisk med oppmerksomhet en av de andre dagene i året.
Opprinnelig var tanken med morsdag en fin tanke, en minnesdag til ære for mødre. Som for de fleste tradisjoner har handelstanden forlengst overtatt dagen og gjort den til en kommersiell høytid. En forventes å kjøpe både morsdagskake, morsdagsblomster, morsdagsgaver og sikkert mye mer jeg ikke har fått med meg. Jeg lar meg jo påvirke, så i går kjøpte jeg og Noah kake. Ettersom det skulle være en overraskelse sa vi ingenting til Veronica. I frykt for å bli glemt på morsdagen kjøpte også Veronica kake til seg selv. Det å starte dagen med kake på senga er ihvertfall noe de små synes er stor stas!
Søndag er jo turdag, og da ble det en tur til skolen. Ariana ble veldig sliten, men når hun fant seg en pinne var det bare å kaste den fremover mens hun sprang ivrig etter og lekte hund. Utrolig hva litt motivasjon kan gi av ekstra krefter 🙂
Jeg innrømmer at en del av motivasjonen for å kjøpe hus her i Buvika er alle mulighetene en kan realisere når en har mye plass. Kjelleren er en del av huset som er svært dårlig utnyttet. I dag er dette en kald murkjeller som i all hovedsak brukes til oppbevaring.
Et av de mulige prosjektene er å gjøre om dagens vedbod til en vinkjeller. Det er et lite rom på 2,50 x 2,80 med murgulv og murvegger. Det store spørsmålet blir hvordan jeg skal utnytte plassen best mulig. Kunne gjort som på bildene under, men Veronica stemte ned forslaget.
Vi skal jo gifte oss 16.08.2012, og da er det jo en del detaljer som må planlegges. En av disse er hvilken bil vi skal leie den store dagen. Muligheten er mange, og jeg mener vel at vi enten bør være tradisjonelle og kjedelige eller å utfordre det tradisjonelle. Det vil si, enten må vi få tak i en gammel rustholk av en skoda, eller så må vi leie en av de følgende;
Forleden bestemte Noah seg for å ha «si-pene-ting-dag». Vi gikk gjennom en rekke utsagn om ting en kunne si, sånn som; «jeg elsker deg», «du er snill», «så fin du er på håret», «så fint rom du har», «så søt du er» også videre. Fra ord til praksis og han så på meg med store øyne og sa «Pappa, du er så fin på håret……nei…...du er så fin på hodet i dag pappa» (ikke så greit når pappa ikke har hår)
Fredag og vi sto opp i 4-5 tiden for å komme oss til Værnes og Praha. Der møtte vi først Natalie (hjelper oss med planleggingen) på Pallfy Palace (der bryllupsfesten skal være). Fikk delt en del planer og tanker før vi møtte en blomstedame som har ansvar for dekorasjonene. Hun kom med en god del forslag og hadde med seg masse bilder og tips. Vi fikk også møte fotografen vi har booket, der han skal fotfølge oss hele dagen. En siste prøvesmaking av bryllupsmenyen med utvalgte viner avsluttet kvelden for vår del.
Lørdag startet vi med å fryse på oss en flokk lausunger. Det ble satt kulderekorder på rekke og rad i øst-europa, med over 30 minusgrader flere steder.Vi skulle starte dagen med shopping, og Veronica hadde retning mot et stort shoppingsenter hun hadde besøkt før. Eneste utfordring var at Veronicas referansepunkt når hun skal finne veien er andre butikker. Så dermed gikk vi i en stor runde før vi endelig kom frem (ikke langt fra der vi egentlig startet). Ganske imponerende at det er mulig å huske en så lang rekke med butikker, hvor vi sikkert gikk et par kilometer mer enn nødvendig. Senere på dagen møtte vi opp på «Bakeshop» for å prøvesmake kaker. Jeg liker kaker, hvor jeg faktisk vil kalle meg selv ekspert til å prøvesmake kaker. Veronica fikk også besøk av makeup-dame på hotellet for å prøve og å diskutere frisyre/make-up. Det var visstnok ei veldig flink dame, som hadde sminket både for tv-stasjoner og i mange andre anledninger. Jeg og vesla lå på senga og hørte på, noe som faktisk var ganske fornøyelig. Hun slo blant annet fast at Veronica hadde fett hår, og at hun burde ta solarium, og de toppet seg da hun tok opp en lys foundation og sa; “dette er den lyseste som finnes i verden, og den er for mørk for deg”. Hun var absolutt dyktig, men Veronica likte henne ikke spesielt godt og mente hun var for ærlig. Utpå ettermiddagen tok jeg en runde på Smallside. Var blant annet innom Kafka-museet og du må være VELDIG fan av Kafka for at det skal være verdt det. Skal jeg være ærlig er det et av de dårligste museene jeg har besøkt, men samtidig klarte de på en måte å formidle noe også. Ut fra beskrivelsene av Kafka begynner jeg å forstå hvorfor jeg syntes “Prosessen” var en veldig kjedelig bok. Dagen ble igjen avsluttet på Palffy Palace, ikke et direkte billig sted, men mat og betjening er det ikke noe å si på.
Søndag og mer shopping før hjemtur. I Oslo oppdaget vi at vogna var forsvunnet og flyet nordover var forsinket. Så ble en sen kveld, og vogna er fortsatt sporløst borte. Enda bra vi har god reiseforsikring….
Hotellet
Iskald morgen
Kirka vi skal gifte oss i
Foran den astronomiske klokka
Vi prøvesmaker bryllupskake
En skal tidlig krøkes som god kakesmaker skal bli
Inne i kirka vi skal gifte oss i
Diamanter
Jeg foran kirka vi skal gifte oss i
Moldau
Utsikt fra hotellvinduet
Blid ja…
Vero prøver makeup/frisyre
Kafka Museet hvor kunsten er rimelig beskrivende for museet.
Trodde jeg fotograferte Veronica, men så var det bare en som lignet veldig.
I dag når vi kjørte hjem fra jobb/barnehage satt Noah og Ariana og diskuterte i baksetet. Først sa Noah at om en ikke hadde bilbelte på seg kunne en faktisk dø. Ariana svarte bekreftende; «ja, og da kommer en til tunnelen». «Tunnelen» spurte jeg, hvor hun bekreftet at når noen døde så kom de til tunnelen. Jeg prøvde tappert å lære henne at når en døde så kom en til himmelen, men det var mye vanskeligere å forstå…….
