I kveld var jeg på årsmøte i Trønderbataljonen. For et par år siden opprettet vi en forening, et samlingspunkt for geocachere i regionen. Det ble opprettet både facebookside og forum, hvor begge har over hundre brukere. Medlemsantallet er kanskje ikke så veldig høyt, men takket være medlemsavgift og grasrotmidler har vi da noen tusen til disposisjon. Geocaching kan i høyeste grad være en noe nerdete aktivitet, men alt er hva en gjør det til. Har gjennom de siste årene hatt flere flotte tur-opplevelser, da både hengende i et tau 30 meter over bakken, på bunnen av Kyvatnet eller med barnevogn midt i Trondheim.

Sportens tilblivelse ble muliggjort av at Clinton-regjeringen natten mellom 1. og 2. mai år 2000 «slo av» en funksjon i NAVSTAR GPS-systemet. NAVSTAR ble opprinnelig konstruert av det amerikanske forsvaret og var ment for militært bruk, og det var derfor lagt inn en begrensning for sivile brukere. Etter opphevelsen av sperren, ble nøyaktigheten bedre enn 10 meter, og navigasjon til bestemte posisjoner ble mulig med små, håndholdte mottagere. I starten vil jeg påstå at geocaching var forbeholdt de største nerdene som faktisk tok seg råd til å kjøpe seg en dyr GPS. Nå har de fleste mobiltelefoner integrerte GPSer og applikasjoner for geocaching. Da kan en når som helst se hvor mange hundre meter en er unna nærmeste «skatt» og sporten har spredt seg til alle typer mennesker.