Barnedåp 2 av 2

I dag var vi i kirka, hvor vesla skrek helt til presten tok vann over hodet hennes. Hun elsker jo vann, og ble nok rimelig skuffet da det ble slutt etter at presten hadde døpt henne i faderens, sønnen og den hellige ånds navn. Har tatt mange bilder i dag, men må jo være forsiktig hva som publiseres. Selv om bloggen min har veldig få lesere, og kun kan finnes med direkte link har jeg jo taushetsplikt i forhold til enkelte ting.

Barnedåp 1 av 2

Ettersom vesla har litt spesielle familieforhold måtte vi dele barnedåpen i 2 deler. I dag var det familie og bekjente, og i morgen er det hennes biologisk familie. Så nå har vi spist sodd og kake, og gjort klart til tapas og kake i morgen. Blir en spennende dag i morgen, hvor vi vil møte både tanter, onkler og halvsøsken av vesla for første gang.

 

Asylbarna

En het sak i nyhetsbildet om dagen er «asylbarna». Norske myndigheter har fått på plass en utleveringsavtale med Etiopiske myndigheter, så nå går det raskere å sende hjem asylsøkere som har fått avslag på sin søknad. Nå er det snakk om 435 etiopiere, herav 63 barn under 16 år. Flere av disse barna er født i Norge, og noen har bodd her i flere år. Sympatien og protestene mot utsendelsene har vært mange.

På den ene siden har en vedtatte lover og regler, der jeg mener vi bør sende hjem de som får avslag på sine søknader. På den andre siden har enkelte av disse ventet i årevis på å få svar, og slik ventetid bør være en formildende omstendighet. En asylsøker burde fått svar i løpet av et par uker, sånn at den enten kunne fases/integreres inn i det norske samfunnet eller reise hjem igjen. Det er grenser på hvor lenge vi skal la mennesker sette sine liv på vent, hvor både samfunn og individ er tjent med en rask avgjørelse. En annen side av denne saken er jo at det nå frigjøres 435 plasser på norske asylmottak, som kan benyttes av andre med større behov. Etiopia er forresten verdens 5. raskeste voksende økonomi, ikke minst takket være jordbruk og mineralforekomster. Samtidig er det mange som lever i stor fattigdom, og spesielt i år med tørke er landet helt avhengig av bistandsmidler (Ref. Wikipedia).

Søndagsbilder

Lørdagsbilder

Sist i køen?

I dag når vi kjørte til jobb/barnehage sa Noah plutselig; «Pappa, hvorfor kjører du alltid bakerst i køen?«. Jeg forsto ikke helt hva han mente og han forklarte videre at jeg aldri er den bilen som kjører først i køen. Mulig han har et poeng.

Ellers så går Ariana rundt og synger; «vil du være vennen min kom å gi meg snabelen din«. Hun har lært det på barne-tv, men når hun gjentar kun den strofen om og om igjen høres det nesten litt perverst ut.
httpv://www.youtube.com/watch?v=iyNlrwFf0hk

Ellers så fikk vi besøk av Aron Johan, Tom Lucas, Siv-Inger og Thorleif i dag. De planlegger å flytte til Trøndelag og er på husjakt. De blir noen dager, så om noen vet om muligheter i nærheten av Stjørdal så gi endelig beskjed.

Kvinnedagen!

Jeg velger å skille begrepene likestilling og likeverd. Sånn jeg definerer det er jeg i mot likestilling, men for likeverd. Likeverd for meg er like muligheter, og lik lønn for likt arbeid. Det betyr at forskjeller må verdsettes, noe som ikke er det samme som å likestille ved å fjerne forskjeller. En bør anerkjenne feminine og maskuline egenskaper på lik linje (uavhengig av kjønn). Jeg mener at likestillingskampens forsøk på å maskulisere det feminine og feminisere det maskuline er feilslått. I mitt begrepsapparat er det medfødte forskjeller og en del kjønnsroller som blir til etter fødselen. Jeg mener at dagens likestilling i for stor grad undertrykker det medfødte, og ofte mangler forståelse for at det medfødte påvirker kjønnsroller.

Den tradisjonelle kvinnerollen var knyttet til å ta vare på hjem og familie, og til begrep som husstell og omsorg. Selvsagt har kjønnsrollene endret seg etter at kvinner og menn har blitt mer likeverdige deltagere i arbeidslivet. Selvsagt betyr det at mannen må ta mer ansvar med hjem og familie. Samtidig så handler kjønnsroller også om det medfødte. Er det så farlig om vi er ulike så lenge ulikhetene verdsettes? Er ikke et mangfold bra i de fleste arbeidsmiljø? Er ikke et samfunn tjent med et mangfold av egenskaper?

Den moderne kvinne har fra fødselen lært at det maskuline er verdt mer enn det feminine. Mange streber etter en typisk mannlig klesstil, frisyre og oppførsel der det anses som nødvendig for å lykkes. Den moderne kvinne ser ofte ned på medsøstre som velger å være husmødre (de som velger å sette hjem og barn foran egen karriere og selvrealisering). Den moderne mannsrollen på sin side skal på død og liv være myk og følsom for å bli anerkjent. Da mine barn ble født var jeg så opptatt av mors og barns velvære at jeg helt glemte å felle de tårene en moderne mann skal felle i slike situasjoner.

Jeg innrømmer det, min smerteterskel er nok for lav til å føde barn. Selv om barna synger; “Puppan til pappa er stor og slapp…” så er jeg ikke fysisk velegnet til å amme. Graviditet, fødsel og amming gir mor en spesiell rolle i forhold til barna. Jeg er klar over at legevitenskapen har kommet så langt at menn snart kan likestilles med kvinner også på denne fronten, men hvorfor? Bør vi ikke heller verdsette kvinnen for disse egenskapene, og anerkjenne at hun har en spesiell samfunnsrolle og kjønnsrolle i forbindelse med det å bære frem, føde og amme et barn?

Egenskapene kan også være uavhengig av kjønn. Hos oss er jeg for eksempel bedre til å være konsekvent og å sette tydelige grenser til barna. Samtidig handler grensesetting også ofte om omsorg å forstå barnas reaksjoner, et område jeg ikke er like sterk på. Jeg vil påstå at dette samspillet med ulikheter gjør oss sammen sterkere. Da mener jeg det blir feil om enkelte egenskaper blir sett på som underordnet, svake  eller mindre verdt.

Lenge leve de feminine og maskuline egenskapene – uavhengig av kjønn.

Barnas skidag og barnedåp

Dagen startet i skiløypene, før et klesskifte i bilen på vei til kirka. I dag var det nemlig både barnas skidag på Granåsen og Theodors barnedåp. I kirka var det nattverd, og plutselig oppdaget vi at Noah sto bestemt helt bakerst i køen. Ble veldig usikker på om jeg skulle hente han, eller om jeg skulle la han gå frem til nattverd alene. Ariana Sofie må jo bare herme etter storbror, så plutselig kom begge løpende med hvert sitt nattverdsbrød som var dyppet i altervin. Så barnas første møte med smaken av alkohol kom altså i Byåsen kirke. Theodor ble døpt, og som presten sa; «Her er Theodor, og han smilte da han ble døpt». Så var det tid for sodd og kakebord, hvor ungene nå er utslitt etter mye sukker og aktivitet.

Oppvarming til barnas skidag

Strålende solskinn, varmegrader og glimrende skiforhold. Noah og jeg var først oppe i helt nypreparerte løyper ved skihytta i Buvika. Noah begynner å bli flink til å gå på ski, men sliter litt i oppoverbakkene. Litt vel tøff i nedoverbakker, noe som resulterte i et kjempefall. Han kom i så stor fart at det ble en tre-fire rundkast før han fikk stoppet opp, og med det var turen over. Litt kvittlunch i solveggen til skihytta og livet var bra igjen. Flere bilder følger nok, hvor vi vistnok skal ut igjen nå. Gjelder å nyte været mens vi kan.