Tannverk

Akkurat nå sitter jeg på venterommet til Trondheim Tannhelsesenter og venter. For første gang i mitt liv har jeg fått tannverk. Hvorvidt det er enda et alderstegn, et resultat av stadig mer kaffe eller sløvhet med tannpuss tør jeg ikke å tenke på engang. Dette er tredje gang jeg er til tannlegen siden ungdomsskolen, noe som nok skyldes en blanding av sterke tenner og grådighet. Nå er det bare minutter igjen til jeg får dommen og dette er faktisk mer nervepirrende enn å sitte i et lite småfly på vei opp til sitt første fallskjermhopp!

Oppdatering;  En visdomstann og et par tusen kroner fattigere. Heldigvis en rask og smertefri prosess. Utfordringen ble å si «Buvika» til buss-sjåføren, der bedøvelsen også hadde sine bivirkninger. Til sist et par bilder da jeg gikk av bussen vel hjemme i Buvika.

Munkholmen

I dag var det avslutning for en kollega, og vi var invitert ut på Munkholmen. Glemte som vanlig å ta bilder, men en liten video med mobiltelefonen er vel litt beskrivende.

Munkholmen ble tidligere blant annet brukt som rettersted, hvor Håkon Jarls og trellen Karks hoder ble plassert på staker her i 995. Litt senere grunnla Cluniacenserordenen et kloster her. Ordenen var resultatet av en kirkelig reformbevegelse i Cluny. Munkene skulle leve etter Benedikts regler, en samling av regler på 73 kapitler som satte strenger rammer for livet. Benedikt er også skytsengel for lærere, gårdsarbeidere, gruvearbeidere, kobbersmeder, huleforskere, skolebarn og døende, for tjenere som har ødelagt sine herrers eiendeler, mot feber og betennelse, nyre- og gallestein, elveblest, forgiftning og trolldom. Prinsesse Märtha Louise har skrevet en bok som beskriver hvordan en kan møte sin skytsengel, så her er det muligheter neste gang jeg har feber.

Mobilkamera

I dag fant jeg ut at mobilkameraet er bedre enn det gamle Sony Handycam’et vi har liggende. Så da må jeg jo teste muligheten til å legge ut filmer rett fra mobiltelefonen og ut her på bloggen. Ariana er fast bestemt på at de synger feil på datamaskinen når de synger om «puppan til pappa«, så hun har laget sin egen versjon (trykk på bildene).

Arbeidernes kampdag!

I gamle dager var 1.mai dagen med de røde faner, hvor arbeiderbevegelsen gikk i tog, ofte som motvekt mot folketoget 17.mai (ref. wikipedia). Jeg vet om 3 personer som går i 1.mai tog, to av disse er pensjonister og en som aldri vært i arbeidslivet (men han liker å gå i tog). Togene i dag domineres av den eldre garde, gjerne gammelkommunister, og gjerne med rullator. Den gamle industriarbeideren er snart borte, erstattet med maskiner og høyteknologi. Vilkår og rettigheter har gått på bekostning av konkurranseevne/levedyktighet, og da stilner også togene. Fagforeningene har  vært sentrale på dager som denne, der jeg jo heller ikke ser vitsen med fagforeninger. I dagens arbeidsmarked kan vi faktisk benytte virkemidler som dialog, og heller samarbeide med våre arbeidsgivere enn å krige med dem. Er noen vanskelige eller ikke vil gi oss det vi ønsker kan de fleste av oss lett bytte jobb. For meg virker det altså som den reneste galskap og betale mangfoldige tusenlapper for at andre skal snakke min sak, der jeg fikser den biten minst like bra selv.  

For meg er første mai en dag fri fra jobb, en dag med familien.