Fosterhjem ingen gullgruve

I dag var det kontraktsmøte med Bufetat, Barne og familieverntjenesten og Omsorgs-enheten – tre sider av samme sak i forhold til det å være et fosterhjem. Resultatet er at vi blir forsterket et år til, og Veronica søker permisjon fra sin jobb enda et år. Mange tror at det å være fosterforeldre er lukrativt rent økonomisk, men det er en myte jeg kan avkrefte. Så lenge en er forsterket får en kompensert det en ville fått i lønn om en var i ordinær jobb. Forsterkning er bare aktuelt i spesielle tilfeller, der barn har behov som krever ekstra innsats av både fosterforeldre og støtteapparat forøvrig. Familiehjem er en annen type forsterket fosterhjem, ofte et alternativ til institusjoner for krevende barn/ungdommer. For å bli familiehjem må minst en av de voksne ha relevant helsefaglig utdannelse, og både godtgjørelse og oppfølging er bedre enn for ordinære fosterhjem. Et ordinært fosterhjem har i overkant av 6000 kroner i lønn/arbeidsgodtgjørelse, og det er en oppgave langt utover det å være ordinær forelder. Den største oppgaven er det å forholde seg til alt det ekstra rundt barnet (rådgivere, leger, psykologer, biologiske foreldre, tilsynsførere, rettsvesen også videre) og ikke den foreldrerollen en gjerne ser for seg på forhånd.

Vi har også besøk av pappa og mamma og to polakker står fortsatt på med loft, trappoppgang og WC.