Fin dag på Lilleputthammer med mange opplevelser for både store og små. Noah er jo egentlig en beskjeden gutt, men i dag meldte han seg frivillig som sirkusartist i et sceneshow med masse tilskuere. Så var det høytlesing og Ariana overtok showet med å fortelle alle om det mosa ekkornet som var påkjørt ved Hunderfossen.
Mye å gjøre i Hunderfossen – men det skulle bare mangle til den inngangsbilletten. For oss fem ble det nok et par-tre tusen kroner med inngang, mat og is – og da var attpåtil barna for små til mange av attraksjonene. Neste gang vi skal hit må vi ta med oss rabatt-kuponger, litt grillmat og bli noen centimeter høyere. Noah var skrekkelig redd troll, spesielt de som så på han. Det som gjorde mest inntrykk på Ariana var det mosa ekornet som lå ved veien utenfor parken. Mange fine opplevelser tross alt og vi tar nok turen igjen……
Dagens høydepunkt for min del var en tur til Våttån. Flott utsikt over Byneset, Børsa og også innover mot Øyberget. Våttå kommer av ordnet vete, som er et annet ord for varde. Så når en ås eller en fjelltopp har våttå i navnet tyder det altså på at det har vært en varde der.
Nå pakker vi for å dra til Hunderfossen. Parken åpner 10, så desto tidligere vi drar desto mer tid i parken.Vi overnatter på Hafjell Resort også blir det lilleputtland på tirsdag.
Jeg var registrert på twitter så tidlig som i 2008, men da var det et lite benyttet verktøy. Etter den tid har det skjedd mye, så i dag opprettet jeg en helt ny profil for å gi nettsamfunnet en ny sjanse.
1. Start med å rute opp andebrystet, og gni inn salt og pepper. Ikke vær gjerrig på salt og pepperet. La det stå og godgjøre seg.
2. Sett ovnen på 220 grader.
3. Lag båter av potetene, dypp potetene i olivenolje og legg de i en ildfast form.
4. Strø over salt, pepper og frisk timian – og bland sammen. Legg over aluminimusfolie og sett inn i ovnen (ca. 30-40 minutter).
5. Start med sausen. Kutt sjalottløk i biter og fres i litt olivenolje til den er blank. Legg løken til side i en skål og skyll sauskjelen. Hell i appelsinjus og sukker i kjelen og varm til sukkeret er oppløst. Tilsett hønsekraft (el. tilsvarende), løk, frisk timian, og kvern over litt salt og pepper. Varm opp på svak varme, og rør av og til.
6. Smelt smør i en panne, på svak varme. Skru opp platen til middels varme og legg andebrystene. Det blir mye fett i pannen ettersom andebrystet også avgir mye fett når det stekes, men dette er bra for å få en sprø svor og en god smak. De siste to gangene jeg har laget and har jeg stekt i 2-3 minutter, men det har vært for lite. Så enten litt lengre eller med litt sterkere varme neste gang.
7. Legg andebrystet i en ildfast form med svoren opp og sett i et steketermometer. Stek i ovnen på 80 °C til fileten har en kjærnetemperatur på ca. 60 grader °C . And kan serveres rosa men ikke rødt, så du bør ha en kjernetemperatur på minimum 57 °C. Potetene kan stå i ovnen sammen med andebrystet og holde seg varmt.
8. Andebrystet bør hvile i ca 10 minutter før du skjærer i det. Mens du venter på andebrystet siler du sausen og heller den tilbake i kjelen. Tilsett maizenna og visp godt. Gi den et oppkok og fortsett å la den småputre på svak varme til maten er klar.
9. Del druer i to og legg i en skål. Vend valnøtter i litt lønnesirup og legg i en annen skål.
Veldig god mat som tross alt ikke er så vanskelig å lage 🙂
På søndag var vi på Storlien, og en av de tingene som er billig i Sverige og dyrt i Norge er andebryst. Så i kveld skal vi lage sprøstekt and med tilbehør. Fyldig rapport om mat og erfaringer kommer senere.
Har blitt veldig mye god mat i det siste, der en må nyte livet mens en har muligheten. Forrige fredag ble en mann funnet død i fjæra på Hitra, og det viste seg at det var en kollega som bare ble 44 år. Har jobbet en del med Terje og slike tragiske hendelser får en jo til å tenke på hvor skjørt livet tross alt er.
I kveld hadde vi innleid barnevakt for første gang, hvor to nabojenter stilte opp mens vi dro på 4-stjerners middag hos Ståle og Ida. Det ble disket opp med veldig gode retter med flotte vinvalg. Når jeg drikker vin finner jeg alltid ut at jeg burde lære meg mer om temaet. I dag finnes alt på det store internettet, så nå starter Tomas’s vinkurs, men både teoretisk og praktisk del.
Tomas’s vinkurs del 1: Sansene Tungen registrerer 5 defem grunnsmaker – sødme, syrlighet, salt, bitterhet og umami.
Søtsmak (sukker, søt frukt, honning) kan vi smake mest på tungespissen. Surt oppleves mest på sidene av tungen (sitron, eddik, rips). Saltsmak oppleves mest midt på og på siden av tungen (salt, bacon og annet salt/røkt kjøtt). Bitterhet smaker vi mest bakerst på tungen (grapefrukt, appelsinskall, kaffe, ruccola). Umami-smaken oppleves i hele munnen (buljong, sojasaus, soltørket tomat, stekt kjøtt).
Tungen er forsåvidt nyttig også i vinsmaking, men for å finne aromaer er det nesen som er hovedverktøyet. Langt bak i nesen sitter et svært følsomt alfaktorisk senter. Her er det ca. 50 millioner nreveceller som fanger opp aromastoffer og sender beskjed til hjernens senter for duft og smaksanalyse.
Smaker og lukter kan forsterke og nøytralisere hverandre. Bitterhet forsterkes for eksempel om en smaker flere bitre ting etter hverandre. En vin kan smake godt til en matrett og oppleves dårligere til en annen.
En vinsmaker bør altså dele smakingen inn i tre – etter inntrykket gjennom øye, nese og munn. Vinens fargenyanser er gjerne underordnet duft og smaksinntrykk.
Praktisk kursøkt 1: Hvor: Hammerdalen 1 eller hjemme i egen stue (første satte tidspunkt ble avlyst, ny anledning kommer) Hvem: Alle som har lyst, som følger følgende 4 steg og sender meg prøveskjemaet etterpå (for oppsummering). Hvordan: To glass hver, for å smake to og to viner mot hverandre. Maks et kvartfullt glass. Skriv ned smaksnotater uavhengig av hverandre og diskuter etterpå.
Steg 2: Lære seg følgende bakgrunnsinformasjon Hvordan se på en vin?
Ha vin i glasset og hell glasset på skrå bort fra deg mot en hvit bakgrunn (bruk gjerne et A4-ark). Legg merke til hvordan vinen ser ut i midten av glasset og langs kantene av glasset. Hold alltid glasset i stetten for ikke å varme vinen. Noter klarhet, fargedybde og farge. Fargen kan for eksempel si noe om alder eller klima.
Hvordan lukte på en vin?
Snurr på glasset slik at vinen roterer (hold i stetten på glasset). Stikk nesen dypt ned i glasset og sniff inn aromaen. Snurr gjerne glasset et parganger til og gjenta sniffingen.
«Prøv å finne noen hovedaromaer. Skriv utfyllende om du kjenner moden eller umoden frukt, ung eller utviklet vin. Det forteller mye mer om vinen enn mange forskjellige aromaer. Noter om vinen lukter godt eller ikke.» (fra vinmonopolet)
Hvordan smake på vin?
Ta en god munnfull av vinen slik at den kommer i kontakt med alle smaksløkene vi har på tungen. Rull vinen rundt i munnen. Du kjenner da sødme, syre og bitterhet. Du kan også kjenne om tanniner (garvesyre) på innsiden av kinnene og mot svelget kjenner du alkoholen i vinen.
Strukturen til en vin er viktig for å karakterisere den. Det vil si alkoholstyrken (kan føles i munnen), syrenivået, sødmenivået og grad av og modenhet på garvestoffene/tanninene. – Teksturen til vinen, det vil si munnfølelsen, fylden og konsentrasjonen. Har vinen en karakter som varer eller forsvinner den der midt på tungen? Det forteller blant annet om vinens utvikling. Er ettersmaken behagelig? Varer den lenge?
Steg 4: Handle inn vin.
Egentlig anbefales det å starte med hvitvin, men ettersom jeg er mest glad i rødvin begynnes det heller med det. En vurderer ikke søthet i rødvin, men noterer istedet snerp.
Vi velger fire ulike druer fra forskjellige voksesteder (hentet fra vinmonopolet.no).
Første serie
Vin 1: Rødvin fra Frankrike laget på Syrah-druen. Helst fra Nord-Rhône, evt. lenger sør. Vin 2: Rødvin fra Frankrike laget på Gamay-druen. Fra AOC Beaujolais i Burgund.
Andre serie
Vin 3: Rødvin fra Italia laget på Sangiovese-druen. Fra Toscana, helst DOCG Chianti Classico eller DOCG Chianti Rufina. Vin 4: Rødvin fra USA laget på Zinfandel-druen. Fra California.
Hjelpeliste for typisk aroma og struktur i: Syrah: Bjørnebær, krekling, morell, mørke skogsbær, fiol, urter, pepper, medisinskap, rått kjøtt og blod. Appetittlig? Ja, i god Syrah er dette verdifulle aromaer. På høyere nivå fra Nord-Rhône er vinene ofte fyldige, med god snerp, modne tanniner og god friskhet.
Gamay: Jordbær, bringebær, kirsebær, litt dropsaktig fruktighet og blomster. Kan ha innslag av banan. Druen i seg selv har en del tannin, men en spesiell produksjonsmetode som heter karbonmaserasjon, gjør at AOC Beaujolais ofte får lett fylde, blir lite snerpende med god eller høyere friskhet. Gamay finnes også i flere kvalitetsklasser som gir mer tannin og lengre ettersmak.
Sangiovese: Morell, kirsebær, jordbær, kirsebærkjerne, urter, blomster og noe balsamisk. God fylde til fyldig, god snerp til snerpende, ofte frisk.
Zinfandel: Solbær, plomme, bjørnebær, morell, jordbær, sviske og urter. Kan være litt syltetøyaktig på grunn av det varme klimaet druene vokser i. Fyldig, god snerp, lite eller god friskhet.
I dag var vi ute i hagen og konstaterte at det sto dårlig til med avlingen. Både markjordbær, bringebær og kirsebær var fortsatt grønne. Heldigvis var sukkerertene ferdige, så da ble det i det minste en liten smak. Enormt med epler på trærne, men de trenger sol for å bli modne. Vi var også på blåbærtur, men samme erfaring der hvor det var få blå. Vi trenger snart litt sol og sommer.