Lærde mener at forhold handler om makt. Makt beror helt og holdent på den andres avhengighet. Et kjærlighetsforhold handler altså om makt og avhengighet. Forestillingen om gjensidighet i relasjoner reiser spørsmål om likevekt i maktforholdet. Det interessante er alle de mekanismer vi tar i bruk i vår kamp for denne likevekten. Her er noen få eksempler hentet fra en nettside som tross alt har noen gode poeng.

Martyren; Når man spiller martyrrollen og ofrer seg, ønsker man at de andre skal være takknemlige og gi ømhet og kjærlighet. Men det får man ikke på den måten, for martyren ser hele tiden sur ut, glorien har falt ned og henger i underansiktet. Martyren legger en sur, forurettet stemning over på hele familien.

Objektsforskyvere; Sur, sier den ene og kikker opp på taket med armene i kors. Hva skulle jeg være sur for?! Det er de færreste, som bare kan si: Jeg er irritert og sint, men det er ikke deg jeg er sur på. I stedet er det ofte de nærmeste det går utover, selv om surheten skyldes noe annet.

Advarsativ eller manipulativ:  Konkurranse er typisk et viktig aspekt av mennlig adferd. For menn er konflikt et nødvendig middel i kampen om status. Mange menn føler at de blir kommandert og snakket ned til, hvis kvinnene ber om noe. Kvinner oppfatter typisk en konflikt som en trussel mot samhørighet, og forsøker å unngå konflikten. Uenigheten avklares kanskje gjennom manipulasjon eller intriger.

Javisst, jeg kjenner igjen alle disse mekanismene i vår hjemlige avhengighetsrelasjon. Jeg kan definitivt være både martyr, objektsforskyver, adversativ og manipulativ – og det kan sannelig også Veronica. Blir interessant å se hvorvidt vår maktkamp vil gi likevekt eller vippe oss helt ut av balanse.