I dag begynte ungene i sin nye barnehage. Barnehagen er preget av mer rot, støy og rare rutiner enn den gamle – men vi skal nok klare å tilpasse oss både store og små.
Utpå ettermiddagen kom Tor Erlend, Ulrik og Audun på besøk fra Fredrikstad. Når ungene var i seng rigget Marit og jeg opp den gamle vannpipa og fant litt gammel tobakk med smak av både kanel og kirsebær. Tor Erlend spekulerte litt på hva vi holdt på med – men alt er jo akkurat hva en gjør det til 🙂
Det ble en sen kveld i går – så det fristet egentlig svært lite å stå opp i dag tidlig. En kom seg da i gang, og etterhvert ble hus og hage fylt opp av bursdagsgjester. Det ble grilling, skattejakt og det som hører til og Noah var godt fornøyd etterpå.
På Lørdag var det min tur. Vi var på mat-festival, men Veronica gav plutselig beskjed om at vi måtte spasere til Solsiden. Der ventet Ståle, Jan Idar, Espen-Andre, Andreas, Rune, Ole Martin og Marcus med glis som gjorde undertegnede en smule nervøs. Etter litt mat gikk turen til Club4 for å finne antrekk – før vi dro for å kjøre Go-cart. Etter å ha slukket tørsten ble det mer adrenalin med gigantboksing, sumofotball og ikke minst pain-ball. Det ble også tid til å slukke tørsten på produkter basert på maltet bygg og tyrkisk pepper før vi dro byen. Der var det DumDum-konsert i Borggården – en veldig bra konsert med en minnerik toalett-kø (lang historie). Etter konserten ble det en tur ut med mat og drikke før Marcus fikk kjørt oss hjemover. Ettersom jeg ikke vil baksnakke Marcus sin bilkjøring skal jeg ikke skrive noe om mat som kom i retur på vei hjemover.
Hjemme var det fullt hus og damene hadde gjort klart madrasser og levende lys ute på trampolinen. Jeg forsto ikke helt tegninga, så jeg klatret opp i senga til Stine og Veronica (og et par unger) og la meg til rette i fotenden (og vips forsvant Stine ned på sofaen). Det er alt for sjeldent en får kjenne på adrenalin og konkurranseinstinkt – og atpåtil sammen med gode venner. Er veldig fornøyd, og en stor takk både til Rune og alle de andre som ble med. Er klar over flere ofret mye, men bakrus og blåmerker vil forsvinne – og det vil bli lønningsdag igjen.
Mulig det kommer noen bilder etterhvert.
Mamma og Pappa kom på besøk i går, 
og dermed ble det en rolig dag sammen med dem i dag. Vi fikk plukket bær, det ble bakt boller og laget kaker. Pappa fikk også en etterlengtet beskjed fra sykehuset, hvor helseplagene ser ut til å skyldes at hjernen ikke får nok blod. Det betyr ikke at legevitenskapen har noen løsning – men skulle tro at en ikke leter helt i blinde om en har kommet til den konklusjonen.
Jeg har liten tiltro til norsk helsevesen, og har på følelsen at dyktig og dedikert helsepersonell ofte drar ut i verden med «leger uten grenser» og andre spennende internasjonale organisasjoner. Her hjemme oppfatter jeg at helsevesenet har samlebånd-tankegang, hvor fokus er på å minimere tid og ressurser på det enkelte objekt/menneske.
Det er undersøkelser som viser at norsk helsevesen har liten tillit – og faktisk også koster relativt sett veldig mye. Flere har foreslått løsninger, som for eksempel fokus på privatisering og økonomistyring heller enn dyre reformer. I Storbritannia har økt konkurranse mellom sykehusene vist seg å ha en positiv effekt, men slike tanker er jo fy-fy i Norge. Her skal vi tenke likhet, hvor alle skal ha det samme tilbudet og de samme mulighetene. Samtidig er det andre undersøkelser som viser stor forskjellsbehandling i det norske helsevesenet og er du rikspolitiker eller idrettsstjerne går du foran enhver helsekø. Dersom Jens Stoltenberg hadde hatt samme helseproblemer som min far er jeg 100% sikker på at han ville ha fått bedre oppfølging, hjelp og behandling.
I dag gikk turen over fjorden til Marit, Johannes og ungene. Noah lærte seg å sykle uten støttehjul og er veldig stolt!
