Bryllupsforbredelser

Fredag og vi sto opp i 4-5 tiden for å komme oss til Værnes og Praha. Der møtte vi først Natalie (hjelper oss med planleggingen) på Pallfy Palace (der bryllupsfesten skal være). Fikk delt en del planer og tanker før vi møtte en blomstedame som har ansvar for dekorasjonene. Hun kom med en god del forslag og hadde med seg masse bilder og tips. Vi fikk også møte fotografen vi har booket, der han skal fotfølge oss hele dagen. En siste prøvesmaking av bryllupsmenyen med utvalgte viner avsluttet kvelden for vår del.

Lørdag startet vi med å fryse på oss en flokk lausunger. Det ble satt kulderekorder på rekke og rad i øst-europa, med over 30 minusgrader flere steder.Vi skulle starte dagen med shopping, og Veronica hadde retning mot et stort shoppingsenter hun hadde besøkt før. Eneste utfordring var at Veronicas referansepunkt når hun skal finne veien er andre butikker. Så dermed gikk vi i en stor runde før vi endelig kom frem (ikke langt fra der vi egentlig startet). Ganske imponerende at det er mulig å huske en så lang rekke med butikker, hvor vi sikkert gikk et par kilometer mer enn nødvendig. Senere på dagen møtte vi opp på «Bakeshop» for å prøvesmake kaker. Jeg liker kaker, hvor jeg faktisk vil kalle meg selv ekspert til å prøvesmake kaker. Veronica fikk også besøk av makeup-dame på hotellet for å prøve og å diskutere frisyre/make-up. Det var visstnok ei veldig flink dame, som hadde sminket både for tv-stasjoner og i mange andre anledninger.  Jeg og vesla lå på senga og hørte på, noe som faktisk var ganske fornøyelig. Hun slo blant annet fast at Veronica hadde fett hår, og at hun burde ta solarium, og de toppet seg da hun tok opp en lys foundation og sa; “dette er den lyseste som finnes i verden, og den er for mørk for deg”. Hun var absolutt dyktig, men Veronica likte henne ikke spesielt godt og mente hun var for ærlig. Utpå ettermiddagen tok jeg en runde på Smallside. Var blant annet innom Kafka-museet og du må være VELDIG fan av Kafka for at det skal være verdt det. Skal jeg være ærlig er det et av de dårligste museene jeg har besøkt, men samtidig klarte de på en måte å formidle noe også. Ut fra beskrivelsene av Kafka begynner jeg å forstå hvorfor jeg syntes “Prosessen” var en veldig kjedelig bok. Dagen ble igjen avsluttet på Palffy Palace, ikke et direkte billig sted, men mat og betjening er det ikke noe å si på.

Søndag og mer shopping før hjemtur. I Oslo oppdaget vi at vogna var forsvunnet og flyet nordover var forsinket. Så ble en sen kveld, og vogna er fortsatt sporløst borte. Enda bra vi har god reiseforsikring….

Når en dør kommer en til tunnelen

I dag når vi kjørte hjem fra jobb/barnehage satt Noah og Ariana og diskuterte i baksetet. Først sa Noah at om en ikke hadde bilbelte på seg kunne en faktisk dø. Ariana svarte bekreftende; «ja, og da kommer en til tunnelen». «Tunnelen» spurte jeg, hvor hun bekreftet at når noen døde så kom de til tunnelen. Jeg prøvde tappert å lære henne at når en døde så kom en til himmelen, men det var mye vanskeligere å forstå…….

Søndag er turdag

I dag startet vi på Gløshaugen, med utforsking av Ohma Elektra, Bjørkelangen og ikke minst berømte «Hårpynt»av Kristofer Leirdal. På vei hjemover til Buvika roper Noah alltid «Udduvollbrua» når vi passerer Gaula, og i dag spurte han atpå til hvor lang den er (vi har lært oss navn og lengde på tunnelene i nærhetene). Svar skyldig måtte jeg jo foreta et søk på internett. Det første jeg oppdaget var at beskrivelsen for Europavei 39 på Wikipedia, der den har andre lengder på Brekktunnelen og Buviktunnelen enn jeg har lært barna mine. På linken «Udduvoll bru» mangler wikipedia oppføring. Finner masse om bilulykker på brua, men svært lite faktaopplysninger. På listen «broer i norge» er ikke broa med og på plantegninger fra veibyggingen står ikke lengden. Jeg som trodde en kunne finne alt på det store internett? Vi gikk også en tur i fjæra i Buvika, hvor Noah fant utrolig mye morsomt og Ariana klaget konstant over at det var så glatt.

Lørdag er besøksdag

På lørdager har vi fri, og da passer det bra å ta i mot besøk. Det har blitt mye lettere å ta imot besøk enn å dra på besøk selv, spesielt etter barnas leggetid. I dag kom Ola og resten av familien Wågbø på besøk, der vi plutselig var 3 småbarn, 3 litt større barn/ungdommer og 4 voksne ved matbordet. Medbragte sveler falt i godt i smak og jeg er ganske stappmett her jeg sitter akkurat nå. Etter at besøket hadde dratt forteller Noah at han hadde funnet frem flere leker Ola kanskje ville leke med, men han turte ikke å spørre ettersom han jo er litt beskjeden (og tror ikke det var så lett å komme til heller sånn som vi andre pratet). Nå kommer snart MoldeMarit, før det nok blir en tidlig kveld (der ungene var oppe alt for tidlig i dag også). Hyggelig med besøk, spesielt på lørdager 🙂

Skal vi selge igjen?

I går fikk vi ny takst på den nye boligen vår, og i dag kom Veronica om ideen og kanskje å selge igjen. Taksten var høyere enn kjøpesummen, også om en hensyntar kostnader til rehabilitering. Selger vi til takst kan vi ha mer egenkapital enn da vi kjøpte her. Drømmen til Veronica om å bygge seg nytt hus blir mer realistisk.

Vi måtte nok ha betalt nærmere 4 mill. for å få bygd et hus på ny tomt. 1 års grave og byggetid, hvor byggelån oftere er dyrere enn andre lån. Vi ville få vel halve størrelsen av hva vi har her, men bedre planløsning. Vi vil ikke få den tomten vi har her, men felles lekeplass med andre i borettslaget. Vi kunne fått lavere strømregning, bedre inneklima og lavere offentlige avgifter. Vi ville ikke hatt de samme mulighetene til å realisere drømmer over tid, men også langt lavere vedlikeholdskostnader. Det som gjør meg mest usikker er barna, der flytting medfører en belastning for dem. Samtidig har vi en sjanse til å flytte før barna begynner på skolen, da med ferdigstilling ny bolig høsten 2013.

Hadde jeg trodd at Veronica klarte å slå seg til ro her ville jeg ha satset på å realisere mulighetene til dette huset. Når hun nå starter å tenke på salg allerede etter et par måneder i huset vet jeg jo at det vil forsterkes fremover. Det gir lite lyst på å bruke tid, ressurser og energi på vinkjeller, loftstue, garasje, nytt tak også videre – men heller fokusere på det mest nødvendige for å få en god pris ved salg.

Miljø som avgiftsbegrep

I dag ble miljøpakken og rushtidsavgift en sak i media. SVs Knut Fagerbakke var ute å si at avgiften var en stor suksess, der trafikken i rushtiden hadde sunket med 20 %. Min umiddelbare tanke var at en ville oppnådd 100 % nedgang om en hadde sperret veien helt og ikke bare delvis som i dag. Det er vanskeligere å komme seg til byen når køen og ventetiden er lengre, men hvorvidt det har en miljøeffekt at færre venter desto lengre er vel heller tvilsomt. Den egentlige motivasjonen er vel at Trondheim kommune trenger økte inntekter for at gigantgjelden på over 10 milliarder ikke skal øke videre. Vi småbarnsforeldre er avhengig av bil og vi har heller ikke tid og energi til å protestere mot ekstra skatter og avgifter. Hvorfor kan vi ikke bare kalle en spade for en spade i stedet for å prøve å dekke over ting med miljøbegrepet?

Bilder og løse tanker