Tromsøtur

Nå har jeg vært jobbtur til Tromsø. Foruten dager med faglig aktivitet brukte vi også en dag til såkalt teambuilding. Poenget var vel å ta oss ut fra vår komfortsone og tvinge oss til å gjøre morsomme og ukomfortable ting sammen. Vi måtte blant annet lage kamprop og teaterstykke vi måtte fremføre for alle de andre (men med alt for kort forberedelsestid). Vi fikk også muligheten til å kaste oss ut fra en rampe 13-14 meter over bakken, noe de med høydeskrekk fant utfordrende. Teambuilding er ofte veldig dyrt, der målet gjerne er å få kolleger til å bli godt kjent slik at de jobber bedre sammen. Hvorvidt vi lyktes med målet gjenstår vel å se.

I Tromsø møtte jeg også Stephanie, ei jeg var mye sammen med i Australia (2003). Med skigal ektemann havnet de på tur i Lyngsalpene (begge er fra Frankrike), og når han fikk jobb i Tromsø Villmarkssenter ble værende der oppe. De fikk en datter for et år siden, som fikk det typisk franske navnet Eva Ingebjørg.

 

Rødgrønt = økonomisk vanstyre?

Mitt hovedargument for at de rødgrønne i Trondheim ikke fortjener ny tillit er deres dårlige økonomistyring, eller økonomisk vanstyre som jeg kaller det.

Kostnadene til Trondheim kommune var i 2010 på ca. 11,2 mrd. kroner, ca. 1,3 mrd. til investeringer og det øvrige til løpende drift. Ved utgangen av 2010 hadde Trondheim kommune 11,7 mrd. i gjeld. Det vil si at de rødgrønne over tid ikke har klart å tilpasse utgiftene til inntektene. Nå skal alle parti (de rødgrønne inkludert) gjennomføre en rekke nye kostbare tiltak, uten at de sier et ord om hvor vi skal få pengene fra.

Her i Trondheim snakker AP stadig om hvor fint det bare hadde vært om høyresiden ikke solgte kraftaksjer i 2002. Dette til tross for at gjennomsnittlig avkastning etter opprettelsen av fondet er høyere enn den var før salget av aksjer.

I 2001 ble det vedtatt at aksjene i Trondheim Energiverk skulle selges, og Trondheim Kommunale Kraftfond (TKK) ble opprettet i desember 2001 med en kapital på 5,16 milliarder kroner. I årene 2002-2008 har TKK totalt gitt et utbytte til Trondheim kommune på over 2,3 milliarder kroner. Hvert eneste år i denne perioden har Trondheims ordfører kunnet bruke i snitt ca 328 millioner kroner herfra. Snittet for årene før salget av aksjene lå på ca 250-275 millioner kroner. Først i 2009 begynte sutringen fra Rita og de rødgrønne, ettersom overskuddet fra kraftfondet uteble. Da begynte en plutselig å snakke om at aksjene aldri skulle vært solgt, noe en ikke nevnte med et ord i den perioden AP kunne øse ut penger som følge av TKK. I 2010 leverte TKK et overskudd på 322,6 milloner kroner. Trondheim kommune har altså tjent store penger i alle år unntatt ett etter salget og opprettelsen av TKK. Samtidig går pengene fra gamle Trondheim Energiverk via Statskraft og inn i statskassa (den store felleskassa) – til drift av landet Norge.

Ja, kraftmarkedet har i perioden utviklet seg bedre enn det øvrige markedet (som TKK har investert i). Hadde vi visst vinnertallene i lotto før vi tippet hadde det ikke vært vanskelig å tjene penger. Aksjer blir kjøpt og solgt til de gjeldende markedspriser, hvor det blir tåpelig å være etterpåklok når markedene endrer seg anderledes enn de gjeldende forventninger.

Konklusjonen er at jeg tror det er på tide at vi overlater drift av felleskassa til Trondheims innbyggere til noen andre. Da helst noen som er bedre til å planlegge over tid, og som forstår at utgifter må betales med en inntektsside. Noen som forstår at det å stadig låne penger til å dekke utgiftene før eller senere vil straffe seg.

Høyre ønsker effektivisering (konkurranseutsettelse) og å satse på næringslivet (som skaper verdier), og fremstår på meg som et bedre alternativ enn et fortsatt rødgrønt styresett. Samtidig må det nok en del upopulære tiltak til for å få Trondheimsskuta på rett kjøl igjen, uansett hvilke parti vi overlater ansvaret til.

Loppis og geocacheevent

På Torsdag dro Veronica og de to eldste ungene til Frei, for å besøke familien til en av Marit’ene. Her hjemme styrer jeg og minsta huset. I dag tidlig dro vi to på tur til Støren hvor det var loppemarked. Vi kom ca. en halvtime før det åpnet, og allerede da var det nok et par hundre mennesker der. Når det åpnet sprang folk som gale, og hev seg over saker og ting. Jeg hadde med barnevogn, og måtte bare gi opp å komme inn. Så den ene etter den andre kom ut med «go’biter» mens jeg sto utenfor og var sur. Etter en halvtimes tid kom jeg da såvidt innenfor den ene bygningen, hvor jeg kjøpte 2 tallerkenhyller for 80 kroner. Veronica maler tallerkenhyller og bruker dem som bokhyller.

På vei tilbake til Trondheim kom jeg på at det var geocache-event i Storvika på Stjørdal, så da gikk turen dit. Nede ved stranda var det mange hyggelige geocachere og grilling. Jeg har aldri vært her før, men hit kommer jeg nok tilbake. Flotte strender, flotte stier, flott vær og en flott eventcache like ved.

Sushilærdom

Da spiser jeg makisushi for sjette gang denne uka, denne gangen til lunch. Har brukt 1,5 kilo sushiris til formålet, og nå gikk siste rest av salmalaks som ble kjøpt inn forrige uke.

Jeg har lært følgende;

Porsjoner og pris; 250 gram sushiris holder til 4 ruller og hver rull deles i 8 biter. 32 biter holder fint til 2 personer. Dvs. at jeg har laget 24 ruller, 192 biter eller maki til ca. 12 personer den siste uka. Et raskt prisoverslag; sushiris 100 kroner, noriplater 100 kroner, Salmalaks 100 kroner, Riseddik, soyasaus, pesto, gressløk og wasabi ca. 100 kroner. Agurk, paprika, avodaco, mango, gressløk, ost, skinke, sesamfrø, reker, tunfisk og lignende kanskje 200 kroner. Totalt ca. 600 kroner. Porsjonspris; ca. 50 kroner. 16 biter til 50 kroner = litt over 3 kr./bit.

Størrelse; En bit skal være en munnfull. Mye ris betyr desto mindre innhold. Blir rullen veldig tykk må skivene være tynne. Veldig viktig med skarp kniv, sånn at en lett skjærer bitene uten å trykke sammen rullen.

Skje bedre enn å bruke hendene; Om en ser etter tips på nettet og youtubefilmen fordeles gjerne risen utover norimatten for hånd. Sushikokken vasker fingrene ofte i vann eller riseddikvann, sånn at et ikke skal bli bare søl. Personlig bruker jeg heller baksiden av en skje, der jeg synes det både er raskere, mer renslig og enklere.

Alt kan benyttes; Noe av det jeg liker best med makisushi er at alt kan benyttes. Mange tror at sushi er rå fisk, men det er bare tull. Forsøk på å oversette hva sushi betyr ender gjerne opp med «rett basert på ris» eller «eddiktilsmakt ris«. En annen ingrediens jeg synes er godt i makisushien er ost, gjerne med et ultratynt lag wasabi, pesto eller noe annet med sterk smak (osten nøytraliserer). Jeg synes Avocado er perfekt til maki, men har også prøvd med kiwi, banan, paprika og mango med hell.

En sosial greie; Jeg tror maki-sushi laging og spising lett kan gjøres til en sosial greie. Da lager en først strimler av ulikt tilbehør som en setter utover bordet. Så kan bambus-matten gå på rundgang, hvor hver enkelt tar på det tilbehøret som ønskes og lager seg en makirull. Da kan en bytte biter om en lager med reker og en annen kanskje med kongekrabbe eller tunfisk. Noen liker sterk maki med wasabi og kanskje blader fra krydderplanter, mens andre liker rundere smaker med kanskje ost og mango. Så med det etterlyses personer som har lyst å komme hit på sushi-aften (legg isåfall igjen kommentar).

Danske imponert over Midt-Norge

I 2009 gikk vi den berømte trekanten i Trollheimen, der vi møtte vi danske Søren. Han tar med seg en liten ryggsekk (med telt) og drar opp til verdens vakreste natur, nemlig Midt-Norge. Han har vandret Jotunheimen, men er av den oppfatning at de store turistrutene sørpå ikke kan måle seg med naturen her oppe.

På Tirsdag kom Søren til byen igjen, hvor han både har overnattet hos oss og ved et stille fjellvann ved skistua. I morgen tidlig drar han vestover, hvor Innerdalstårnet er helgens mål. I den anledning har vi surfet en del på nettet, og det er ganske utrolig hvilke utrolige perler vi har bare et par-tre timers kjøretur unna Trondheim. Her er det jeg tror kan være min toppliste;

1.Romsdalsalpene
Her finnes noe av verdens villeste natur, med kjente elementer som Trollstigen, Trollveggen, Romsdalshornet og Raumabanen. Romsdalseggen er nok helt på toppen av min ønskeliste. Det er vistnok daglig busstransport inn til Vengedalen fra Åndalsnes Skysstasjon kl. 09.30 fra 01.06 – 30.09. Ved spørsmål så ring turistkontoret på 71 22 16 22. Turen tar ca. 5 timer, og denne pdf’en beskriver turen på en god måte. Er du fortsatt ikke overbevist så se denne youtubefilmen.

Så en ønsketur er tog fra Trondheim til Dombås, skytteltog med Raumabanen til Åndalsnes. Buss fra Åndalsnes til Vengedalen. Fottur over Romsdalseggen tilbake til Åndalsnes og samme vei tilbake.

2. Innerdalen og Innerdalstårnet.
Blir kalt Norges vakreste dal, og ligger bare noen kilometer innenfor Sunndalsøra i retning Kristiansund. Majestetiske Innerdalstårnet, en omlag 5 timers fottur fra Innerdalshytta blir kalt Norges Matterhorn. Kan være en krevende tur, men er vistnok mulig uten tau/sikringsutstyr. Til og med amatører kan komme til topps i flg. NRK.

3. Aursjøvegen, Eikesdal og Mardalsfossen
Vi kjørte Aursjøvegen i fjor, en flott tur i sol og fint vær. På veien bør en også gå opp til Mardalsfossen, noe vi ikke rakk på turen vår. Jeg vil vel anbefale å kjøre opp ved Sunndalsøra, over aursjøvegen og ned til Eikesdalen med Mardalsfossen. Turen passer på vei til Molde eller Åndalsnes.

4. Sunnmørsalpene
Det er masse topper som reiser seg rett fra fjordene også på Sunnmøre. Disse kan være litt vanskeligere tilgjengelig enn romsdalsalpene, og en finner ikke like mye informasjon om dem på nettet. Gode turer kan være til  Slogen, Randers Topp, Jakta, Kolåstinden, Hornindalsrokken, Kvitegga, Skårasalen, eller Råna. Mange turisthytter i området, og mange anbefalte turer på turistforeningens nettsider.

5. Trollheimen og trekanten (inkl. Snota)
Jada, jeg må vel anbefale denne turen selv om den for min del ble en nye ubehagelig opplevelse. Kjøpte nye fjellsko rett før turen, og til tross for god teiping hadde jeg gnagsår som en 5-kroning etter 500 meters gange. Vi startet med turen fra Gjevilvasshytta til Trollheimshytta, en flott tur i regn og tåke. Neste dag gikk vi fra Trollheimshytta til Jøldalshytta over Geirhøtta, en imponerende tur i solskinn. På dag3 var høyrefoten så opphovnet at det ble umulig å få på skoa, så da ble fjellsko på den ene foten og en glatt slippers på den andre. Halveis på turen gled slippersen i den våte myra og jeg forstrakk foten. Så turen fra Jøldalshytta og tilbake til Gjevilvasshytta var vond. Etter turen ramlet alle tåneglene av (blå etter turen) og klarte ikke å gå normalt før flere uker etterpå. Det positive var godt selskap (Rune) og at skoene nå er inngått. Fra Trollheimshytta til Jøldalshytta anbefales det å gå over snota, men den turen har jeg tilgode pga. av mitt glimrende valg av fjellsko.

Jeg antar at de neste på listen må bli østover for Trondheim, innover mot Sylan (eks. «firkanten»), Orkelsjøvidda, Budal eller Forollhogna. Dette er et relativt ukjent område for meg, bortsett fra i områdene der det er geocacher.

14. Atlanterhavsveien
Jeg anbefaler ikke Atlanterhavsveien på min topp10 liste, noe som kanskje kommer av at jeg har sett imponerende veibroer og de ytterste nakne øyer gjennom halve livet mitt. Vi syklet veien i fjor, en flott tur i nydelig vær – men uten de helt imponernede attraksjonene. Samtidig sies Atlanterhavsveien å være en av norges mest besøkte turistattraksjoner, så er en først i området mellom Molde og Kristiansund kan en jo svippe over broene.

LO, tur og utur

I dag tidlig kom det en nyhetsartikler om hvordan AP får millioner fra LO til å dele ut roser og drive valgkamp. LO gav i 2009 17,4 millioner kroner til Arbeiderpartiet, mens LOs medlemmer fikk 3,1 milliarder kroner i inntektsfradrag fra den rødgrønne regjeringen. Det pussige er at akkurat dette skattefradraget tydeligvis ikke rammer sykehjem, skoler og andre velferdsordninger (i motsetning til hva de rødgrønne sier om alle andre skattefradrag).

Hvert år sender LO ut en rekke spørsmål til partiene før de går ut og anbefaler sine 870 000 medlemmer og stemme Arbeiderpartiet (uavhengig av svarene). Under halvparten av medlemmene stemmer faktisk AP, men likevel går deler av kontigenten til Arbeiderpartiet. Tradisjonelt sett er det LO-lederen som leder valgkomiteen i Arbeiderpartiet, noe som i seg selv burde vært ulovlig. Det som er mest skremmende er at det eksisterer en rekke avtaler mellom AP og LO. Det vil si at partiet er bundet på hender og føtter, uavhengig hva medlemmene faktisk mener, noe som må være et problem for det demokratiske samfunnet vi alle ønsker. Andreas Føllesdal er professor i politisk filosofi ved Universitetet i Oslo, og han tar for seg 3 demokratiske problem med linken mellom Arbeiderpartiet og LO. Er det ikke litt ironisk at AP folk sier de ønsker demokrati samtidig som de ønsker å opprettholde slike gamle udemokratiske ordninger? Jeg blir rett og slett oppgitt, og fatter ikke at journalister ikke graver mer i problematikken, eller vent, norsk media er jo venstrevridd. Den nyhetsartikkelen som kom i dag tidlig var gjemt til lunch, og nå må en grave litt om en skal finne tak i den (hadde det vært FrP som hadde hatt en slik ordning ville det vært forsidestoff i ukesvis).

For en uke siden var vi oppe ved Fjæremsfossen hvor det var masse kantarell. I dag tok jeg turen, og tror du ikke at noen andre hadde ribbet nesten hele området. Sist vi var der oppe var elva flomstor, mens nå var den omtrent tom. Brukte et par timer ved elva, som faktisk er noe av det villere trøndelag har å by på. Masse store jettegryter, der den ene så ut til å være bunnløs. Flott turterreng, hvor stien ved siden av elva er barnevognvennlig. Det ble ikke mye kantarell, men nok til en kveldsomelett. Onsdager for min del er jo ellers forbeholdt fotballtrening med Ranheim (sammen med gutten jeg er støttekontakt for).

Sluppen bro og ladestien

I dag kom meldingen om at Sluppen bru er stengt på ubestemt tid. Meldingen var vel ikke direkte overaskende, der broen har forfalt gjennom flere år. Det nye veiprosjektet Stavne-Sluppen er jo vedtatt forlengst, og ikke overraskende ble det minst fremtidsrettede billigalternativet valgt. Huset vårt er rett i utkanten av planområdet. Det vil ledes noen tusen flere biler forbi huset vårt, på en fra før støybelastet strekning. Det interessante er jo at støymålinger gir et dårligere resultat enn støyberegninger, men at vegvesenet benyter støyberegninger i forhold til om en får støysikring.

Dagen i dag ble blant annet brukt på Ladestien, i flott sommervær.

Klargjøring til vinteren

For 4-5 uker siden plukket jeg solbær som ble blandet med sukker, nellik og ingefær. Alt ble satt på glass, med en dråpe brennevin. I dag var det destillering, så nå er det bare noen måneder med fermentering igjen før årets julelikør er ferdig. Den er faktisk ganske god, og et godt alternativ til å la bærene råtne på rot.

I dag kom bjørkveden som skal sikre varme vinterkvelder foran peisen. I år satser jeg på at 2000 liter holder. Alt ble kastet opp på værandaen og stablet rett utenfor stua, stygt og se på men utrolig praktisk på kalde vinterkvelder.

Dagens siste prosjekt gikk ut på å lage sushi, nærmere bestemt maki. Jeg leste denne artikkelen i dagbladet, og da ville jeg prøve for å se om det var så lett som det virker. God maki er nemlig noe av det beste jeg får. Filmen nedenfor er også en god guide;

httpv://www.youtube.com/watch?v=RFKdhvEx6Zw

Resultatet var vel helt greit, der jeg fortsatt mangler mye på presentasjonen og detaljer. Lærte ihvertfall hvordan en gjør det, og det blir nok nye forsøk. Liste med ingredienser og priser (Coop Obs Hypermarked pr. dd.) samt det endelig resultatet kan finnes nedenfor. Har det meste av ingrediensene igjen, så blir kanskje makisushi i morgen også.

 

Tilbake i Trondheim med dassbok

På vei fra Frøya til Trondheim kjøpte jeg «den nødvendige dassboka», en bok jeg mener bør finnes på alle toalett (Veronica er uenig). Boka inneholder morsomme historier, skrøner, vitser, og tegninger som du kan koble av med under dobesøket.
Veronica på sin side har vært på finn.no og funnet seg en gammel heltre speilkommode. Det må vel kalles en slags hobby, hvor hun kjøper brukte gamle møbler som hun maler (så selger hun dem igjen når hun er lei av dem). Nedenfor er «før» bilder, hvor «etter» bilder legges ut når hun er ferdig.
I ettermiddag var vi bedt til naboen på middag. Kona i familien er fra Thailand og hadde disket opp med den ene smakfulle retten etter den andre. Thailandsk mat er gjerne karakteristert av kraftige smaker, spesielt limesaft, sitrongress og frisk koriander. Thaimai har et rykte for å være sterk, noe som ofte forklares av phrik khii nuu, eller oversatt musebæsj-chili. Det skal sies at rettene vi fikk servert var uten de sterkeste krydderne, og smakte veldig godt også med den nordiske gane.

Oldemor på Frøya

I dag var vi for å besøke min mormor og barnas oldemor. Adolfine Ulrikke Fredagsvik, som foretrekker å bli kalt Fine, ble født 6/4-1917, samme dag som USA erklærte Tyskland krig (den første verdenskrig). Hun ble døpt i Sletta Kirke 2.juli 1917. Adolfine vokste opp på Kløven/Nesset i en søskenflokk på 8 søstre, hvor hun var nummer 6 i rekken, og gikk på Dyrvik skole (utsnitt av klassebilde nedenfor). Da han hun var 20 år giftet hun seg med 38 år gamle Johan Halvdan Fredagsvik hos sorenskriveren i Trondheim. Oldemor var allerede gravid da hun giftet seg, der hun selv vektlegger at det ikke synes på bildene. Johan og Adolfine fikk 5 barn, hvor min mor var nummer fire i rekken. På det web-baserte slektsprogrammet geni.com kan en i skrivende stund finne 2401 av hennes familiemedlemmer, 298 biologiske slektninger, 44 forfedre og 51 etterkommere (5 barn, 17 barnebarn, 27 oldebarn og 2 tippoldebarn). Johan Halvdan var en ivrig hobbymaler, og i kjelleren på nesset var det i sin tid en masse maleri av båter (se foto).

Noe annet som er stas når vi er til bestemor og bestefar på Frøya er å bade i badekar!

Bilder og løse tanker