Biler2

Den første bilerfilmen var en stor hit for 4-åringen vår, der han sikkert har sett den hundre ganger. En fin, enkel og moralsk historie. En meget god film for barnehagegutter. Nå har jo oppfølgeren kommet, der småen har gledet seg lenge til å få se den.

httpv://www.youtube.com/watch?v=R424MGHDFDc&feature=fvst

Filmen var et par timer med hesblesende action. Effekter og tegnefilm var bra laget, men selve historien var alt for komplisert for de yngste tilskuerne. Pga. vold, skyting og noen skremmende scener hadde filmen fått 7-årsgrense (lett å forklare til en ivrig 4-åring). Filmen hadde svært mange «involverte» biler, selv om Tauebil og Lynet McQueen fortsatt var de mest sentrale. Når den første filmen traff 4-åringene så godt overrasker det meg at en nå lager en oppfølger som tydeligvis har en eldre målgruppe. Biler3 blir nok en voksenfilm, hvor vi kanskje følger Lynet på overnattingsbesøk til Sally, Tauebill vil nok dele spillolje med Helle Høygir og Finn McMissile får kanskje eksospotten tettet av Fransesco Bernoulli.

Denne syntes jeg var morsom :)

En politimann stopper en ung blondine som kjører i 80 km/t i en 30 km/t sone. Følgende samtale finner sted:

P: Kan jeg få se sertifikatet ditt?
K: Jeg har ikke noe sertifikat lenger. Det ble jeg fratatt for noen uker siden i forbindelse med promillekjøring.
P: Jaså, kan jeg da få se vognkortet?
K: Dette er ikke min bil, jeg har stjålet den.
P: Hva, er bilen stjålet?
K: Ja ? men la meg tenke etter. Jeg tror jeg så vognkortet i hanskerommet da jeg la inn pistolen min.
P: Har du en pistol i hanskerommet?
K: Det stemmer. Jeg la den inn der etter at jeg hadde skutt eieren av bilen. Deretter la jeg henne forresten i bagasjerommet.
P: Har du ett lik i bagasjerommet?
K: Javisst!

Etter disse opplysningene tilkaller politimannen forsterkninger og sin sjef. Bilen omringes og når sjefen ankommer, nærmer han seg langsomt kvinnen og spør igjen: Kan jeg få se sertifikatet ditt?

K: Klart det! Her er det. (Hun viser frem sitt gyldige førerkort)
P: Hvem tilhører denne bilen?
K: Men den er da min! Her er vognkortet.
P: Kan du være se snill og åpne hanskerommet, jeg vil gjerne se etter om det finnes en pistol der.
K: Selvsagt, men jeg har ingen pistol. (og det var naturligvis heller ikke noen pistol i hanskerommet!)
P: Kan jeg få kaste ett blikk i bagasjerommet. Min kollega sier at det ligger ett lik der. (Bagasjerommet er tomt).
P: Nå forstår jeg ingenting lengre. Politimannen som stoppet deg sa at du ikke hadde sertifikat, at du hadde stjålet bilen, at det fantes en pistol i hanskerommet og ett lik i bagasjerommet.
K: Utrolig! Det forundrer meg ikke om han påstår at jeg har kjørt for fort også!!??

Rotter på Selsbakk

Da jeg flyttet til Selsbakk fikk jeg vite at området var kjent for to ting; arbeiderpartiet og innavl. Selsbakk arbeiderlag har lang historie og arbeiderlaget har hatt en finger med i mye av det som er gjort i området. De sørget tidlig for «beplantning og forskjønnelse» av området rundt stasjonsområdet, satte i gang bygdekino og tok iniativ til telefonkiosk på Selsbakk. Folkets hus ble benyttet av sangkor, turnforening, idrettslag, bedehusforeningen, husmorlag, bridgeklubb med flere og var en viktig bidragsyter til foreningslivet i området.

Foreningen har stadig færre medlemmer og aktivitet/gjennomslagskraften ser også ut til å bli stadig mindre. De har i sitt manifest at de vil kjempe for å redusere støyproblemer fra E6, men ser ikke ut som noe konkret er gjennomført. Blir spennende å se hva som skjer nå som det foregår et generasjonsskifte på Selsbakk, hvor mange av de gamle forsvinner og nye småbarnsfamilier flytter inn. Politisk er nok ikke jeg en arbeiderparti-mann, men samtidig er det helt klart fordelaktig at noen fremmer de mer lokalpolitiske sakene.

I dag fant vi forøvrig noe jeg tror er en stor brunrotte på veien like ved huset. Har bodd her i snart 4 år, og har aldri sett verken mus eller rotter her før nå. Det sies jo gjerne at rotteproblemer er mest vanlig i sammenheng med mye byggeaktivitet. Når det graves og bygges tvinges rottene ut av sine vanlige hiområder og de tvinges til å endre atferd. Så håper ikke nytt Stavne-Sluppen prosjekt og mye rehabilitering i nabolaget gir oss en rotteinvasjon på kjøpet.

Jeg er for bomring i Trondheim

I utgangspunktet mener jeg veiavgiften burde være øremerket veiprosjekter, men sånn er det nå en gang ikke. Når først den rødtgrønne regjeringen har bestemt at det kun gies sentral støtte til prosjekt som er delfinansiert av bomring har vi ikke noe valg. Hadde vi ikke hatt bomringer ville det betydd mindre støtte fra sentralt hold (dvs. regjeringen) og desto mer å betale for den enkelte (i form av andre skatter/avgifter).

Jeg mener bomringen rundt Trondheim ikke er et effektivt spleiselag mellom kommunens innbyggere, der den straffer enkelte mye mer enn andre. Det er for eksempel en skam at ikke byåsen bidrar i spleiselaget på samme måte som folk i enkelte andre bydeler (der de tross alt vil være blant de som vil tjene på ny tunell/sluppen bro). Mange av tiltakene i miljøpakken er latterlige, mens andre er høyst nødvendige. Miljøpakken er et annet ord for avgiftspakken, der miljø bare er et ord som benyttes om en vil ha minst mulig motbør.

Det var politisk kamp i rådhuset før en bomringfinansiert miljøpakke, hvor FrP og Høyre var i mot mens resten var for. Høyre var enig i at bomring var nødvendig, men var ikke enig i utforming og hva pengene skulle gå til. Her er jeg helt enig med Høyre, gitt de forutsetninger som eksisterer. Jeg er enig med FrP at forutsetningene burde endres, men det er noe som ikke er mulig å gjøre noe med før stortingsvalget.

Gjeldskrise

Det vi ser konturene av nå er en gjeldskrise, dvs. at mange land over tid har hatt større utgifter enn inntekter (akkurat som Trondheim kommune og personer i programmet luksusfellen).  Lever en over evne i en lengre periode må en før eller senere ta konsekvensene.

USA løftet nylig sin gjeldsgrense ettersom den gamle på 14.284 milliarder dollar (ca. 78 billioner norske kroner) var for lav. USA har fortsatt stort underskudd på handelsbalansen (kjøper mer enn de selger) og all gjelden gir større offentlige utgifter enn inntekter. Det å stadig låne mer penger er jo en enkel løsning, både for privatpersoner, norske kommuner, land og stater. Ved å løfte gjeldstaket kan USA antagelig få lånt enda mye mer penger. De har hatt kredittvurderingen AAA, noe som tilsier at det har vært trygt å låne penger til USA. Trygge utlån gir utlånerne lave renter, sånn at landet USA får relativt lave rentekostnader.  Når et ratingbyrå reduserer kredittverdigheten til USA betyr det at risikoen anses som høyere, og da vil utlånere kreve mer renter.  USA har hatt gjeld over 100% av BNP også tidligere, men bortsett fra under andre verdenskrig har gjeldkurven aldri før vært brattere enn den er nå.

Har en skyhøye lån og renten begynner å øke sier det seg selv at en kan få problemer med å betjene gjelden. Da må det iverksettes tiltak for å redusere kostnadene, eller å øke inntektene. Det vil si at enten må USA kutte sine offentlige utgifter og/ eller de må innføre et økt skattenivå sånn at inntektene faktisk dekker utgiftene.

Gjennom demokratiske valg velger vi de som styrer felleskassen for oss. Så når vi velger inn mennesker som står for økonomisk vanstyre (min definisjon: Varig høyere kostnadsnivå enn inntektsnivå) er det også vi som må ta konsekvensene.  Det store spørsmålet nå er vel om mennesker i USA, Spania, Italia, Hellas, Irland etc. vil og kan betale regningen for årevis med “kjøpefest”. Klarer en ikke å betjene sin gjeld vil det få store konsekvenser, både for det enkelte land og ikke minst for verdensøkonomien. Verdensøkonomien er avhengig av en stadig flyt av penger (genererer aktivitet) og stopper flyten opp vil også hjulene i verdensøkonomien stoppe opp.

Noah har bursdag

I dag er Noah 4 år, der nedtellingen har pågått i flere uker. På bursdager blir det kake til frokost før åpning av utvalgte pakker. I barnehagen var det flagging, krone og sjørøverskip før bursdagsfest hjemme. Det store ønsket til Noah var Lynet McQueenkake, og med marsipan utenpå og sjokoladekake innvendig var kaken både fin og god. Nå har gjestene dratt hjem, og det er heldigvis nesten et år til neste gang vi arrangerer barnebursdag!

Nå fant jeg akkurat ut at jeg faktisk lastet opp noen videoer på youtube når Noah ble født for 4 år siden.

httpv://www.youtube.com/watch?v=d3i7PFb44Kw
httpv://www.youtube.com/watch?v=JNRhxxf0Iaw

Slekt og støttekontakt

I dag var store deler av Wevangslekten samlet hos oss (dvs. svigerslekten min). Mange greie og ålreite folk, og det ble da faktisk trivelig. Wevang har navnet sitt fra før kristen tid og betyr fritt oversatt en hellig og fredelig gressgrodd slette. Hvorvidt den beskrivelsen passer lar jeg stå som et meget ubesvart spørsmål. Uansett, her er noen bilder;

Jeg måtte forlate slektsstevnet halveis, ettersom onsdagskveldene mine er forbeholdt andre aktiviteter. Hver onsdag tar jeg med meg en ung og lovende gutt ut for å spille fotball, geocache eller kanskje klatre litt. Vi har holdt på i flere år og tror vi begge setter pris på et avbrekk fra de daglige utfordringer. Gutten er ikke alltid så glad i å konversere, så når vi er ute på biltur hender det han svarer på mine spørsmål med å skru opp volumet på anlegget. Om jeg snubler, glir eller faller trenger jeg ikke være redd for at noen ikke skal få det med seg, der hans latterbrøl høres lang vei. Så selv om autisme er en utviklingsforstyrrelse som påvirker sosial funksjon, språk og kommunikasjon er det ikke vanskelig å se at han har masse humor, tanker og meninger.

Dette er en film om autisten Carly som anbefales!
httpv://www.youtube.com/watch?v=34xoYwLNpvw

Det er mange som ønsker en støttekontakt eller fritidsassistent, og det er spesielt mangel på menn. Lønnen er lav, men det åpnes en ny verden med erfaringer, gleder og opplevelser. Med følgesbevis kommer en inn gratis på museer, pirbadet, konserter og får en rekke muligheter en ellers ikke ville ha hatt. De som ønsker støttekontakt eller fritidsassistent er både barn og voksne, med og uten funksjonshemninger og med ulike interesser. Så liker du dataspill, gå på cafe, mekke bil eller kanskje jakt og friluftsliv så er det andre som ser etter en stabil voksenperson de kan gjøre det sammen med.

Integreringspolitikk

Integreringspolitikk i Norge; «Det er et mål at alle, uavhengig av opprinnelse og kjønn, skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser.»

Ser en på statistikk er innvandrere fra somalia (ca. 20 000) et godt bilde på utfordringer med norsk asyl og flyktningpolitikk. Dette blir sagt å være den minst integrerte befolkningsgruppen og gir med det grobunn til rasisme og fremmedfrykt.

Norge tar i mot noen få tusen flyktninger og asylsøkere hvert år. Nyankomne har rett og plikt til å delta i et heltids introduksjonsprogram som varer i to år. En viktig del av introduksjonsprogrammet er opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Utfordringen er at det er alt for dårlig oppfølging av at de faktisk følger sine plikter, og med det manglende konsekvenser om pliktene ikke følges. Så jeg mener følgende aktiviteter må prioriteres for å bedre norsk integreringspolitikk:

  • Mer ressurser til behandling av asylsøknader. Integrering blir ofte satt på vent i månedsvis og år i påvente av svar på søknad. Når svaret endelig kommer er det ofte alt for sent (hvem vil aktivt integrere seg i et land en ikke vet om en får bli?). Vel 10 000 mennesker søkte asyl i Norge i 2010. Samme år uttalte justisminister Knut Storberget at han mente en reduksjon i gjennomsnittlig saksbehandlingstid i asylsaker fra 220 til 60 dager var oppnåelig. Rask matte gir da innsparing på hundretusener for hver eneste asylsøker (til kurs og annen oppfølging).
  • Obligatorisk kurs i samfunnsøkonomi og norsk direkte etter ankomst til landet.  Manglende oppmøte (uten gyldig fravær) kan påvirke asylsøknaden og utbetaling av trygdeytelser (i den toårige introduksjonsperioden).
  • Innvandringskontrakt, hvor individet signerer på at det forstår og en del vilkår, lover og regler. Kontrakten kan gi en prøvetid på 2 år, hvor individet blant annet godta direkte utsendelse ved brudd på vilkårene. Uavhengig av gjennomføring vil det kunne gi motivasjon mot å unngå for eksempel kriminell aktivitet i en integreringsfase. For perioden 2001-2004 ble 21,8 prosent av innvadrere fra somalia siktet for minst ett lovbrudd.
  • Asylsøkere som ikke får innvilget opphold, er pliktige til å forlate Norge frivillig. Dersom de nekter, bør de bli direkte tvangsutsendt gitt at forholdene tilsier at det er lov (avhengig av land og styresett). Er det ikke lov å sende dem ut bør det legges en plan for oppholdet i Norge, en plan som inkluderer både norskkurs og arbeidspraksis som motytelse til sosialtrygd. Blir midlertidig opphold over for eksempel 2 år bør opphold innvilges slik at status for søkeren blir avklart (nødvendig for integrering).
  • Gratis barnehage, avvikling av kontantstøtte til denne gruppen. Kontantstøtte kan være en rettighet en får tildelt etter så og så lang faktisk arbeidsinntekt (motivasjonsfremmede). Somaliske kvinner har gjerne seks til åtte barn, og det er eksempler på barn som har levd hele livet i Norge uten å ha lært noe norsk.
  • Kontrollrutiner relatert trygdesvindel økes betraktelig for alle grupper i befolkningen. I flg. UDI har det utviklet seg en praksis hvor endel somaliere skiller seg i det norske systemet, men forblir muslimsk gift. Det er ikke uvanlig at kvinnen fortsetter å få mange barn med sin fraskilte ektefelle. Somaliere «skilles»  på papiret for å oppnå overgangsstønad for enslige mødre.

Alt det overnevnte er konkrete aktiviteter som «lett» kan gjennomføres. Hovedutfordringen med integrering er alt det øvrige, hvor gjensidig forståelse er et nøkkelord. Det finnes de som er lært opp til at omskjæring, sharialover eller æresdrap kan forsvares. Skal vi klare å påvirke disse må vi også prøve å forstå deres bakgrunn og hvorfor de tenker og handler som de ofte gjør. Det betyr at det må skapes rom for gjensidig respekt og kommunikasjon, hvor en sammen må kunne diskutere hva slags samfunn vi ønsker med de lover og regler som eksisterer. Med det som bakteppe mener jeg at alle foreninger og menigheter i Norge som mottar statsstøtte også må ha forpliktelser (i likhet med mennesker som mottar ulike trygdeytelser). En kunne for eksempel kreve at tildelt statsstøtte (tross alt en liten del av menighetenes inntekter) var forbehold integreringsaktiviteter, med påfølgende rapporteringskrav. Når enkelte menigheter går ut og sier de ønsker sharialover i Norge burde det resultere i et oppklaringsmøte, hvor offentlig støtte kan inndras om menighetens mål vil stride med norske lover og regler. Selvsagt er lover og regler i stadig endring, men jeg mener statsstøtte bør tildeles etter en stats eksisterende lover og regler.

Mye kan og bør sies om asyl og flyktningepolitikk, men en stikker jo hodet rett i et vepsebol når en uttaler seg om saken. Det har ført til at få norske parti tør å være tydelige i forhold til slik politikk. Samtidig kan en ikke bare dysse ned disse utfordringer, der velgere møter utfordringer med mangelfull integrering hver eneste dag.

Jeg vil gi FrP berømmelse for at de tør å ta tak i denne utfordringen, samtidig som jeg ikke alltid liker måten de gjør det på. Det fokuseres alt for ofte på problemer heller enn løsninger. Ser jeg på et og et punkt er jeg enig i mye av det FrP skriver, samtidig som helhetsinntrykket også gir et negativt syn på innvandreren (og ikke bare dagens integreringspolitikk). Sittende regjering bør få kritikk for manglende vilje og evne til å ta tak i utfordringen, der alle er tjent med at noe gjøres (ikke minst innvandrere). SV og Rødt ønsker jo å ta imot mange flere flyktninger og jeg synes det virker som de i stor grad ignorerer utfordringene det vil innebære.

Konklusjonen etter å ha vært innom de flestes partiprogram er at jeg igjen unngår ytterste høyre og ytterste venstre. Tror jeg igjen lander på Høyre, eller ihvertfall noe til høyre for dagens rødgrønne styresett.

Mitt politiske syn pr. 2011

En jeg respekterer sa engang at det beste for landet Norge ville være et stadig bytte mellom Arbeiderpartiet og Høyre. Argumentasjonen gikk i retning av at det kunne gi balanse og forutsigbarhet. En av de store forskjellene på høyre og venstresiden er hvem som er best skikket til å styre interesser og midler, det enkelte individ eller «staten» (som et virkemiddel til å fordele goder).

  • De lengst ute til venstre bygger seg jo på en marxistisk tankegang, hvor en ønsker en sterk stat for å bekjempe klasseskiller. Det betyr jo gjerne høye skatter og avgifter for å generere en større felleskasse til fellesoppgaver. Stor felleskasse viser seg også ved stort byråkrati, for å ivareta bruk og fordeling. Mange ser til gamle Sovjet og Kina for eksempler på slike styresett. Ord som effektivitet og konkurranse har negativ klang. Stort fokus på likhet, der individuelle forskjeller/tanker skaper utfordringer. Kommunisme og sosialisme i sin reneste form har åpenbare fordeler, men er tilnærmet umulig i praksis.
  • De lengst ute til høyre tenker jo motsatt, at individet er best i stand til å ivareta sine interesser. Felleskassen og fellesoppgavene blir holdt på et minimum, og dermed trengs heller ikke så mye byråkrati, skatter og avgifter. De ressurssterke vil bli sterkere, og de svakeste vil bli svakere. Mange ser til USA som et eksempel på et slikt samfunn. En nyklassisk visjon fremmet på 1800 tanker om at likevekten mellom knapphet og individuelle valg gir vekst og utvikling. Markedsøkonomien dominerer til fordel for planøkonomien. Et slikt styresett i sin reneste form har åpenbare fordeler, men er tilnærmet umulig i praksis.

Jeg vil påstå at et samfunn kan ikke utvikle seg uten konkurranse og klasseskiller, og en vil alltid ha områder hvor konkurranse og klasseskiller ikke er hensiktsmessig. Dette har også ført til at Norge og mange andre land har en blandingsøkonomi. Det vil si at politikken til partier ute til venstre (SV og Rødt) og FrP på høyresiden vanskelig lar seg forene med de tanker og oppfatninger jeg har.

AP, SV og SP ble opprinnelig bygd på sosialdemokratiske prinsipper. Marx og Engels vegret seg mot begrepet, da de mente det var upassende for en bevegelse som hadde et klasseløst samfunn som mål. De mente at demokrati er en form for diktatur som forutsetter samfunnsklasser. Rødt, SV og andre lengre ut på venstresiden tar jeg som sagt ikke seriøst gjennom at de mangler en helhetslig politikk. Det vil alltid være noen som mener at Norge ikke trenger olje og kraftproduksjon, eller delta på oppdrag i FN og NATO-regi. Et styrende ansvarlig parti må tenke litt bredere både i kraft og forsvarspolitikk, og kan dermed støte fra seg disse velgerne. Økt fokus på enkeltsaker har gitt SV vekst og er med det en bidragsyter til den rødgrønne regjeringen. Heldigvis ser AP ut til å ha kontroll på SV, der en stemme på SV i praksis ser ut til å ha vært en stemme på AP.

Venstre bygde opprinnelig sin politikk på Sosialliberalismen (mer åpen for kapitalisme enn sosialdemokratene). Ideologien ligger i midten av aksen høyre/venstre fordi den legger vekt på størst mulig frihet og samtidig et sterkt sosialt ansvar. Frihet er et nøkkelord for sosilliberalister, men med grenser slik at det ikke blir anarki. Jeg må innrømme at jeg har stemt venstre engang, ved at det er mange tanker her jeg liker.

Jeg synes plasseringen av Arbeiderpartiet og Venstre i det politiske landskapet er interessant. Venstre synes for meg å ha mistet fotfestet, hvor de stadig vakler mer mot sosialdemokratene. Venstreleder Trine Skei Grande fremstår for meg som en typisk SV’er, det vil si uten balanse (og med det troverdighet). Mange med meg påstår at Arbeiderpartiet beveger seg mot høyresiden. På den andre siden ser Høyre ut til å bevege seg mot venstre. På veien sluker de sentrumspartiene, som med det blir særpartier for spesielt interesserte. Litt satt på spissen vil SP fungere som et bondeparti og KrF som et kristenparti. Hva som vil skje med Venstre tror jeg avhenger veldig om de har og klarer å kommunisere egen politikk i kontrast med AP.

Jeg vil påstå at Høyre og Arbeiderpartiet i dag er to sider av samme sak. De er 99% enige om alle disponeringer av felleskassen, og jeg tror de færreste vil føle på kroppen om det blir et maktskifte. Det er også noen forskjeller, men de kommer jeg tilbake til en senere dag. Begge har bygd en bred plattform med ansvarlig politikk, ikke minst med tanke på økonomi og oljefond. Faren med begge partiene er grad av samarbeid med de mer ytterliggående hos SV og FrP.

FrP kaller seg et liberalistisk folkeparti, og legger stor vekt på individet. For meg blir tankesettet for likt det vi ser i USA. Jeg pleier å si at jeg unngår ytterpunkter for å være på den sikre siden. Jeg tror ikke det ville vært heldig for Norge om parti som SV eller FrP får for mye makt.

Så jeg slutter der jeg startet, der jeg er enig i at det nå er på tide med en høyrevind over Norge. Håper det starter nå til høsten og fortsetter ved neste regjeringsvalg. Dersom folk er usikre så vil mitt råd være å stemme på et sentrumsparti, og at en må være sikker i sin sak om en skal stemme på SV eller FrP.

Bilder og løse tanker