I dag hadde vi eiendomsmegler på besøk, og vi signerte kontrakt for salg av bolig. Så om et par uker er nok annonser og prospekt ute, og vi venter spent for å se hva boligen vår kan være verdt. Litt morsomt at alle meglere ønsker å bruke en pris på under 3 mill. kr. uansett hvor mye en anser boligen å være verdt. Link til prospekt kommer når det er klart.
Så nå er vi på jakt etter bolig. Denne ble akkurat lagt ut nå og er vel en av flere muligheter;
Er det en menneskegruppe jeg er skeptisk til så er det eiendomsmeglere. Nå vurderer vi igjen å selge bolig, og har gjort ny kontakt med meglere. Eiendomsmegler1 v/Ingunn Bjørnseth; Ønsker å sette takst til 2 950 000 for å tiltrekke seg kjøpere. De mener at 3 mill. er en magisk grense når folk søker etter bolig på finn.no. Jeg forteller at vi ikke vil selge for under 3,3 mill., der hun svarer at om vi setter taksten til 2,95 må vi godta bud over det for ellers blir det «lurestakst» (som er ulovlig). Hun fortsetter med å si at nesten alt i dagens marked går en halvmillion over takst, så dermed kan vi regne med opp mot 3,5 mill. Jeg svarer at om hun mener at dagens markedsverdi er en halvmillion over den taksten hun vil gi, som skal gjenspeile markedsverdi, er det ikke da en luretakst? Megleren blir usikker og gjentar at hun anser markedsverdien for 2,95 mill. selv om hun mener markedsverdien er 3,5 mill. Jeg trekker på smilebåndet, hvor hun begynner å forstå hvor dumt det hun sier faktisk er. Heimdal eiendomsmegling v/Frode Helmersen er hakket bedre hvorav megleren skriver; «Vi vurderer at eiendommen i dagens marked til å kunne omsettes for et sted mellom kr. 3.000. 000,- og opp mot 3.600.000,- Anbefaler å gå nøkternt ut i markedet på. 2.950.000,- Uansett, bestemmer du selv hvilken prisantydning dere ønsker å gå ut med».
Det anbefales med andre ord å gå ut med en lavere prisantydning enn vurdert markedspris, noe som forsåvidt er i orden så lenge det ikke utløses honorar før vi oppnår den prisen vi faktisk ønsker……..
Andre erfaringer med eiendomsmeglere
Megler; Det har kommet inn bud på boligen på takst.
Jeg; Javel, hva er tidsfristen på det budet da.
Megler; Øh, det er et åpent bud uten tidsfrist.
Jeg; Javel, et skriflig bud uten tidsfrist?
Megler; Øh, nei det var et muntlig bud.
Eller enda værre;
Vi var midt i en budrunde som sto mellom oss og en annen budgiver. Megler opplyste om at det var et bud uten forbehold som var bedre enn vårt. Ettersom vi hadde nådd vår makspris stoppet vi, hvor megler like etter ringer tilbake og sier at budet over vårt var trukket tilbake. Jeg blir litt skeptisk, og spør om hva som er høyeste eksisterende bud foruten vårt, hvor jeg hører at megler blir usikker. Dermed spør jeg om videre budrunder per e-mail sånn at jeg ihvertfall har det skriftlig. Like etter ringer megler og sier at selger ikke ønsker å selge til vårt bud og spør om vi vil gå høyere. Jeg gjentar at vi hadde nådd vår makspris og det ble ikke enighet om kjøp. Jeg etterspurte budprotokoll, noe megler ikke ønsket å gi ut ettersom budrunde ikke gav salg…….
Moralen er; stol aldri på en eiendomsmegler.
Jeg innrømmer det, jeg har ikke peiling på musikk. Når jeg en sjelden gang hører musikk så er det gjerne noe spesielt som skjer. Er jeg litt sint, frustrert eller deprimert kan det for eksempel gå i Vangelis.
httpv://www.youtube.com/watch?v=WYeDsa4Tw0c&feature=related
Er jeg litt sliten kan det jeg kanskje høre på Josh Groban (som Veronica insisterte å høre på under Noahs alt for lange fødsel).
httpv://www.youtube.com/watch?v=aJxrX42WcjQ&ob=av2e
Skal jeg rydde eller vaske gulv foretrekkes noe jeg kan synge til i mens langkosten svinges over gulvet. Det kan være noe så ekstremt som Åge Aleksanderen, Vømmøl eller Øystein Sunde til gamle slagere av Metallica eller U2. Har en spilleliste som også inneholder slagere av R.E.M, Guns N Roses, Led Zeppelin, Pink Floyd, Queen og The Rolling Stones. Skal jeg ut på biltur er Bob Marly eller The Eagles aktuelle, noe jeg tror henger igjen etter roadtrips i Australia engang for lenge siden. For å si det veldig enkelt; jeg er i ferd med å bli veldig gammel og holder slett ikke tritt på musikkfronten.
Til neste år skal jeg jo gifte meg, og til et bryllup trengs det jo musikk. Da har jeg valget mellom å stole på at Veronica ordner den biten, eller å surfe litt på nettet etter gode tips. Den første linken jeg kom til var siden; «musikken som ødelegger bryllupet ditt», men heldigvis fant jeg også mer informative sider. Vi må nok lage en egen spilleliste, og da mottas tips med takk.
Det er 10 år siden vi var ferdige med studier i Stavanger, og 5 av oss har til en viss grad klart å holde kontakten. Helgeturen gikk til Vidars (og fru Skjærviks) idylliske rorbu på Bømlo. Fisken var bitevillig, maten smakte godt, drikke ble konsumert og det ble store doser skitsnakk. Ble kanskje i overkant mye politikk i år, men så er det da tross alt valgår.
Nå har jeg vært jobbtur til Tromsø. Foruten dager med faglig aktivitet brukte vi også en dag til såkalt teambuilding. Poenget var vel å ta oss ut fra vår komfortsone og tvinge oss til å gjøre morsomme og ukomfortable ting sammen. Vi måtte blant annet lage kamprop og teaterstykke vi måtte fremføre for alle de andre (men med alt for kort forberedelsestid). Vi fikk også muligheten til å kaste oss ut fra en rampe 13-14 meter over bakken, noe de med høydeskrekk fant utfordrende. Teambuilding er ofte veldig dyrt, der målet gjerne er å få kolleger til å bli godt kjent slik at de jobber bedre sammen. Hvorvidt vi lyktes med målet gjenstår vel å se.
I Tromsø møtte jeg også Stephanie, ei jeg var mye sammen med i Australia (2003). Med skigal ektemann havnet de på tur i Lyngsalpene (begge er fra Frankrike), og når han fikk jobb i Tromsø Villmarkssenter ble værende der oppe. De fikk en datter for et år siden, som fikk det typisk franske navnet Eva Ingebjørg.
Mitt hovedargument for at de rødgrønne i Trondheim ikke fortjener ny tillit er deres dårlige økonomistyring, eller økonomisk vanstyre som jeg kaller det.
Kostnadene til Trondheim kommune var i 2010 på ca. 11,2 mrd. kroner, ca. 1,3 mrd. til investeringer og det øvrige til løpende drift. Ved utgangen av 2010 hadde Trondheim kommune 11,7 mrd. i gjeld. Det vil si at de rødgrønne over tid ikke har klart å tilpasse utgiftene til inntektene. Nå skal alle parti (de rødgrønne inkludert) gjennomføre en rekke nye kostbare tiltak, uten at de sier et ord om hvor vi skal få pengene fra.
Her i Trondheim snakker AP stadig om hvor fint det bare hadde vært om høyresiden ikke solgte kraftaksjer i 2002. Dette til tross for at gjennomsnittlig avkastning etter opprettelsen av fondet er høyere enn den var før salget av aksjer.
I 2001 ble det vedtatt at aksjene i Trondheim Energiverk skulle selges, og Trondheim Kommunale Kraftfond (TKK) ble opprettet i desember 2001 med en kapital på 5,16 milliarder kroner. I årene 2002-2008 har TKK totalt gitt et utbytte til Trondheim kommune på over 2,3 milliarder kroner. Hvert eneste år i denne perioden har Trondheims ordfører kunnet bruke i snitt ca 328 millioner kroner herfra. Snittet for årene før salget av aksjene lå på ca 250-275 millioner kroner. Først i 2009 begynte sutringen fra Rita og de rødgrønne, ettersom overskuddet fra kraftfondet uteble. Da begynte en plutselig å snakke om at aksjene aldri skulle vært solgt, noe en ikke nevnte med et ord i den perioden AP kunne øse ut penger som følge av TKK. I 2010 leverte TKK et overskudd på 322,6 milloner kroner. Trondheim kommune har altså tjent store penger i alle år unntatt ett etter salget og opprettelsen av TKK. Samtidig går pengene fra gamle Trondheim Energiverk via Statskraft og inn i statskassa (den store felleskassa) – til drift av landet Norge.
Ja, kraftmarkedet har i perioden utviklet seg bedre enn det øvrige markedet (som TKK har investert i). Hadde vi visst vinnertallene i lotto før vi tippet hadde det ikke vært vanskelig å tjene penger. Aksjer blir kjøpt og solgt til de gjeldende markedspriser, hvor det blir tåpelig å være etterpåklok når markedene endrer seg anderledes enn de gjeldende forventninger.
Konklusjonen er at jeg tror det er på tide at vi overlater drift av felleskassa til Trondheims innbyggere til noen andre. Da helst noen som er bedre til å planlegge over tid, og som forstår at utgifter må betales med en inntektsside. Noen som forstår at det å stadig låne penger til å dekke utgiftene før eller senere vil straffe seg.
Høyre ønsker effektivisering (konkurranseutsettelse) og å satse på næringslivet (som skaper verdier), og fremstår på meg som et bedre alternativ enn et fortsatt rødgrønt styresett. Samtidig må det nok en del upopulære tiltak til for å få Trondheimsskuta på rett kjøl igjen, uansett hvilke parti vi overlater ansvaret til.
På Torsdag dro Veronica og de to eldste ungene til Frei, for å besøke familien til en av Marit’ene. Her hjemme styrer jeg og minsta huset. I dag tidlig dro vi to på tur til Støren hvor det var loppemarked. Vi kom ca. en halvtime før det åpnet, og allerede da var det nok et par hundre mennesker der. Når det åpnet sprang folk som gale, og hev seg over saker og ting. Jeg hadde med barnevogn, og måtte bare gi opp å komme inn. Så den ene etter den andre kom ut med «go’biter» mens jeg sto utenfor og var sur. Etter en halvtimes tid kom jeg da såvidt innenfor den ene bygningen, hvor jeg kjøpte 2 tallerkenhyller for 80 kroner. Veronica maler tallerkenhyller og bruker dem som bokhyller.
På vei tilbake til Trondheim kom jeg på at det var geocache-event i Storvika på Stjørdal, så da gikk turen dit. Nede ved stranda var det mange hyggelige geocachere og grilling. Jeg har aldri vært her før, men hit kommer jeg nok tilbake. Flotte strender, flotte stier, flott vær og en flott eventcache like ved.
Da spiser jeg makisushi for sjette gang denne uka, denne gangen til lunch. Har brukt 1,5 kilo sushiris til formålet, og nå gikk siste rest av salmalaks som ble kjøpt inn forrige uke.
Jeg har lært følgende;
Porsjoner og pris; 250 gram sushiris holder til 4 ruller og hver rull deles i 8 biter. 32 biter holder fint til 2 personer. Dvs. at jeg har laget 24 ruller, 192 biter eller maki til ca. 12 personer den siste uka. Et raskt prisoverslag; sushiris 100 kroner, noriplater 100 kroner, Salmalaks 100 kroner, Riseddik, soyasaus, pesto, gressløk og wasabi ca. 100 kroner. Agurk, paprika, avodaco, mango, gressløk, ost, skinke, sesamfrø, reker, tunfisk og lignende kanskje 200 kroner. Totalt ca. 600 kroner. Porsjonspris; ca. 50 kroner. 16 biter til 50 kroner = litt over 3 kr./bit.
Størrelse; En bit skal være en 
munnfull. Mye ris betyr desto mindre innhold. Blir rullen veldig tykk må skivene være tynne. Veldig viktig med skarp kniv, sånn at en lett skjærer bitene uten å trykke sammen rullen.
Skje bedre enn å bruke hendene; Om en ser etter tips på nettet og youtubefilmen fordeles gjerne risen utover norimatten for hånd. Sushikokken vasker fingrene ofte i vann eller riseddikvann, sånn at et ikke skal bli bare søl. Personlig bruker jeg heller baksiden av en skje, der jeg synes det både er raskere, mer renslig og enklere.
Alt kan benyttes; Noe av det jeg liker best med makisushi er at alt kan benyttes. Mange tror at sushi er rå fisk, men det er bare tull. Forsøk på å oversette hva sushi betyr ender gjerne opp med «rett basert på ris» eller «eddiktilsmakt ris«. En annen ingrediens jeg synes er godt i makisushien er ost, gjerne med et ultratynt lag wasabi, pesto eller noe annet med sterk smak (osten nøytraliserer). Jeg synes Avocado er perfekt til maki, men har også prøvd med kiwi, banan, paprika og mango med hell.
En sosial greie; Jeg tror maki-sushi laging og spising lett kan gjøres til en sosial greie. Da lager en først strimler av ulikt tilbehør som en setter utover bordet. Så kan bambus-matten gå på rundgang, hvor hver enkelt tar på det tilbehøret som ønskes og lager seg en makirull. Da kan en bytte biter om en lager med reker og en annen kanskje med kongekrabbe eller tunfisk. Noen liker sterk maki med wasabi og kanskje blader fra krydderplanter, mens andre liker rundere smaker med kanskje ost og mango. Så med det etterlyses personer som har lyst å komme hit på sushi-aften (legg isåfall igjen kommentar).
I 2009 gikk vi den berømte trekanten i Trollheimen, der vi møtte vi danske Søren. Han tar med seg en liten ryggsekk (med telt) og drar opp til verdens vakreste natur, nemlig Midt-Norge. Han har vandret Jotunheimen, men er av den oppfatning at de store turistrutene sørpå ikke kan måle seg med naturen her oppe.
På Tirsdag kom Søren til byen igjen, hvor han både har overnattet hos oss og ved et stille fjellvann ved skistua. I morgen tidlig drar han vestover, hvor Innerdalstårnet er helgens mål. I den anledning har vi surfet en del på nettet, og det er ganske utrolig hvilke utrolige perler vi har bare et par-tre timers kjøretur unna Trondheim. Her er det jeg tror kan være min toppliste;
1.Romsdalsalpene
Her finnes noe av verdens villeste natur, med kjente elementer som Trollstigen, Trollveggen, Romsdalshornet og Raumabanen. Romsdalseggen er nok helt på toppen av min ønskeliste. Det er vistnok daglig busstransport inn til Vengedalen fra Åndalsnes Skysstasjon kl. 09.30 fra 01.06 – 30.09. Ved spørsmål så ring turistkontoret på 71 22 16 22. Turen tar ca. 5 timer, og denne pdf’en beskriver turen på en god måte. Er du fortsatt ikke overbevist så se denne youtubefilmen.
Så en ønsketur er tog fra Trondheim til Dombås, skytteltog med Raumabanen til Åndalsnes. Buss fra Åndalsnes til Vengedalen. Fottur over Romsdalseggen tilbake til Åndalsnes og samme vei tilbake.
2. Innerdalen og Innerdalstårnet. 
Blir kalt Norges vakreste dal, og ligger bare noen kilometer innenfor Sunndalsøra i retning Kristiansund. Majestetiske Innerdalstårnet, en omlag 5 timers fottur fra Innerdalshytta blir kalt Norges Matterhorn. Kan være en krevende tur, men er vistnok mulig uten tau/sikringsutstyr. Til og med amatører kan komme til topps i flg. NRK.
3. Aursjøvegen, Eikesdal og Mardalsfossen
Vi kjørte Aursjøvegen i fjor, en flott tur i sol og fint vær. På veien bør en også gå opp til Mardalsfossen, noe vi ikke rakk på turen vår. Jeg vil vel anbefale å kjøre opp ved Sunndalsøra, over aursjøvegen og ned til Eikesdalen med Mardalsfossen. Turen passer på vei til Molde eller Åndalsnes.
4. Sunnmørsalpene
Det er masse topper som reiser seg rett fra fjordene også på Sunnmøre. Disse kan være litt vanskeligere tilgjengelig enn romsdalsalpene, og en finner ikke like mye informasjon om dem på nettet. Gode turer kan være til Slogen, Randers Topp, Jakta, Kolåstinden, Hornindalsrokken, Kvitegga, Skårasalen, eller Råna. Mange turisthytter i området, og mange anbefalte turer på turistforeningens nettsider.
5. Trollheimen og trekanten (inkl. Snota)
Jada, jeg må vel anbefale denne turen selv om den for min del ble en nye ubehagelig opplevelse. Kjøpte nye fjellsko rett før turen, og til tross for god teiping hadde jeg gnagsår som en 5-kroning etter 500 meters gange. Vi startet med turen fra Gjevilvasshytta til Trollheimshytta, en flott tur i regn og tåke. Neste dag gikk vi fra Trollheimshytta til Jøldalshytta over Geirhøtta, en imponerende tur i solskinn. På dag3 var høyrefoten så opphovnet at det ble umulig å få på skoa, så da ble fjellsko på den ene foten og en glatt slippers på den andre. Halveis på turen gled slippersen i den våte myra og jeg forstrakk foten. Så turen fra Jøldalshytta og tilbake til Gjevilvasshytta var vond. Etter turen ramlet alle tåneglene av (blå etter turen) og klarte ikke å gå normalt før flere uker etterpå. Det positive var godt selskap (Rune) og at skoene nå er inngått. Fra Trollheimshytta til Jøldalshytta anbefales det å gå over snota, men den turen har jeg tilgode pga. av mitt glimrende valg av fjellsko.
Jeg antar at de neste på listen må bli østover for Trondheim, innover mot Sylan (eks. «firkanten»), Orkelsjøvidda, Budal eller Forollhogna. Dette er et relativt ukjent område for meg, bortsett fra i områdene der det er geocacher.
14. Atlanterhavsveien
Jeg anbefaler ikke Atlanterhavsveien på min topp10 liste, noe som kanskje kommer av at jeg har sett imponerende veibroer og de ytterste nakne øyer gjennom halve livet mitt. Vi syklet veien i fjor, en flott tur i nydelig vær – men uten de helt imponernede attraksjonene. Samtidig sies Atlanterhavsveien å være en av norges mest besøkte turistattraksjoner, så er en først i området mellom Molde og Kristiansund kan en jo svippe over broene.
I dag tidlig kom det en nyhetsartikler om hvordan AP får millioner fra LO til å dele ut roser og drive valgkamp. LO gav i 2009 17,4 millioner kroner til Arbeiderpartiet, mens LOs medlemmer fikk 3,1 milliarder kroner i inntektsfradrag fra den rødgrønne regjeringen. Det pussige er at akkurat dette skattefradraget tydeligvis ikke rammer sykehjem, skoler og andre velferdsordninger (i motsetning til hva de rødgrønne sier om alle andre skattefradrag).
Hvert år sender LO ut en rekke spørsmål til partiene før de går ut og anbefaler sine 870 000 medlemmer og stemme Arbeiderpartiet (uavhengig av svarene). Under halvparten av medlemmene stemmer faktisk AP, men likevel går deler av kontigenten til Arbeiderpartiet. Tradisjonelt sett er det LO-lederen som leder valgkomiteen i Arbeiderpartiet, noe som i seg selv burde vært ulovlig. Det som er mest skremmende er at det eksisterer en rekke avtaler mellom AP og LO. Det vil si at partiet er bundet på hender og føtter, uavhengig hva medlemmene faktisk mener, noe som må være et problem for det demokratiske samfunnet vi alle ønsker. Andreas Føllesdal er professor i politisk filosofi ved Universitetet i Oslo, og han tar for seg 3 demokratiske problem med linken mellom Arbeiderpartiet og LO. Er det ikke litt ironisk at AP folk sier de ønsker demokrati samtidig som de ønsker å opprettholde slike gamle udemokratiske ordninger? Jeg blir rett og slett oppgitt, og fatter ikke at journalister ikke graver mer i problematikken, eller vent, norsk media er jo venstrevridd. Den nyhetsartikkelen som kom i dag tidlig var gjemt til lunch, og nå må en grave litt om en skal finne tak i den (hadde det vært FrP som hadde hatt en slik ordning ville det vært forsidestoff i ukesvis).
For en uke siden var vi oppe ved Fjæremsfossen hvor det var masse kantarell. I dag tok jeg turen, og tror du ikke at noen andre hadde ribbet nesten hele området. Sist vi var der oppe var elva flomstor, mens nå var den omtrent tom. Brukte et par timer ved elva, som faktisk er noe av det villere trøndelag har å by på. Masse store jettegryter, der den ene så ut til å være bunnløs. Flott turterreng, hvor stien ved siden av elva er barnevognvennlig. Det ble ikke mye kantarell, men nok til en kveldsomelett. Onsdager for min del er jo ellers forbeholdt fotballtrening med Ranheim (sammen med gutten jeg er støttekontakt for).
