Det har gått fort med May Rita frem til nå, men herfra ser det ut som en må ta tiden til hjelp. Fortsatt ikke noe språk, og det er vanskelig å få og å holde kontakt. Hun er jo hoven i hodet og andre steder, og må bruke tid på å komme seg. Hun har bursdag i dag, men er nok ikke i stand til å motta gratulasjoner enda.
Nå lurer på om noen vet om støttetiltak for pårørende. Ble jo en del reising hit og dit og pasienthotellet er heller ikke billig. Kontakter NAV pasientreiser, og har alledere kontaktet pasient og brukerombudet på jakt etter råd. Ingen krise enda, men tar dette uker er det greit å starte prosessen.
Jeg håper vi snart får hjem Veronica, og at «noen» i Oslo eller Stavanger gir Sven og Sanna den hjelp de trenger mens May Rita kommer seg. Er redd vi ikke kan regne med fastleger eller NAV, der helsenorge ofte handler om familie, kjennskap og vennskap. Så har jeg noen bekjente som kan trykke på de riktige knappene i forhold til hjelp fra det offentlige så gi endelig beskjed.
Mamma og Pappa reiste til Frøya i dag, der spesielt Pappa har lengtet veldig hjem til faste og kjente omgivelser.
Tenker på dere, har meldt litt fram og tilbake med Veronica. Livet kaster noen overraskleser rett i fleisen på en, og ikke alle er av det gode slaget. Krysser alt jeg har for at May Rita kommer seg tilbake til et normalt liv med å ta tiden til hjelp! Om jeg ikke har sagt det til deg før, så må det sier nå: Du valgte ei fantastisk jente å gifte deg med. Sanna kunne ikke vært i bedre hender i denne situasjonen. Er få jeg kjenner som er så gode med de nyfødte, proff på baby 😀 Rop Tomas, om det er noen vi kan hjelpe til med, middag kan lages in a flash om det er behov 😀 High five for flotte folk som gjør det beste av kjip situasjon!