I dag gikk turen over fjorden til Marit, Johannes og ungene. Noah lærte seg å sykle uten støttehjul og er veldig stolt!
Ørlandet uten støttehjul
Gallerier
Lilleputthammer
Fin dag på Lilleputthammer med mange opplevelser for både store og små. Noah er jo egentlig en beskjeden gutt, men i dag meldte han seg frivillig som sirkusartist i et sceneshow med masse tilskuere. Så var det høytlesing og Ariana overtok showet med å fortelle alle om det mosa ekkornet som var påkjørt ved Hunderfossen.
Hunderfossen og mosa ekorn
Mye å gjøre i Hunderfossen – men det skulle bare mangle til den inngangsbilletten. For oss fem ble det nok et par-tre tusen kroner med inngang, mat og is – og da var attpåtil barna for små til mange av attraksjonene. Neste gang vi skal hit må vi ta med oss rabatt-kuponger, litt grillmat og bli noen centimeter høyere. Noah var skrekkelig redd troll, spesielt de som så på han. Det som gjorde mest inntrykk på Ariana var det mosa ekornet som lå ved veien utenfor parken. Mange fine opplevelser tross alt og vi tar nok turen igjen……
Olavsfestdagene
Invitasjon – Vinkurs del 1
I kveld hadde vi innleid barnevakt for første gang, hvor to nabojenter stilte opp mens vi dro på 4-stjerners middag hos Ståle og Ida. Det ble disket opp med veldig gode retter med flotte vinvalg. Når jeg drikker vin finner jeg alltid ut at jeg burde lære meg mer om temaet. I dag finnes alt på det store internettet, så nå starter Tomas’s vinkurs, men både teoretisk og praktisk del.
Tomas’s vinkurs del 1: Sansene
Tungen registrerer 5 de fem grunnsmaker – sødme, syrlighet, salt, bitterhet og umami. 
Søtsmak (sukker, søt frukt, honning) kan vi smake mest på tungespissen. Surt oppleves mest på sidene av tungen (sitron, eddik, rips). Saltsmak oppleves mest midt på og på siden av tungen (salt, bacon og annet salt/røkt kjøtt). Bitterhet smaker vi mest bakerst på tungen (grapefrukt, appelsinskall, kaffe, ruccola). Umami-smaken oppleves i hele munnen (buljong, sojasaus, soltørket tomat, stekt kjøtt).
Tungen er forsåvidt nyttig også i vinsmaking, men for å finne aromaer er det nesen som er hovedverktøyet. Langt bak i nesen sitter et svært følsomt alfaktorisk senter. Her er det ca. 50 millioner nreveceller som fanger opp aromastoffer og sender beskjed til hjernens senter for duft og smaksanalyse.
Smaker og lukter kan forsterke og nøytralisere hverandre. Bitterhet forsterkes for eksempel om en smaker flere bitre ting etter hverandre. En vin kan smake godt til en matrett og oppleves dårligere til en annen.
En vinsmaker bør altså dele smakingen inn i tre – etter inntrykket gjennom øye, nese og munn. Vinens fargenyanser er gjerne underordnet duft og smaksinntrykk.
Praktisk kursøkt 1:
Hvor: Hammerdalen 1 eller hjemme i egen stue (første satte tidspunkt ble avlyst, ny anledning kommer)
Hvem: Alle som har lyst, som følger følgende 4 steg og sender meg prøveskjemaet etterpå (for oppsummering).
Hvordan: To glass hver, for å smake to og to viner mot hverandre. Maks et kvartfullt glass. Skriv ned smaksnotater uavhengig av hverandre og diskuter etterpå.
Steg 1: Skriv ut prøveskjema (PDF) for å klassifisere vinen. Hjelpemidler er Aromagrupper (PDF) og Vinmonopolets lille ordliste (PDF). Ønsker du å lære mer så skriver du ut den litt større ordlisten (10 sider).
Steg 2: Lære seg følgende bakgrunnsinformasjon
Hvordan se på en vin?
Ha vin i glasset og hell glasset på skrå bort fra deg mot en hvit bakgrunn (bruk gjerne et A4-ark). Legg merke til hvordan vinen ser ut i midten av glasset og langs kantene av glasset. Hold alltid glasset i stetten for ikke å varme vinen. Noter klarhet, fargedybde og farge. Fargen kan for eksempel si noe om alder eller klima.
Litt mer informasjon på denne nettsiden.
Hvordan lukte på en vin? 
Snurr på glasset slik at vinen roterer (hold i stetten på glasset). Stikk nesen dypt ned i glasset og sniff inn aromaen. Snurr gjerne glasset et parganger til og gjenta sniffingen.
«Prøv å finne noen hovedaromaer. Skriv utfyllende om du kjenner moden eller umoden frukt, ung eller utviklet vin. Det forteller mye mer om vinen enn mange forskjellige aromaer. Noter om vinen lukter godt eller ikke.» (fra vinmonopolet)
Mer informasjon om lukt, aroma og bouquet på denne nettsiden.
Hvordan smake på vin?
Ta en god munnfull av vinen slik at den kommer i kontakt med alle smaksløkene vi har på tungen. Rull vinen rundt i munnen. Du kjenner da sødme, syre og bitterhet. Du kan også kjenne om tanniner (garvesyre) på innsiden av kinnene og mot svelget kjenner du alkoholen i vinen.
Strukturen til en vin er viktig for å karakterisere den. Det vil si alkoholstyrken (kan føles i munnen), syrenivået, sødmenivået og grad av og modenhet på garvestoffene/tanninene. – Teksturen til vinen, det vil si munnfølelsen, fylden og konsentrasjonen. Har vinen en karakter som varer eller forsvinner den der midt på tungen? Det forteller blant annet om vinens utvikling. Er ettersmaken behagelig? Varer den lenge?
Mer om hvordan en kan smake på vinen på denne nettsiden.
Steg 3: Lær deg hva snerp og tannin er og hva som egentlig er forskjellen på aroma og bouquet (fine ord en kan imponere med, og det er jo halve poenget med å gå på kurs).
Videohjelp: http://www.gratiskurs.no/video/Gratis-vinkurs-aroma-og-bouquet-470.aspx
Steg 4: Handle inn vin.
Egentlig anbefales det å starte med hvitvin, men ettersom jeg er mest glad i rødvin begynnes det heller med det. En vurderer ikke søthet i rødvin, men noterer istedet snerp.
Vi velger fire ulike druer fra forskjellige voksesteder (hentet fra vinmonopolet.no).
Første serie
Vin 1: Rødvin fra Frankrike laget på Syrah-druen. Helst fra Nord-Rhône, evt. lenger sør.
Vin 2: Rødvin fra Frankrike laget på Gamay-druen. Fra AOC Beaujolais i Burgund.
Andre serie
Vin 3: Rødvin fra Italia laget på Sangiovese-druen. Fra Toscana, helst DOCG Chianti Classico eller DOCG Chianti Rufina.
Vin 4: Rødvin fra USA laget på Zinfandel-druen. Fra California.
Hjelpeliste for typisk aroma og struktur i:
Syrah: Bjørnebær, krekling, morell, mørke skogsbær, fiol, urter, pepper, medisinskap, rått kjøtt og blod. Appetittlig? Ja, i god Syrah er dette verdifulle aromaer. På høyere nivå fra Nord-Rhône er vinene ofte fyldige, med god snerp, modne tanniner og god friskhet.
Gamay: Jordbær, bringebær, kirsebær, litt dropsaktig fruktighet og blomster. Kan ha innslag av banan. Druen i seg selv har en del tannin, men en spesiell produksjonsmetode som heter karbonmaserasjon, gjør at AOC Beaujolais ofte får lett fylde, blir lite snerpende med god eller høyere friskhet. Gamay finnes også i flere kvalitetsklasser som gir mer tannin og lengre ettersmak.
Sangiovese: Morell, kirsebær, jordbær, kirsebærkjerne, urter, blomster og noe balsamisk. God fylde til fyldig, god snerp til snerpende, ofte frisk.
Zinfandel: Solbær, plomme, bjørnebær, morell, jordbær, sviske og urter. Kan være litt syltetøyaktig på grunn av det varme klimaet druene vokser i. Fyldig, god snerp, lite eller god friskhet.
Tur til Øyberget
Romanifolket og 22. juli
I det siste har romanifolket vært i fokus. Jeg er redd mange sider av saken ikke tør å nevnes nå som vi nærmer oss 22.juli. Det er tiden for de store ord, hvor omtanke, medmenneskelighet og omsorg blir nevnt stadig oftere. Samtidig ser vi en enorm feighet i forhold til å gi ordene mening gjennom forslag av virkemidler og handlinger.
Bakgrunnsinformasjon (fra Wikipedia).
– Romanifolket er et etnisk gruppe, et vandrefolk med opphav fra india. På 1300-tallet begynte romanifolket og bre seg utover Europa. De var et fremmed folk, omreisende utlendinger med et fremmed språk, mørkt utseende og merkelige skikker. De ble ofte forbundet med magiske krefter og ble raskt stemplet som farlige forbrytere og trollmenn. Fremmedfrykt utløste grusomme forfølgelser av romanifolket i hele Europa. Dette forekom blant annet jakt på romanifolk, der menn, kvinner og barn var fritt vilt, de kunne fritt skytes uten lov og dom, på lik linje med hare, kanin og hjort.
– Skepsisen til romanifolket kulminerte under den andre verdenskrig da nazistene utpekte disse og jødene som sine fiender. De skulle utslettes på rasemessig grunnlag. Totalt ble opptil 1,5 millioner myrdet i gasskamre under krigen. Etter krigen fortsatte rasediskrimineringen mot romanifolket og taterne, hvor en også i Norge tvangssteriliserte kvinner og sendte barna til institusjoner.
– En antar at romanifolket i dag er ca. 10 mill. mennesker, hvorav en brøkdel har klart beholde særegne former for kultur, språk og livsformer. Tradisjonelt sett har romanifolket livnært seg som omreisende handelsmenn, håndtverkere og musikere. De ble raskt kjent som spesialister på hestehandel, kjelefikling, fortinning, musikk og dans, spådomskunster og annen underholdingsvirksomhet. I mange land førte moderniseringen til problemer for romanifolkets tradisjonelle yrker og kompetanse, fordi det ikke lenger var et behov for deres tjenester. Det første mange inn i arbeidsløshet og fattigdom. Mange har klart å tilpasse seg, hvor hest og kjærre har blitt byttet ut med bil og campingvogn
Vi har altså å gjøre med et handelsfolk med stor reisevirksomhet og stor frihetstrang. Et folk som har utfordringer med å ta vare på sin historiske og kulturelle arv i møtet med den moderne verden. På mange måter flere likhetstrekk med andre folkegrupper, som for eksempel samene eller enkelte indianerstammer.
Utfordringen:
– Moderne eiendomskrav gjør det ikke like lett å sette opp leire. Leirene mangler gjerne moderne kloakkfasiliteter og rent vann. Forsøpling er et problem knyttet til leirene. Barna blir ofte skadelidende, både helsemessig og som analfabeter uten moderne skolegang.
– Utfordringer i forhold til personnummer, statsborgerskap, yrkesrett, skatt, moms, offentlige velferdsgoder. Lover og regler varierer over landegrenser og hvor bor egentlig et reisende folkeslag? Fattigdom og sult gir logisk nok også utslag i tigging og kriminell virksomhet.
Noen sentrale spørsmål
– Skal vi la romanifolket bringe varer og tjenester over grensene uten å betale moms og tollavgifter? Vil de ikke da automatisk bli utnyttet til førsel over grensene?
– Skal romanifolket slippe å betale skatt på handels og næringsvirksomhet? Vil de ikke da automatisk bli utnyttet til å konkurrere ut øvrig handels og næringsvirksomhet?
– Skal vi la romanifolket forholde seg til sine egne lover og regler eller de lover og regler vi har de ulike land? Vil det ikke være umulig å håndheve at ulike folkegrupper har ulike lover?
– Ønsker vi at også romanibarn skal ha den moderne skolegang, eller vil det medføre for store utfordringer i forhold til språk og ivaretakelse av romanikulturen?
OK, så langt har vi vel konkludert med at vi enten må vi tvinge romanifolket til å oppgi sin kultur, identitet og levesett (som prøvd i århundrer) – eller så må vi tilpasse det moderne samfunn på en måte som gir plass også for romanifolket og andre reisende folkeslag. Dette er vanskelige spørsmål, og løsningsforslagene er på ingen måte enkle.
Jeg oppfatter regjeringen som svært konfliktsky, spesielt i etterdønningene etter 22. juli. En tør ikke å mene noe, ihvertfall ikke å si noe og det å foreslå konkrete handlinger anses for risikabelt. Tør vi ikke lengre å ytre oss er det vanskelig å finne gode løsninger.
I Norge ser vi foreløpig bittesmå utfordringer i forhold til en problematikk som i enkelte land er nærmest uhåndterlig. Høsten 2010 kastet Frankrike 8000 romanifolk ut av landet og rev 51 sigøynerleire. Begrunnelsen var at Frankrike fører en “krig mot kriminalitet” og at romanifolket representerer et sikkerhetsproblem. I land etter land i Europa bortvises romanifolket og det blir stadig færre steder de kan oppholde seg uten problemer med stat og styresett. Norge kan fort oppleves som et fristed, ikke minst ettersom finanskrisen ikke har slått innover oss som i resten av Europa.
Jeg tror konflikten på Årvoll er starten på utfordringer vi må tørre å diskutere. Jeg håper ikke at 22.juli var et kraftig tilbakeslag for ytringsfriheten selv om den offentlige debatten tyder akkurat det. Medmenneskelighet og omsorg er mer enn bare fine velvalgte ord.
Kjærlighet er makt og avhengighet
Lærde mener at forhold handler om makt. Makt beror helt og holdent på den andres avhengighet. Et kjærlighetsforhold handler altså om makt og avhengighet. Forestillingen om gjensidighet i relasjoner reiser spørsmål om likevekt i maktforholdet. Det interessante er alle de mekanismer vi tar i bruk i vår kamp for denne likevekten. Her er noen få eksempler hentet fra en nettside som tross alt har noen gode poeng.
Martyren; Når man spiller martyrrollen og ofrer seg, ønsker man at de andre skal være takknemlige og gi ømhet og kjærlighet. Men det får man ikke på den måten, for martyren ser hele tiden sur ut, glorien har falt ned og henger i underansiktet. Martyren legger en sur, forurettet stemning over på hele familien.
Objektsforskyvere; Sur, sier den ene og kikker opp på taket med armene i kors. Hva skulle jeg være sur for?! Det er de færreste, som bare kan si: Jeg er irritert og sint, men det er ikke deg jeg er sur på. I stedet er det ofte de nærmeste det går utover, selv om surheten skyldes noe annet.
Advarsativ eller manipulativ: Konkurranse er typisk et viktig aspekt av mennlig adferd. For menn er konflikt et nødvendig middel i kampen om status. Mange menn føler at de blir kommandert og snakket ned til, hvis kvinnene ber om noe. Kvinner oppfatter typisk en konflikt som en trussel mot samhørighet, og forsøker å unngå konflikten. Uenigheten avklares kanskje gjennom manipulasjon eller intriger.
Javisst, jeg kjenner igjen alle disse mekanismene i vår hjemlige avhengighetsrelasjon. Jeg kan definitivt være både martyr, objektsforskyver, adversativ og manipulativ – og det kan sannelig også Veronica. Blir interessant å se hvorvidt vår maktkamp vil gi likevekt eller vippe oss helt ut av balanse.
Barnas Ringve
Har fortsatt ikke sett noe til Veronica, men ryktene sier hun er i dårlig form etter gårsdagen. Har ikke sett noe til kameraet mitt heller, men heldigvis har en kamera på mobilen.
BitTorrent
Når grammofonen kom ble det voldsomme reaksjoner fra underholdningsbransjen, hvor en fryktet at ingen lenger ville gå på konserter. Når filmdistribusjon gikk fra kino til hjemmene var det også stor skepsis. Så økte frykten når en kunne kopiere kassetter, videoer, disketter, cder og dvder. Til tross for dette vokste bransjen som aldri før. Større spredning og distribusjon gav motsatt effekt av det som ble hevdet og fryktet.
Så kommer det store spørsmålet, hvem bør utvikle morgendagens teknologi? Burde ikke underholdningsbransjen ha en rolle utover å løpe bak med advokater? Er bransjen mer opptatt av å leve i sus, dus og kokainrus og håpe at fornying kan stoppes?
Først kom tradisjonell fildeling, hvor en server distribuerer til andre pcer (eks. BBS’er). Så kom P2P teknologien, som tillot spredning fra en kopi til pcer (og fra pc til pc) (eks. KAZAA, Morpheus, Napster og Gnutella). Teknologien hadde noen svakheter som resulterte i BitTorrent teknologien. Den er ikke avhengig av et driftsselskap (som en kan saksøke), gjennom at den enkelte fil distribueres fra pc til pc gjennom en torrent-tracker.
I dag er BitTorrent den dominerende form for distribusjon på internett, hvor målinger viser at BitTorrent-trafikk står for 50-80 prosent av bredbåndstrafikken i Norge. Enkelte kritiserer all den ulovlige virksomheten knyttet mot teknologien heller enn å se mulighetene. Mange påstår at streaming på sikt vil overta det meste av distribusjon. Streaming betyr rett og slett at en mellomlagrer deler av en fil mens en har bruk for den. En ser også blandingsformer, hvor en streamer lyd og bilde mens en ser film eller hører musikk, samtidig som hele filmen eller musikken lastes ned i bakgrunnen.
Desto mer fraværende underholdningsindustrien er i utviklingen av teknologi og løsninger, desto mindre tror jeg betalingsviljen blir hos forbrukerne. Jeg er blant dem som bryter loven, men som samtidig har betalingsvilje den dagen det finnes like gode lovlige løsninger som dagens ulovlige. Jeg bryter loven ettersom jeg tror det er helt nødvendig for en teknologisk og brukertilpasset utvikling jeg tror på. Jeg tror underholdningsbransjen må avruses og komme på banen, og jeg tror ulovlig nedlastning er det eneste virkemiddelet som vil fungere for å oppnå dette.