Avslutning på Persaunet og i Forsvarsbygg mandag. Vemodig å forlate gode kolleger og prosesser, men nye muligheter på NTNU.
Oppstart på NTNU i dag. Spent på fortsettelsen, alt handler om å finne sin plass i matrisen. Fint kontor og gangbro-utsikt, og nå pugges navn på nye kolleger.
Ledergruppen her hos Forsvarsbygg Region Midt består av seks personer, alle bosatt i Trondheim. Det er besluttet at alle ansatte i Trondheim skal flyttes til Værnes, og etter det har over halvparten av de som skal flyttes sagt opp sine stillinger. Vi i ledergruppa er fortsatt her, og ledergruppeutvikling er nok en av flere årsaker til akkurat det.
I dag ble vi tatt ut på «blåtur» for å bli bedre kjent. Først ned for å prøve Escape rooms, denne gangen rommet «the Cure». Som team-building er det egentlig en bra aktivitet, for her må en samarbeide for å komme seg ut av rommet. Vi klarte til slutt oppgavene, selv om enkelte var i overkant uklare etter min smak. En liten spoiler er vel når det i «old post» er skrevet 3 ord, som alle kan gjøres om til tall med en passe dose kreatitivitet (som jeg manglet). Ellers en del kjente element, som magnetisk skap (for å finne nøkkel) og «not dead» fra telefonliste som gir løsningsordet alive.
Etter escaperoom var det middag før kjøretur til Stjørdal. Der var det foredraget «Fremsnakk av Anja og Gro». Fordraget var helt greit, mange selvfølgeligheter og veldig lett å si når en har lyktes. Ikke alle kan velge bort venner, si opp jobben når den ikke gir energi eller bruke verdens beste meditasjonslærere for flere daglige økter for riktig fokus. De har natrlig nok helt rett i at positivitet, omtanke og forståelse for hverandre er viktige for godt samspill. Mye handler om å spille hverandre gode nok, kanskje lettere på håndballbanen enn i en arbeidshverdag der en kanskje ikke alltid har samme mål. Fordraget får nok ikke mer enn 3/6 av meg. 
Ny Oslotur, og denne gangen fikk jeg booket 17F begge veier. Det er helt klart flyets beste sete på grunn av beinplassen.
Ellers gikk det i kurs, denne gangen UBW prosjekt, time. prosjekt og fakturering. Innrømmer at jeg misliker UBW, spesielt det som heter desktop. Forferdelig kaotisk og vanskelig satt opp, nesten like ille som Oracle. Nyttig å lære mer om system/software, men glad jeg ikke trenger å jobbe med det til daglig.
Ny dag i Oslo, med nye oppgaver og fokus. Først arbeid i forbindelse med en offentlig anskaffelse og deretter møter om styring i staten. Er nok langt igjen før arbeidet leder frem til noe konkret, men kunsten er vel å se på prosessen som selve leveransen. Fly nordover og kjøretur til Røros. Endelig helg!
I dag tenkte jeg å skrive om jobb igjen, men må vel passe på å være rund i kantene. Har nemlig x-kolleger fra NTNU, med tette relasjoner til DFØ som er innom av og til. Så bare for å ha sagt det, alt det som følger er mine høyst personlige betraktninger.
Blogg for meg handlerom å sortere tanker, og er vel så mye for egen del som for andres. Så dette blir et kjedelig innlegg for de fleste!
Fortsett å lese Kickoff jobb
Ferien er over, og jeg er i gang med mine siste 3 uker på NTNU.
Det jeg vil savne er kolleger, trygghet og fullstendig styring av egen arbeidsdag (dvs. mangel på ledelse). Mine siste fire linjeledere har uttalt høyt at er glade for å ha medarbeidere som leder seg selv. Det fungerer bra så lenge en har forutsetninger for fremdrift. Det kan være noe så enkelt som et budsjett, for å kjøpe tjenester når en ikke kommer lengre på egen hånd. Det kan også være å få prioritert andres tid/kapasitet når en står fast. Mye hos oss skal skje på tvers i matrise, da ofte uten tydelig ledelse. Lett å avgi ressurser til matrisen, men uten at disse følges opp blir det pulverisering av styring og dårlig utnyttelse av ressurser.
De siste årene har vært krevende, da vi har jobbet med fusjon og omorganisering. Det har jeg vært med på før, men en forskjell her var at ledere «forsvant» heller enn å ivareta medarbeidere. Informasjon om hva som skjedde kom via omveier, der ledere tilsynelatende hadde mindre informasjon enn andre. Med fusjon måtte flere ivaretas, og med det flere seksjoner og avdelinger.
Isberget av ignoranse er en studie av Sidnes Yoshida, som fastslår at bare 4 prosent av utfordringer er kjent i toppledelsen. Det tenker nok de fleste er feil, der benektelse er en vanlig emosjonell respons når vi hører ting vi ikke liker eller vil høre.
Prosenten er irrelevant, men poenget er at når ledelsen distanserer seg fra det som skjer blir det langt til daglig utfordringer. Det gir en apatisk holdning og den er relevant flere steder på NTNU.
Nå gjengir jeg bare fra artikler på Linkedin som jeg opplever beskriver dagens arbeidssituasjon rimelig godt. Både jeg og forfatteren skylder mye på dårlig ledelse. Det er nok en forenkling, men fungerer et lag dårlig er det enkelt å peke på treneren.
Den store utfordringen uten ledelse er at vi alle prøver å forsvare oss selv, og det gir ikke optimale forutsetninger for utvikling.
Jeg har aldri tidligere opplevd noe sted hvor så mange har vært så opptatte med å være «sykt travle». Alle har for mye å gjøre, da uavhengig av hva de faktisk gjør. Direkte festlig å se febrilsk fjerning av nettsider som VG og Facebook om en kommer brått på (gjerne hos de mest travle). Jeg er tilhenger av å sitte i åpent landskap, ikke minst for å redusere tid på unødvendig nettsurfing. Da jeg jobbet hos Xerox ble det innført logging av nettbruk, og selv om det ikke var ulovlig var det tema på medarbeidersamtaler. Innføring av logging førte til en betydelig økning i effektivitet (som naturlig nok ble målt). Forstår at det aldri kan innføres på NTNU, men tettere oppfølging ville gitt en mye bedre utnyttelse av den enkeltes tid og kapasitet.
Jeg er fullstendig klar over at NTNU har kommet langt på mange områder, og at ny arbeidsgiver også vil ha store utfordringer. Jeg håper fortsatt på at noen ledernivå fungerer, der jeg gjennom årene har oppdaget at det er vesentlig for min trivsel og bidrag. Fungerer ikke dette får jeg vel vurdere å bli en leder selv.
Dagen startet hos DFØ. De skal overta mye av systemporteføljen på NTNU, og er på jakt etter folk fra NTNU som jobber med økonomi og virksomhetsstyring. NTNU på sin side er klare på at DFØ ikke skal tilby slike tjenester, og forvirringen tiltar. Samtidig skjer det tildelinger og samtaler mellom våre eiere i departementene, offentlige dokumenter som bidrar til usikkerhet. Alle som seg om hva digitalisering og virksomhetsstyring egentlig er, og akkurat det er minst like uklart hos NTNU som hos DFØ.
Digitalisering er det store moteordet. Etter at jeg la det på Linkedin-profilen min har flere tatt kontakt. Jeg aner heller ikke hva det egentlig betyr, men det gjør heldigvis ikke så mange andre heller.
Sommeravslutning til 3 klasse på Havenget tok ettermiddagen og kvelden gikk med til planering av jord. I morgen blir det plen!
Det er rimelig bra med sosiale tiltak her på Moholt. I dag var det servering av grillmat i lunchen.
Ellers er vel status på jobb at alt handler om før eller etter DFØ. Det er nå 3-4 år til de overtar systemporteføljen, og det meste av det operative vi gjør handler faktisk om det. De lyser nå ut stillinger i stor skala, og er svært ivrige etter å få tak i NTNU-folk. Jeg har tro på min stilling på NTNU (digitalisering økonomi) etter DFØ, ettersom det må innebære en massiv rydding i systemportefølje og integrasjoner. Før DFØ er jeg heller skeptisk, der det er vanskelig å standardisere og automatisere i en særdeles uryddig portefølje. Det er årsaker til at vi har hundrevis av Excel-verktøy på siden av øvrig portefølje, og det er ikke så enkelt å få fjernet disse uten gode alternativ. Prosessene våre må vi nok se på både før og etter, i den grad det er motiverende å jobbe med.
Det store spørsmålet er hvilken side av bordet det vil være best å være på i de kommende prosesser. DFØ vil være den store og nødvendige bremsen (for å kunne levere) mens NTNU vil være kunden med både rimelige og urimelige krav. Jeg tror ikke NTNU vil bli fornøyde uansett, og den misnøyen vil nok også smitte over på den andre siden av bordet.
Kjeglekroa, quiz og kjatring. Rart hvor fort 3-4 timer går når det er god mat, drikke og hyggelig selskap. Siste buss til Buvika går 23.10 på hverdager, og det er helt greit når det er arbeidsdag i morgen.
Den tredje uka på jobb er ferdig, og uke tre er alltid den verste. Alle mulighetsrom en ser i de to første ukene lukkes, der ting fort ble vanskeligere enn en så for seg i starten.
I dag var det kurvfest hjemme hos Gunn Nancy, og det var både god mat, drikke og selskap. Vi er ikke så mange i min faggruppe, og tror faktisk det kan være litt nyttig å bli litt kjent gjennom sånne tiltak.
