Stikkordarkiv: ntnu

Grilling på jobb

Det er rimelig bra med sosiale tiltak her på Moholt. I dag var det servering av grillmat i lunchen.

Ellers er vel status på jobb at alt handler om før eller etter DFØ. Det er nå 3-4 år til de overtar systemporteføljen, og det meste av det operative vi gjør handler faktisk om det. De lyser nå ut stillinger i stor skala, og er svært ivrige etter å få tak i NTNU-folk. Jeg har tro på min stilling på NTNU (digitalisering økonomi) etter DFØ, ettersom det må innebære en massiv rydding i systemportefølje og integrasjoner. Før DFØ er jeg heller skeptisk, der det er vanskelig å standardisere og automatisere i en særdeles uryddig portefølje. Det er årsaker til at vi har hundrevis av Excel-verktøy på siden av øvrig portefølje, og det er ikke så enkelt å få fjernet disse uten gode alternativ. Prosessene våre må vi nok se på både før og etter, i den grad det er motiverende å jobbe med. 

Det store spørsmålet er hvilken side av bordet det vil være best å være på i de kommende prosesser. DFØ vil være den store og nødvendige bremsen (for å kunne levere) mens NTNU vil være kunden med både rimelige og urimelige krav. Jeg tror ikke NTNU vil bli fornøyde uansett, og den misnøyen vil nok også smitte over på den andre siden av bordet. 

Bonus i staten

Jeg fikk bonus for fusjon 2017. Rektor bevilger pengene som en takk for at administrativt ansatte har stått på i en tøff periode med fusjon, omorganisering og innsparinger. 

Jeg tar imot pengene med takk, selv om jeg må innrømme jeg trekker på smilebåndet av de som snakker om effektivisering eller innsparinger. Kunne ha skrevet mye om den saken, men bør vel kanskje bare smile og si takk.

Kurvfest med nye kollegaer

Den tredje uka på jobb er ferdig, og uke tre er alltid den verste. Alle mulighetsrom en ser i de to første ukene lukkes, der ting fort ble vanskeligere enn en så for seg i starten.

I dag var det kurvfest hjemme hos Gunn Nancy, og det var både god mat, drikke og selskap. Vi er ikke så mange i min faggruppe, og tror faktisk det kan være litt nyttig å bli litt kjent gjennom sånne tiltak.

Første uke i ny jobb

For å være ærlig, jeg hater oppstart med nye kolleger, nye rutiner og tilnærming til nye arbeidsoppgaver. Samtidig er oppstarten viktig, der valg som tas nå vil påvirke arbeidshverdagene fremover.

Kollegialt: Alle kjenner apa – apa kjenner ingen. Ble advart på forhånd om at det var utfordringer med arbeidsmiljøet, men merker lite til det. Mange har levd med frustrasjoner lenge, men opplever ikke at det er mer utbredt her enn i andre avdelinger. Er ansatte frustrerte ser de oppover, og når ledere på NTNU stort sett har fokus på relasjonsledelse basert på «god stemning» blir det hele mer krevende enn nødvendig.

Det er utvilsomt flere fagfolk her enn på NTNU hovedbygget (aka «Tåkeheimen»). Mange har overlevd en håndfull ledere, som kanskje i mindre grad vet hva den enkelte kan og faktisk utfører. Da blir ansatte også mindre synlige, og er avhengig av å lage og beskytte sitt eget område å jobbe innenfor. Det gir nok utslag i til dels ekstremt avanserte modeller og system, som gjør oss mye mer personavhengige enn nødvendig.

Arbeidsoppgaver: Jeg skal prøve å jobbe med å forbedre, forenkle og kanskje effektivisere/standardisere og digitalisere. Det helt klart behov, men utfordringen er å velge riktig fokus til rett tid.

En del forventninger er at jeg skal gå inn i fageksperters til dels avanserte system/regneark (bygd opp over mange år) og forbedre dem. Det vil kanskje redusere personavhengig sårbarhet, men utover det ligger det nok mindre gevinster her. Samtidig er dette selve driften, og fjernes ikke sårbarheter her er det et tidsspørsmål før konsekvensene blir store.

Så lenge driften går på skinner har jeg nok mer å bidra med i forhold til utviklingstiltak mot robotisering, betalingsløsninger og integrasjoner mot økonomisystem. Dette kan absolutt være morsomt å jobbe med, og kunnskaper i den retning vil bli veldig etterspurt i årene som kommer. Det vil kreve kompetanseutvikling i nye retninger, og da vil jeg bli mindre synlig i forhold til øvrig drift, kolleger og andres forventninger.  

Et tredje mulig fokus er eksternfinansiert virksomhet og digitalisering i den retning. Her er det mulig å relativt kjapt komme med løsninger mange vil finne nyttige. Her er nok avhengigheten til andre stor, og da havner jeg fort i de samme frustrasjoner jeg opplevde i forrige stilling (den store matrisen). Dette handler nok om å klare å få tilgang til ressurser som kan bidra med strukturer, teknisk infrastruktur, datavarehus, datamodeller og dataflyt.

Har fortsatt troen, men forutsetter riktig fokus til riktig tid.

Siste dag i gammel jobb

Det er mange fine ord, kake og gaver når noen slutter, og til meg var det intet unntak. Spekulerer på hvorfor en ofte tar bedre vare på de som forlater jobben enn på de en beholder. Når jeg attpåtil bare drar et par kilometer unna, og fortsatt kommer til å møte kolleger fremover blir det hele litt rart.  Hadde skrevet en takk-for-meg tale, hvor jeg pekte på en del årsaker på hvorfor jeg har valgt å si opp. Når jeg tenkte meg riktig godt om fant jeg ut at jeg neppe hadde noe igjen for å spre eder og galle, så da ble det pinlig få ord som takk. 

Jeg kommer til å savne kolleger, og håper for deres skyld at de får utviklet seg fremover. Det er en utfordring etter omorganisering når alle leter febrilsk etter plass, ansvar og rolle. Hjelper lite at ledere fortsatt har mer fokus oppover enn nedover og friheten til den enkelte nesten er ubegrenset. For egen del vil nok en overgang fra mye ord og planer til mer drift og oppfølging bli tøff. Samtidig har jeg landet på at jeg trenger å gå tilbake mot mer faglig fokus enten jeg blir på NTNU eller skal tilbake til det ordinære arbeidsliv. 

Seminar

Et par dager med seminar på Clarion Hotel & Congress. Ikke ofte vi kjører seminar med overnatting i Trondheim, men det fungerte. Blir rimelig sliten av sånn prosessuell planlegging, men mulig det må til for å komme noen vei.

Høydepunktet var nok forsøk på å bygge «lagånd» på Mystery Chambers Trondheim. I tematisk innredete rom er poenget å finne koder, løse oppgaver, vri hjernen, og kanskje viktigst av alt samarbeide, for å sammen overvinne en tidsfrist på 60 minutter. Laget mitt forsøkte å løse mysteriet i Baker Street, og det var vanskeligere enn vi trodde.

Bytte jobb?

Jeg vil påstå at NTNU har manglet viktig ledelse de siste årene, der det har vært mye fokus på fusjon, prosess og løse ord. En kan spørre seg når ledelse trengs mest, når ting går bra eller når det er mer krevende tider. Interessant å se hvordan ulike mennesker tilpasser seg oppstått usikkerhet forskjellig. En del distanserer seg og tenker at alt løser seg til slutt, mens andre går inn i et aktivt søk etter muligheter. 

I høst begynte det å spisse seg til for min del og jeg leverte fire jobbsøknader ut i det store arbeidsmarkedet. Jeg kom til intervju på tre, og fikk et konkret jobbtilbud jeg valgte å takke nei til. Trakk meg fra en prosess og utelukket nok meg selv fra den tredje. Av og til er det interessant å få en markedsvurdering av seg selv, men gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden.

Fortsett å lese Bytte jobb?