Stikkordarkiv: AP

Politikk

NRK-lisens

Legg igjen en kommentar

Jeg betaler ikke Nrk-lisens. Hvorvidt jeg har tv lar jeg stå åpent, hvor dette handler om prinsipp heller enn om mine lovbrudd.

Kommersielle kanaler har som formål å tjene penger. For å tjene penger er en avhengig av statlige tilskudd og/eller tilskudd fra andre kilder (reklame, brukerbetaling etc.). Så et vanlig motargument for lisensen er at NRK ikke trenger å være konkurransedyktige, og dermed også kan ha et tilbud til minoritetsgrupper eller å ha ulønnsomme produksjoner og tv-tilbud (for eksempel Melodi Grand Prix eller fotball VM). Noen vil beholde lisensen ettersom den finansierer mange radiokanaler, da også lokale som aldri vil overleve i et konkurransemarked. En kan ha journalister spredt i Norge og verden, og med det kunne lage mer egne nyheter enn å måtte kjøpe fra andre og større aktører.

Nord-Korea, Kina, Iran og flere andre land har statskanaler. NRK ble jo lenge kalt ARK, arbeiderpartiets rikskringkasting, blant annet pga. journalister som Per Øyvind Heradstveit som jobbet med valgsendinger i NRK men fikk honorar fra AP for å hjelpe dem å vinne valget. Før Bernander var riktig partitilhørighet nødvendig for å lede statskanalen. Fortsatt bruker NRK sine beste sendetider til å profilere sentrale politikere fra AP. NRK er avhengig av politisk støtte for å få sine inntekter. Flere partier har meldt at de ønsker å gjøre noe med NRK-lisensen, og selvsagt er disse partiene en trussel for NRK og NRK-ansatte. Det sier seg selv at en da sliter med å være upartisk.

Mitt hovedargument for å være i mot NRK-lisensen er ikke at NRK hjernevasker mange til å stemme AP, men at lisensen er konkurransevridende. Jeg er generelt i mot konkurransevridning, det vil si å gi enkelte aktører i et åpent marked særfordeler. Det er i dag krav til innholdet på kanalene, for å motta konsesjon og statsstøtte. Utfordringen er utenlandske aktører, hvor disse må tenke profitt, og kan glemme minoriteter til fordel for den store masse. Flere av de store aktørene sender samme innhold i mange land, og kan dra stordriftsfordeler i anbudsprosesser. Det ironiske er at også disse trenger konsesjon og også disse mottar statsstøtte. Samtidig er det ikke lov å stille krav til utenlanske aktører på samme måte som de som er etablerte i Norge.

Ja, jeg mener at norske aktører må få statsstøtte, da direkte fra felleskassa (staten) og under like og faste forutsetninger. Da kan en sette krav til reklamepauser og krav til innhold. Utenlandske aktører som ikke vil levere et tilbud ut fra et satt regelsett vil heller ikke få statstøtte. Så lenge en ikke knytter statsstøtte til konsesjon så vil heller ikke EØS ha like mye de skulle ha sagt om saken.

Siste argument er at TV-lisensen i dagens Norge er noe frivillig, der en lisens-selger ikke akkurat er en politimann med rannsakelsesordre som du trenger å slippe inn eller fortelle at du har tv. Har hatt noen morsomme lisensmenn på besøk, men det får jeg skrive om en annen gang 🙂

Politikk

FrP og media

Legg igjen en kommentar

Jeg må innrømme at jeg trekker på smilebåndet av hvordan media behandler FrP. Den norske pressen i dag domineres jo av A-pressen (og NRK), så slikt sett er det jo ikke noe rart at den også fremstår venstrevridd.

Norsk Arbeiderpresse var opprinnelig et selskap for å finansiere driften av arbeideravisene i Norge, i hovedsak eid av LO og Arbeiderpartiet. (Relasjonen mellom LO og Arbeiderpartiet kan være en trussel for demokratiet, men det skal det skrives mer om en annen gang). I 1990 ble selskapet  omdannet til et konsernselskap med LO og Arbeiderpartiet som største eiere. A-pressen eier helt eller delvis 50 lokal– og regionaviser samt tilhørende nettaviser og trykkeri, lokalfjernsyn og lokalradio, deriblant en aksjepost på 50 % i TV 2. NRK ble jo lenge kalt ARK, arbeiderpartiets rikskringkasting, blant annet pga. journalister som Per Øyvind Heradstveit som jobbet med valgsendinger i NRK men fikk honorar fra AP for å hjelpe dem å vinne valget.

Denne uka så leser vi først at Carl I. Hagen uttalte til VG at han ikke skjønner hvorfor over hundre politifolk skal jobbe med terrorsaken i flere måneder, og pekte på at ressursene kunne prioriteres anderledes. Han mener skyldspørsmålet er avgjort og at det er straffeutmåling som gjenstår. Dette skapte mange overskifter om hvor utrolig ufølsom og lite gjennomtenkt Hagens utspill var. Noen dager etterpå gir politiet beskjed om at de må nedprioritere grov vold, voldtekt og ran pga. at ressursene brukes på «22/7-prosjektet». Det var vel strengt tatt det Hagen advarte om, og Hagen hadde da et poeng (noe media selvsagt ikke nevner med et ord). Jeg har faktisk respekt for Carl Ivar Hagen, der han ihvertfall tør å uttale det han mener.

I tiden etter terroraksjonen tok mange politikere selvkritikk på valg av ord og uttrykk. Det interessante var at overskriftene var vinklet negativt når det var en FrP politiker som tok selvkritikk og positivt når det var en politiker fra et annet parti som gjorde det samme.  Poenget er at når jeg leser noe i media som er sagt eller gjort av en FrP politiker trekker jeg fra en del, ettersom jeg antar at journalisten setter det veldig på spissen i negativ retning. Når det er en AP-politiker som nevnes gjør jeg det motsatte, hvor jeg regner med at saken er dysset ned så mye som overhodet mulig. Jeg tror at media gjør FrP en kjempetjeneste med sin tilnærmede «hekseprosess», spesielt så lenge det er så tydelig.

Typisk bildevalg av Dagbladet.

Familie, Politikk

Jeg har gitt min stemme!

Legg igjen en kommentar

I dag er det akkurat 1 år igjen til vi planlegger å gå opp kirkegangen for å love Gud og hverandre at vi skal være trofaste i gode og onder dager, til døden skiller oss ad.

Vi var på biblioteket i dag, hvor barna fikk lese bøker og jeg fikk gitt min forhåndsstemme. APs enorme valgbudsjett og deres mektige generaler i LO, NRK og A-pressen klarte ikke å overbevise meg om at AP er det beste for Trondheim og Sør-Trøndelag. Selvfølgelig regner jeg med at de gjør et brakvalg igjen, ikke på grunn av deres politikk, men på grunn av det forferdelige som skjedde på Utøya. Jeg regner med at det snart står noen på trappa her som deler ut roser, og de har nok både sørgebånd og t-skjorter som minner alle om tragedien.

De fleste har nok glemt at Trondheim kommune har høy gjeld takket være det rødgrønne økonomiske kaos. Tror også at de fleste har glemt hvordan for eksempel Rita Ottervik og Åse Sætran like før forrige valg sa at de var mot bomring, mens de like etter valget stemte for den samme bomringen. Det eneste vi alle har ferskt i minne er hvordan blant annet AP ble hardt rammet av tragedien på Utøya. Samtidig håper jeg at folk i Trondheim klarer å skille mellom parti de føler sympati for i en vanskelig tid og det partiet de mener er best for Trondheim og Sør-Trøndelag. Godt valg!

Penger, Politikk

Gjeldskrise

Legg igjen en kommentar

Det vi ser konturene av nå er en gjeldskrise, dvs. at mange land over tid har hatt større utgifter enn inntekter (akkurat som Trondheim kommune og personer i programmet luksusfellen).  Lever en over evne i en lengre periode må en før eller senere ta konsekvensene.

USA løftet nylig sin gjeldsgrense ettersom den gamle på 14.284 milliarder dollar (ca. 78 billioner norske kroner) var for lav. USA har fortsatt stort underskudd på handelsbalansen (kjøper mer enn de selger) og all gjelden gir større offentlige utgifter enn inntekter. Det å stadig låne mer penger er jo en enkel løsning, både for privatpersoner, norske kommuner, land og stater. Ved å løfte gjeldstaket kan USA antagelig få lånt enda mye mer penger. De har hatt kredittvurderingen AAA, noe som tilsier at det har vært trygt å låne penger til USA. Trygge utlån gir utlånerne lave renter, sånn at landet USA får relativt lave rentekostnader.  Når et ratingbyrå reduserer kredittverdigheten til USA betyr det at risikoen anses som høyere, og da vil utlånere kreve mer renter.  USA har hatt gjeld over 100% av BNP også tidligere, men bortsett fra under andre verdenskrig har gjeldkurven aldri før vært brattere enn den er nå.

Har en skyhøye lån og renten begynner å øke sier det seg selv at en kan få problemer med å betjene gjelden. Da må det iverksettes tiltak for å redusere kostnadene, eller å øke inntektene. Det vil si at enten må USA kutte sine offentlige utgifter og/ eller de må innføre et økt skattenivå sånn at inntektene faktisk dekker utgiftene.

Gjennom demokratiske valg velger vi de som styrer felleskassen for oss. Så når vi velger inn mennesker som står for økonomisk vanstyre (min definisjon: Varig høyere kostnadsnivå enn inntektsnivå) er det også vi som må ta konsekvensene.  Det store spørsmålet nå er vel om mennesker i USA, Spania, Italia, Hellas, Irland etc. vil og kan betale regningen for årevis med “kjøpefest”. Klarer en ikke å betjene sin gjeld vil det få store konsekvenser, både for det enkelte land og ikke minst for verdensøkonomien. Verdensøkonomien er avhengig av en stadig flyt av penger (genererer aktivitet) og stopper flyten opp vil også hjulene i verdensøkonomien stoppe opp.