kl. 08.00 Frokost
kl. 09.00 Familiesamtaler med barneperspektiv
kl. 10.30: PAUSE
kl. 10.45 – 12.30: Barn i Rusfamilier­ tidlig intervensjon.
kl. 12.45: Nyeste viden og evidens om familier med alkoholproblemer og implikationer for praksis
kl. 14.00: LUNSJ før sykkeltur rundt i Sandefjord
kl. 17.00 Taxi til Torp, kl. 18:55 Sandefjord-Torp, 19:55 Trondheim, 21.15 Buvika

kl. 07.00 : Opp og spise frokost
kl. 09.00 : Rusavhengighet, mentalisering og omsorgskompetanse
kl. 10.15 : Alkoholproblemer i børnefamilier
kl. 11.15: Pause
kl. 11.30 – 13.00: Barn født av mødre med rusproblemer. Mor-barn samspill første leveår
kl. 13.00 Lunch
kl. 14.30: Filmen «Født med alkoholskade»
kl. 15.00: Hvor står forskningen innen FASD og andre rusrelaterte fosterskader.
kl. 16.00: PAUSE m/shopping
18.30: Teaterforestillingen Ondskapenv/Teater Ibsen.
20:00 Middag
22:00 Sovetid

Utdrag fra et av foredragene, om hvordan hjernen utvikles i svangerskapet og hvordan rusmidler endrer hjernen.
httpv://youtu.be/Ho0hcLUXh-0

Veronica begynte å pakke langt utpå natta, så hun surret rundt til 02.30 på natta (og holdt oss begge våkne). Så når klokka ringte 04.00 var det trøtte fjes som sto opp, med avgang fra Buvika kl. 05.00 og fra Værnes et par timer senere. Seminaret ble innledet med noen overordnede ord, blant annet at 10% av alle barn vokser opp med minst en forelder som er rusmisbruker. Det er ganske mange tusen barn, og i flere skoleklasser enn vi tror og tenker.

Programmet fortsatte med et foredrag om  barn og familie i turbosamfunnet.  Poenget var at stadig raskere endringer påvirker relasjoner som aldri før. Det gir nye familiesammensetninger, nye samspillmønster, nye krav til sosial kompetanse og en helt ny måte å drive helsearbeid på. Det ble stilt spørsmålstegn på hva som var normalt og hva som var sykdom. I dag kan alt medisineres, og når preparatene har tatt over blir også det som før var normalt en sykdom. Så peilet han seg inn på at lykke er noe helt annet enn før, hvor det i dag stilles andre krav. En må ha en annen form for selvdisiplin enn før, og stadig flere føler de ikke rekker til. Før var tradisjonene en guide, mens i våre dager må en velge selv.  En ny sosial grammatikk vokser frem. For 100 år siden traff en like mange mennesker gjennom et liv som et skolebarn i dag treffer på en dag. Det trygge livet generasjonene før oss hadde er byttet ut med et liv med konstant tilpasning i veldig mange ulike sosiale anledninger. Poenget med alt dette er at livet er som et formel-1 løp, hvor en beveger seg raskere med en turbo som aldri før. Utfordringen er at en kan bare ta så og så mange runder før en må inn i «pitstop», og akkurat den har enorm betydning for hvordan det går i løpet. Familien og familielivet er en «pitstop» og der har det skjedd en revolusjon de siste årene. Familien er blitt en forhandlings-relasjon heller enn at patriarken slår i bordet. Forhandlinger betyr et konfliktfylt fellesskap, hvor viljen til å inngå kompromiss er avgjørende. Kompromiss betyr at noen ikke får viljen sin, og det er frustrerende. Relasjonene kan dermed bære preg av mer spenning, og stadig flere lengter etter avkobling. «Feelgood» industrien har eksplodert og rusen kan også være tiltalende for mange. I Danmark har en funnet ut at den yrkesgruppen som er mest utbrent er jordmødre. De stiller skyhøye krav til seg selv, må yte mye men samtidig aldri nok. Konklusjonen er at det ideelle jeg kommer i konflikt med det faktiske jeg. Verden (lykkelig, kontroll over livet, fremgangsrik etc.) kommer i konflikt med normer (snill, ærlig, solidarisk etc.). Pålitelig og konsekvent kommer i konflikt med å være pragmatisk og fleksibel. Institusjonell individualisme og bytte mellom stadige arenaer gir oss også spenninger i hverdagen på en ny måte. Tror kanskje foredraget med lysark sier mer enn denne ufullstendige oppsummeringen, så legger det ut når jeg får det.

Det var også foredrag om  Barneperspektivet i rusbehandlinghvor er vi og hvor går vi?, om Barn, familier og rusproblematikk – et overordnet perspektiv og Foreldre i LAR & barn i LAR –  Hva vet vi om disse familiene fra forskning og klinikk? Nasjonale og internasjonale perspektiver. Mye interessant, men også mange ord og mye om forskning på meget tynt grunnlag. Tror jeg heller legger ut presentasjoner når vi får de til-sendt enn å dele innholdet fra foredragene.