Stikkordarkiv: barnevern

Spekulasjoner

Noah var på helsestasjonen i dag, noe som gikk veldig bra. Han er 20 kilo tung, ser og hører godt. En ting jeg la merke til var en liste på pulten til helsesøsteren med dagens avtaler. Der sto Noah øverst og lengre ned på listen var det flere kjente navn, på andre fra barnehagen. Bak de fleste sto det «skolestarter», men bak et navn sto det «henv. fra barnevernet». Det utløste jo en del tanker, hvor den aktuelle familien tilsynelatende er veldig velfungerende. Ganske skremmende hvor lite som skal til før det kan oppstå spekulasjoner og løse rykter. Mange vet ikke at vi har fosterbarn og da kan tilsvarende lister fort utløse samme type løse og gjerne negative tanker mot oss.

Uten navn
Årets planlagte avling

Hageprosjektet blir fokus til helga, hvor det er handlet inn både oljebeis, fiberduk, plast, blomsterjord og frø. Selv om pallekarmene var gratis er det ikke akkurat billig med hageprosjekt. I helga skal vi også grave opp Marianøkleblomrøtter. I fjor ble planten brukt til å lage krydderdram (som vi har i årevis), og i år skal vi benytte røttene. Disse må samles før planten blomstrer, og det skjer typisk i starten av mai. Røttene skal benyttes til te og kanskje til poser en kan ha i badevannet. Den beroligende virkningen til marianøkleblom utnyttes for eksempel ved søvnvansker, hyperaktivitet og rastløsthet 🙂

Slitsomt å være fosterhjem

Nå har vi snart vært fosterforeldre i 4 mnd., og det har vært en slitsom tid. Når barnet ble født ble det lagt til overvåking på sykehuset en stund. Etter det ble det litt oppfølging av svært mange involverte i noen uker. Vi var blant annet på helsestasjon i midt-byen (som skal ha ekspertise på problematikken) og prøvde å legge frem situasjonen. Vi fortalte for eksempel at barnet skrek mye, ofte panisk, hvorav han svarte at vi måtte gi ungen mat og trøst om det var skriking. Vi har da tross alt vært gjennom babyfasen et par ganger før også, så vi hadde ikke påpekt det vi ikke anså som unormalt. Så vi fortsatt så godt vi kunne videre, hvor legen med ekspertise tross alt hadde ment at alt var normalt.

I perioder har vi hatt skiftordning hjemme, hvor vi har sovet og passet den lille på skift. Det har vært døgn hvor barnet har skreket seg i søvn, sovet ti minutter før en ny runde. Nylig var vi på sykehuset, hos deres ekspert på problematikken. Hun mente at barnet burde ha vært på sykehuset mye lengre, kanskje helt frem til nå. Det var snakk om fulle abstinenser og en rekke medfølgende utfordringer. Videre fikk vi høre flere nye faktorer om graviditeten, ting vi ikke har hørt et ord om fra noen i hjelpeapparatet. Ganske skremmende å se hvilket ansvar de egentlig har overlatt til oss. Spennende å se hva som skjer fremover både med barnet og den øvrige situasjonen. Det er stadige drypp med informasjon, og da viktig informasjon vi burde ha fått for lenge siden. Det blir kanskje å sette det på spissen, men på en måte har «salgs» og rekrutteringsarbeidet til Bufetat vært godt, men nå hvor vi har fått plassert en baby overlates mye til oss selv. Bør det være sånn?

Ariana Sofie på sykehus

Etter henting i barnehage dro vil til Haukvatnet for å grille. Ariana virket litt slapp, hvor når hun ikke engang ville ha sjokoladekjeks forsto vi at noe var galt og dro hjemover. Etter å ha kjørt noen hundre meter hører jeg Veronica sier «Ariana – ariana – ARIANA – Tomas stopp bilen». Der satt Ariana tom i blikket, blå både på kinn, lepper og tunge. Vi fikk henne ut av bilen, la henne i stabilt sideleie og ringte 113. Først kom det tilfeldigvis en lege syklende forbi, og ikke lenge etter kom både legebil og ambulanse. Blåfargen forsvant gradvis, men med sirener og blålys ble vi kjørt til sykehuset og rett inn til full undersøkelse. Heldigvis kviknet hun gradvis til og blodprøvene sa at det kunne kanskje være en allergisk reaksjon (uten at de kunne spesifisere hva hun var allergisk mot). Skremmende!

Tiden som fosterforeldre har vært travel med løping hit og dit på dagtid og alt for lite søvn på nattestid. Vi var vel forberedt på at ungen kunne kreve en del, men apparatet rundt er nok mer utfordrende enn vi hadde sett for oss på forhånd. Barnevernet består jo av en rekke ulike kontorer, hvor det er ganske vanskelig å vite hvem som faktisk har ansvaret for hva. Bufetat kom først inn, med ansvar for å bli kjent med oss og rekruttere fosterhjem. Barne og familievernkontoret skal ta over saksbehandling og oppfølging av det praktiske. Så har vi omsorgsenheten som skal ha jevnlig kontakt i forhold til omsorgssituasjonen, for ikke å glemme helsestasjon, sykehus og leger som har ansvaret for at vi og barnet har det bra. Totalt var det 13 barnevernsdamer + sykehuspersonell som involverte seg de første 4 ukene som fosterforeldre. Biologisk mor har en del samvær, hvor det stadig er nye saksbehandlere i forhold til overvåking av samværet. En del av saksbehandlerne kommer hjem til oss, men det blir også en del løping mellom offentlige kontorer. Så at vi aldri får ro med den lille er litt frustrerende, men vi håper at det går seg til fremover.