I natt døde mormor. Mye kunne vært sagt om mormor, men jeg lar andre stå for de velvalgte ord. Neste tirsdag blir det begravelse i Sletta Kirke, og nå diskuterer vi hvorvidt barna bør bli med eller ikke.

Prøvde å ta samtalen med mine to eldste, men tror ikke de forsto at døden er normal når en blir gammel. På en måte er det greit at de får stille spørsmål, bli kjent med død, savn og sorg – samtidig som det nok også kan forvirre og skremme. Spesielt Ariana har livlig fantasi og mye mareritt, og en begravelse kan forårsake unødig angst og reaksjoner. Noen raske søk på Internett avslører at også ekspertene er uenige i saken, hvor både alder og nærheten til avdøde er viktige elementer i diskusjonen. Flere mener at en gjør barna en bjørnetjeneste ved ikke å involvere dem, da spesielt om den avdøde er en nær slektning. Fra oss blir det nok bare jeg som deltar på begravelsen, først og fremst ettersom barna aldri fikk gleden av å bli godt kjent med sin oldemor.