For en uke siden postet jeg følgende melding på facebook:
Meldingen har vært grobunn til diskusjoner. Det er fint for de som trener at de gjør det, men jeg er jo blant dem som konstant går rundt med dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør nok av det samme. Så andres treningsstatuser trigger nok heller negative følelser enn inspirasjon og treningslyst for min del. Det hender jeg trykker liker av hensyn til andre og for å være grei, men da ofte med en bismak.

Det er fint at folk er flinke, og jeg har full forståelse for at også andre ønsker å dele det når en er stolt og fornøyd med noe. Vi gjør akkurat det samme, enten vi har laget god mat, vært på familieturer eller gjort noe annet vi er tilfredse med. Hva hadde egentlig facebook vært om ikke nettopp en utløpsarena? Vi ønsker alle bekreftelser fra andre, og i bunn og grunn deler vi vel for egne behov heller enn for andres?

Jeg er selv lite aktiv på facebook, men legger jo ut hverdagstriviliteter her. Blogger absolutt mest for meg selv, men gjennom å ha noen faste lesere dekker dette også ytringsbehov. Jeg setter stor pris på tilbakemeldinger, men det er nok lettere å få bekreftelser på facebook, twitter og instagram. Tar gjerne i mot utfordringer og tema til noe å skrive om, for hverdagens trivialiteter blir kjedelige til tider 🙂