Torsdag morgen dro vi opp til Kongsvold fjellstue for et par dager med seminar.
De første overnattingsstedene på Dovrefjell ble etablert på 1100-tallet, men alle ble brent for å stoppe svenskene under den nordiske krig i 1718. I 1720 begynte gjenreisingen av fjellstua på Kongsvold, og den dag i dag er de eldste bygningene fra den tiden.
Seminaret handlet om videreutvikling, fokus, målsetting og samspill. Det er ny rektor på NTNU, noe som også vil innebære en del endringer for oss.
Mye moskus i fjellet. Må innrømme jeg har litt vel mye respekt for disse dyrene, så da ble det heller ingen nærbilder for bloggen. På et sted lå det 8-10 dyr midt i stien, så kanskje ikke så rart at turister blir skadet av Moskus hvert eneste år på Dovre.
Alt for mye folk i fjellet, så vi kom oss inn til Snøheim mye senere enn planlagt (overfylte busser). Så ble det kø-gåing oppover fjellet, men takket være kjempevær ble det en fin tur opp på 2286 meter høye Snøhetta.
Tror vi må ha 12-års jubileum i år, hvor vi har fått til en tur hvert år siden studiene i Stavanger. Jeg kjørte opp fra Buvika, og denne gangen stoppet jeg for å sjekke ut hva severdigheten Magalaupet var. Magalaupet er ikke annet enn en veldig trang kløft I Drivdalen, omtrent 100 meter lang. Det er mulig å hoppe over elva, og dybden er ukjent. Området har mange jettegryter og var i dag full av gutter i sin beste alder. De klatret opp i trærne og kastet seg ut i elva, noe som så ganske så heftig ut. Vel oppe på Kongsvoll kom Rune sørfra med toget, og vi forsøkte fiskelykken i Driva før grilling, god drikke og ikke minst politiske meningsytringer 🙂
I dag kom regnet og med det retur. På hjemveien oppsummerte Noah turen med snø, farlig bro og moskus mens Ariana oppsummerte med is, grøt og godteri (de har ulikt fokus). 2-åringen satt og sang; «mamma bruker bleie» og hadde det veldig morsomt. Vel hjemme var det lørdagsgodt, og gjett hvem som var mest glad for det 🙂
I dag gikk vi først opp til Snøhetta Viewpoint, bygget som i 2011 ble kåret til verdens flotteste. Med det samme turen startet så vi en moskus som løp over stien og etterpå kunne vi se den i kikkert fra toppen. Så ble det busstur inn til Snøheim, turistforeningens hytte ved foten av Snøhetta. I følge Noah var turens høydepunkt å finne snø midt på sommeren, men det var også stor stas å få sett flere moskuser på nært hold.
Turer, leker, grilling og masse frisk luft i godværet. Vi gikk også på en kveldstur, hvor det var veldig mange steiner i stien. Jeg sa at noen burde fjerne steinene, og Ariana svarte at det var helt umulig. Det var bare Gud som kunne klare det og han var død. Jeg tenkte å spørre mer, men fant ut det var lettere å be henne spørre bestemor 🙂
Etter å ha kjørt omtrent 20 minutter var Noah så kvalm at vi måtte stoppe. Etter ytterligere et par timer med stopp, krangling, hyling og herjing kom vi endelig frem. Vi fikk gått oss en liten tur rundt hytta og jeg fikk tatt noen kast i Driva. Det ble en del i antall, men dessverre var det bare småfisk.
