Stikkordarkiv: fosterhjem

Ukategorisert

Røros

Legg igjen en kommentar

Fosterhjemskonferanse på Røros. Anita Fevang hadde det faglige denne gangen. Hun er sosiolog og temaet var hvordan få folk til å føle seg verdsatt, både på jobb, på skolen og hjemme – og hvorfor verdsettelse er vesentlig for å få frem det beste i mennesker. For min del får foredraget 3/6, der det var mye repetisjon av selvfølgeligheter vi har hørt mange ganger før. 

Rundtur i Røros, mye god mat og mye sosialt. Fant også min ukjente tvillingbror som jobber der oppe, der flere faktisk tok feil av oss. 

Familie

Fosterhjemskonferansen 2014

Legg igjen en kommentar

I morgen skal vi på årets konferansen på Hell Rica igjen. Vi er så glade for at Marit vil ta seg av alle tre barna nok en gang, og tør ikke ikke tenke på hvor lite vi kunne være med på om det ikke var for henne. Program: FOSTERFORELDREKONFERANSE

I morgen er første tema om tilknytning som grunnlag for forståelse av et barns behov. Kanskje litt tidlig for oss, men det blir nok stadig mer relevant ettersom forståelsen om biologisk opphav øker. Paneldebatten går på «hvordan ta vare på egne barn….», absolutt en relevant problemstilling om og når fosterbarn krever særbehandling. Deretter skal Trond Haukedal holde et motivasjonsforedrag, og slikt skader neppe.

Etter det faglige er det soailt og middag, med konfransier Johan Øiestad.

 

Familie

Motivasjonssamling på Scandic Lerkendal

Legg igjen en kommentar

bp1214_Scandic_Lerkendal17Trondheim kommune, Bufetat og fosterhjemsforeningen inviterte til motivasjonssamling. God mat og sosialt samvær, før Bent Skammelsrud holdt foredrag. Han fortalte om opplevelser, veivalg, om å bryte barrierer, nedturer og oppturer, og hvordan det er å leve under et konstant prestasjonspress. Et veldig bra foredrag, og det er ihvertfall Ingen tvil om at han er tilhenger av godfot-teorien og Nils Arne Eggen. På kvelden var det middag og sosialt samvær til langt på natt, før en påspandert natt på det splitter nye Scandic Lerkendal. Hotellet er norges høyeste bygning om vi ser bort fra Oslo, og selv om utsikten var bra var det lite annet som imponerte. Rommene var små og veldig sterile, og maten var en god del hakk under forventningene. Noe spesielt med mose på veggene i resepsjonsområdet, men ellers ikke noe spesielt å nevne. Noah og Ariana besøkte mormor, Bård og Esteen mens Kaiza overnattet hos Stine og Theodor.

Familie, Politikk

Samarbeid med skole

Legg igjen en kommentar

I dag var det et først et tretimers foredrag av Ingrid Lund med tema; «Tydelige og varme fosterforeldre i samarbeid med skole når atferd utfordrer». Mye av fokuset gikk mot «de stille barna» og hvordan disse ofte blir oversett og neglisjert i den norske skolen.

Noah er jo en av de mer stille og forsiktige, og vi merker at han fortsatt har utfordringer med skolesituasjonen. I Buvika er det 40-50 førsteklassinger, stuet sammen på et klasserom. I alle klasser er det en god del bajaser som krever mye oppmerksomhet og det lille jeg har sett av lærere og ansatte på SFO er ikke særlig betryggende. Nå har vi snart foreldremøte, og jeg er spent på å høre skolens versjon. Skoletrivsel er enormt viktig for å bli den han har potensial for å bli, og jeg har allerede sett for meg linjen vi må gå om læreren bagatelliserer. Vi har jo fått høre mye om Buvika og mobbing, men når det er mye innflytting håper jeg det er endringsmuligheter.

Siste økt i det faglige programmet i dag var et intervju med en beredskapshjem mor som hadde hatt totalt 73 barn hos seg + 6 egne. Det var også intervju med en biologisk mor som hadde mistet barna sine, en gripende historie full av selvinnsikt. Julie Stokke avsluttet programmet med en del låter. Så litt egentid, der jeg spaserte til Hell mens Veronica tok seg en tur opp i 7 etasje (treningssenter) før festmiddag 🙂

I dag var Noah i avisen, hvor han var med familien Simonsen på legofestival i Lånkehallen.

Familie, Politikk

Konferanse og vannkopper

Legg igjen en kommentar

ChickenpoxSom i fjor arrangerer Bufetat fosterhjemskonferanse på Rica Hell.

Så i dag reiste Ariana til tante Stine og minstejenta til mormor for å overnatte der et par netter. Noah blir med oss til Stjørdal og skal bo hos tante Siv Inger og familien der. Barnevaktkabalen er ikke så lett, så vi er veldig glade for alle som stiller opp. Jentene gleder seg masse til å få sove borte. Noah har vannkopper og gruer seg som vanlig til å dra bort. Han er veldig hjemmekjær, og kanskje noe ekstra nå som han er dårlig. Vannkoppene er mest smittsomme 1-2 dager før og 3-4 dager etter utbrudd av hudforandringene. Han fikk blemmer på tirsdag/onsdag, og ettersom søskenbarna fra Stjørdal var på besøk forrige søndag kan de nok være smittet allerede.

Konferanseprogrammet i år er ikke like relevant som i fjor, men noen av seminarene er nok interessante. Maten på Rica er alltid et høydepunkt, og det kan jo være det også blir litt hyggelig sosialisering (et av poengene med de årlige møtepunktene). Nå er det tid for å pakke for 28 timer, hvor jeg tipper Veronica har med stor koffert som vanlig 🙂

Familie

Slitsomt å være fosterhjem

Legg igjen en kommentar

Nå har vi snart vært fosterforeldre i 4 mnd., og det har vært en slitsom tid. Når barnet ble født ble det lagt til overvåking på sykehuset en stund. Etter det ble det litt oppfølging av svært mange involverte i noen uker. Vi var blant annet på helsestasjon i midt-byen (som skal ha ekspertise på problematikken) og prøvde å legge frem situasjonen. Vi fortalte for eksempel at barnet skrek mye, ofte panisk, hvorav han svarte at vi måtte gi ungen mat og trøst om det var skriking. Vi har da tross alt vært gjennom babyfasen et par ganger før også, så vi hadde ikke påpekt det vi ikke anså som unormalt. Så vi fortsatt så godt vi kunne videre, hvor legen med ekspertise tross alt hadde ment at alt var normalt.

I perioder har vi hatt skiftordning hjemme, hvor vi har sovet og passet den lille på skift. Det har vært døgn hvor barnet har skreket seg i søvn, sovet ti minutter før en ny runde. Nylig var vi på sykehuset, hos deres ekspert på problematikken. Hun mente at barnet burde ha vært på sykehuset mye lengre, kanskje helt frem til nå. Det var snakk om fulle abstinenser og en rekke medfølgende utfordringer. Videre fikk vi høre flere nye faktorer om graviditeten, ting vi ikke har hørt et ord om fra noen i hjelpeapparatet. Ganske skremmende å se hvilket ansvar de egentlig har overlatt til oss. Spennende å se hva som skjer fremover både med barnet og den øvrige situasjonen. Det er stadige drypp med informasjon, og da viktig informasjon vi burde ha fått for lenge siden. Det blir kanskje å sette det på spissen, men på en måte har «salgs» og rekrutteringsarbeidet til Bufetat vært godt, men nå hvor vi har fått plassert en baby overlates mye til oss selv. Bør det være sånn?