Antall døde etter bomben i regjeringskvartalet og drapene på Utøya øker stadig. Den verste terrorhandlingen utført av et enkeltmenneske etter andre verdenskrig. Mennesker møtes for å bearbeide inntrykk, sorg og for å vise medfølelse for hverandre. Det arrangeres fakkeltog i by etter by, og sammen bearbeider vi sorg og viser avsky.

Jeg er skeptisk til fundamentalister, kanskje spesielt fra enkelte kristne og islamske grupperinger. Jeg er først og fremst skeptisk ettersom slike miljø ikke har rom for kritiske spørsmål og debatt. Jeg velger å tro at det er større rom for åpen diskusjon nå enn det var i tiden for korstog eller hekseprosesser. Vi vet for eksempel også at kirken anklaget mennesker for kjetteri og dømte folk til døden for å si at jorda var rund. Jeg velger å tro at gamle Sharia-lover og krigersk jihad blir stadig mindre vanlig, ved at også muslimer har rom for å stille kritiske spørsmål mot slik praksis.

Jeg forstår godt at mange er redde for å stille kritiske spørsmål ved marxisme, kommunisme og Arbeiderpartiet. At vi ikke våger å debattere norsk innvandringspolitikk eller nasjonalistiske synspunkter i frykt for å bli stemplet og latterliggjort. Spørsmålet er vel om et mer åpent samfunn, kan hindre fundamentalisme og grusomme handlinger.

Åpenhet kveler fundamentalisme.