Et fokus fortrenger et annet, hvor vi alle har et begrenset sett med ressurser. Det skjer med småbarnsforeldre, hvor barna og tidsklemma typisk fortrenger andre ting. Det samme skjer når noen blir veldig ivrige med trening, der jeg spissformulert påstår at en mister sin personlighet og egenart i samme slengen. En må  velge fokus med omhu, men ut fra hvilke kriterier?

I går begynte vi med ingress, og på dagens søndagstur ble det en konflikt mellom å bruke ressurser både på geocaching og ingress. Så da ble turen delt i to, først en tur til Svean/Brøttem og Brungmarka med geocaching før vi dro til byen for å samle portaler. Vi var ute i nesten 8 timer, og ungeleggingen gikk som en lek. I den fasen vi er nå er det vi foreldre som styrer interessene til barna, og det hjelper jo om en klarer å harmonisere barnas fokusområder med egne. Akkurat den biten vil jo bli enklere om en vet hva en ønsker å ha som fokus, og ikke minst klarer å motivere seg selv og barna i den retning. Faglitteraturen om et helhetlig menneskesyn handler om fysisk, psykisk, sosial og åndelig/kulturell helse. Et optimalt fokus burde balansere disse, men hvordan gjør en egentlig det i praksis?