Uka kommer til å bli brutal for barna, som har hatt 8 uker med utskeielser og soving på formiddagen. Veronica og jeg er for så vidt i gang, men trøtte unger blir nok også vår utfordring.
Vannet i Skaun må kokes på grunn av bakterier, så nå kokes det litervis av vann for å fylle opp vanndunk og alt av vannflasker til store og små. Ungene vasker hår og leter opp klær de skal ha på seg. Så nistepakker, for desto mer som er klart på forhånd desto mindre styr i morgen tidlig.
Veronica har arbeidshelg, så da må vi andre styre showet.
Det er meldt tropevarme, så skal vi overnatte bør det gjøres i dag. Mulig det blir for varmt og mye sur stemning før vi kommer så langt, men det skal ikke stå på planlegging.
Nå er det laget pakkeliste og handleliste, og alt ligger til rette for både padling, fiske, bading og overnatting i både telt og hengekøyer.
En tung start, der kroppen ikke fungerer. Har pådratt meg en form for forkjølelse/bronkitt etter flyturene, som glir stadig lengre ned i lungene. Litt ymse mageproblemer, hodepine og feber gjør ikke tilbakegangen til hverdagen noe enklere.
I skrivende stund sitter jeg på jobb og leter desperat etter motivasjon. Er helt alene her (alle andre har ferie) og jeg har mye jeg burde ha gjort. Ute skinner sola og hjemme er det en rastløs familie. På slike dager kjenner jeg at jeg trenger en plan, for ellers blir det ikke gjort noe som helst fornuftig i noen som helst retning. Fordelen med en plan er at en kommer på mye av det en må klargjøre for å komme i gang, og starten er alltid tyngst.