Stikkordarkiv: Krangling

Krangling, pirbad og bilhavari

I dag har det vært en møkkadag. Det er jo ingen hemmelighet at Noah og Veronica er B-mennesker, og morgenstund for dem betyr krangling. Til frokost var jeg så dum å bruke samme kniv på smøret som jeg tidligere hadde brukt på peanøttsmøret, og mulig spor av peanøtt på smør er jo nesten verdens undergang. Vi kom oss omsider til Pirbadet, og vi hadde det kjekt en stund før det også der ble krangling. På vei hjemover knakk fjæringen på bilen tvers over, og vi kom oss verken frem eller tilbake. Så da enda mer styr før Falken kom og hentet Peugeot’en og elbilen fikk fraktet oss hjem. Leser nå på nettet at dette er et vanlig problem med franske biler og spesielt Peugeot 307 at fjærene knekker. Ser også at ting som ryker gjør det gjerne i sving i lav hastighet fordi belastningen er størst da, noe som heldigvis var tilfellet også for oss.

En liten mobilkamerasnutt fra pirbadet;httpv://youtu.be/iDwNRQ_eBrE

Blåmandag

Et av de store hverdagsproblemene her i huset er at Veronica er et  B-menneske og jeg er et A-menneske. A-mennesker har sin laveste kroppstemperatur tidligere på natten enn gjennomsnittet, og de er således nesten oppe i normal temperatur når de våkner og er helt våkne nesten med en gang. B-mennesker har det laveste punktet senere, våkner kort tid deretter og er typisk litt søvndrukne de første timene. Det betyr for vår del at morgener er høytid for krangling, noe som gir en flott og irritabel start på dagen.

I dag kom jeg for sent på jobb, litt for dårlig forberedt til alle møter/gjøremål, og dagen ble et ikke som planlagt. Så er det streik og begrenset åpningstid i barnehagen, sånn at en også må dra hjem fra tidlig (og har desto mer å ta igjen i morgen). Hjemme er det etterdønninger av morgenens krangling, så Noah og jeg snek oss ut på sykkel/fisketur. I dag ble det til og med fangst og slikt hjelper på humøret. Nå sover ungene, Veronica er ute og farter og jeg sitter her i fred og ro og irriterer meg litt over dagen som har vært. Hver dag er en ny mulighet, en mulighet en bør ta vare på……

Vi krangler!

I går kjøpte vi oss hus, og i dag er det krangling som står på agendaen. Vi er nemlig litt rare jeg og samboer. Først var jeg ivrig etter å ha sett huset på finn.no, men hun var skeptisk. Så var vi på visning og hun ble ivrig, men jeg ble skeptisk. Så diskuterte vi litt frem og tilbake før vi ble enige om å legge inn et lavt bud. Så får vi tilslaget og hun blir rasende. Jeg burde jo forstått at hun egentlig ikke ville ha huset, selv om hun sa hun ville og var enig i budgiving (?). Tabben var nok turen innom til Nordbohus, sånn at vi mentalt sett var forberedt på å bygge oss hus. Ingen av oss trodde jo at vi ville få tilslaget i Buvika, så den første følelsen var vel mest sjokkpreget. Livet er muligheter, men mulighetene er nok størst om vi klarer å samarbeide om dette prosjektet.