I helga malte vi Dompap, og i dag fikk vi hengt dem opp.

Vi liker dompapen, selv om den ikke kan å synge. Dompapen har nemlig en enslig, men ren fløytetone og ikke noe mer enn det.  I gamle bøker står det om de som lærte små dompap-unger til å synge.  Metoden var å ta de små fugleungene fra reir og plassere dem i et bur i et mørkt rom. Så går det inn en fløytespiller og spiller noen enkle toner om og om igjen. Når dompapungene har hørt dette lenge nok blir fugleburet flyttet fra det mørke rommet og inn i et lysere hvor sola skinner inn. Gleden over å oppleve solskinnet og «våren» skal da etter sigende få de små dompapungene til å sette i å synge de tonene de har lært.